Lørdag 25. februar 2017
Tidlig ute: Netflix sikret seg de internasjonale rettighetene til «Lilyhammer» allerede i 2012. Nå satser flere strømmegiganter på å produsere nordisk drama. FOTO: NETFLIX
Strømmetjenestene kniver om kunder i Skandinavia med nye storsatsinger på nordisk drama:
Kamp om nordiske seere
Undersak

Terje Gaustad

– Minner om kampen om sport

Terje Gaustad, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, synes ikke det er overraskende at strømmetjenestene vil tilby mer nordisk innhold.

– Vi ser litt av det samme som da vi fikk kommersielle tv-kanaler i Norge. Mange tenkte i forkant at vi ville få en overflod av amerikanske tv-serier og underholdning, men kanalene fant raskt ut at for å få seertallene man ønsket var man nødt til å tilby lokalt innhold. Derfor har vi også en enorm tv-produksjon i Norge i forhold til folketallet, sier han.

– Hva tenker du om at Viaplay vil lage 50 nordiske serier fram til 2020?

– Det er en stor satsing. Viaplay er, i likhet med andre strømmetjenester, en forholdsvis ny tjeneste og føler antakelig at de må satse stort for å etablere seg i markedet. På grunn av stordriftsfordeler er det viktig å bygge opp en god base med kunder. Sånn sett kan det minne om det vi har sett i mange år i kampen om attraktive sportsrettigheter.

Han tror strømmetjenestene satser på tv-drama fordi seriene knytter seerne til tjenesten på en annen måte enn filmer.

– Hvordan tror du kampen mellom strømmetjenestene kommer til å gå?

– Det skal jeg ikke spå. Men generelt tjener man veldig mye på å være størst. Man må forvente at vi får få og store aktører, ikke mange små.

Han tror at seerne uansett vil vinne på konkurransen.

– Den økte konkurransen setter stadig terskelen for kvalitet høyere. Det blir også mulig å bygge opp flere talenter innen innholdsproduksjon. På lengre sikt kan effekten bli motsatt, dersom vi ender opp med for få og dominerende aktører.

Drama: Viaplay har vært med på å finansiere «Okkupert 2», som kommer til høsten. FOTO: VIAPLAY
Strømmetjenesten Viaplay skal produsere 50 nordiske serier fram til 2020 – og møter konkurranse fra HBO Nordic og Netflix.

film

Serieglade skandinavere har trolig mye å glede seg til i årene som kommer. I dag er det langt mellom de nordiske tv-seriene på strømmetjenester som Viaplay, HBO Nordic og Netflix, men nå gjør aktørene seg klare for å satse.

Viaplay skal produsere 50 nordiske serier fram til 2020. Så langt har strømmetjenesten blant annet sikret seg «Svartsjøen», «Elven» og «Okkupert 2», i tillegg til svenske «Swedish dicks».

«Vi ser fram til å bli ledende i Norden på å finne, fortelle og formidle sterke og engasjerende historier som ofte inkluderer lokale talenter», skriver Jonas Karlén, administrerende direktør i Viaplay, i en e-post.

Til Berlingske Tidende sa Viaplays innholds­direktør Jakob Mejlhede denne uka at ambisjonen er å bli ledende i Norden på nordisk drama i løpet av tre år.

Samtidig har HBO Nordic planer om å produsere to til tre skandinaviske serier i året, mens Netflix kommer med storsatsingen «The Rain» i 2018 – den første skandinaviske originalserien som får premiere i alle Netflix-områder. Fra før har tjenesten sikret seg de internasjonale rettighetene til «Lilyhammer».

Nettgiganten Amazon skal ifølge Berlingske Tidende også satse på nordisk innhold, i strømmetjenesten Prime Video som nylig ble lansert i Norge.

Fakta

Strømming i Norge:

• 41 prosent nordmenn abonnerer på minst én strømmetjeneste for tv og film, ifølge TNS Gallup.

• 34 prosent har Netflix-abonnement, mens 7 prosent betaler for HBO Nordic og 7 prosent for Viaplay.

• De største abonnementstjenestene i Norge tilbyr lite norsk film, skrev Klassekampen for et år siden.

• Nå satser Viaplay, HBO tv-serier.

Jonas Karlén i Viaplay har stor tro på seriene som er planlagt:

«Vi vet at de kommer til å engasjere våre nordiske kunder, men også at de har potensial til å gjøre suksess på et internasjonalt plan.»

Leter etter topptalenter

I august i fjor ansatte HBO Nordic Hanne Palmquist som såkalt commissioning editor for originalt innhold. Hun har tidligere vært direktør i Nordisk Film & TV Fond og spillefilmkonsulent ved Det danske filminstitutt.

Palmquist skal finne nye dramaserier fra Norge, Sverige og Danmark, som HBO Nordic skal utvikle i samarbeid med lokale produksjonsselskaper. Hun håper at hun kan si hva den første tittelen blir til sommeren.

– Vi har et ønske om å jobbe med topptalentene i Skandinavia for å skape tv-drama av høy kvalitet, men også å finne unge og lovende talenter. Vi leter etter titler som skiller seg fra det publikum kjenner allerede og som redefinerer våre forventninger om hva tv-drama er, sier hun.

– Større konkurranse

Dramakonsulenten ser etter både sterkt drama og humorserier.

– For oss er det utrolig viktig at en skandinavisk serie skal være inntil beinet lokal, ikke «semiengelsk». Jeg tror at vi i Norden er best til å fortelle historier om hvem vi er.

Palmquist frykter ikke konkurransen fra Viaplay eller andre strømmetjenester, men synes det er positivt at det har åpnet seg mange muligheter for skandinaviske serieskapere til å lage tv-drama.

– Det er større konkurranse om det beste talentet nå, det tror jeg vi alle opplever. Enten det er Viaplay, NRK, TV 2, SVT eller Danmarks Radio, har vi alle felles interesse av og ansvar for å sikre at det kommer nytt talent inn i bransjen. Man kan også håpe at de mange talentene som reiser fra Skandinavia til USA ser at det er enda bedre muligheter nå for å komme hjem igjen og arbeide her, sier hun.

– Kan konkurransen om seriene bli for stor?

– Det er et godt spørsmål om det blir for mange serier, og om det dermed skapes en dramaboble – det blir diskutert både i Norden og internasjonalt. Men så lenge det er publikum, talent og økonomiske midler i bransjen, er det kanskje ikke for mye innhold. Hvis man ser på filmfeltet er det uendelig mange titler på markedet, og det lever vi fint nok med.

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. februar 2017 kl. 08.35
Torsdag 14. desember 2017
Musikkbransjen tjener stadig mer på konsertvirksomhet. Men det betyr ikke nødvendigvis at artistene sitter igjen med mer penger, advarer artistorganisasjonen GramArt.
Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk