Klassekampen.no
Torsdag 23. februar 2017
Det internasjonale handelskammeret har nå fått status som FN-observatør. Det styrker kapitalmakten.
Business eller borgere?

Kronikk Torild Skard

Under FNs generalforsamling før jul ble det fattet vedtak som styrker kapitalens makt og øker ubalansen i global politikk mellom business og borgerne.

Tendensene har vært tydelige lenge. Det som nå skjedde, var at det ble fattet et enestående og historisk vedtak ved at det internasjonale handelskammer ICC fikk status som observatør i FN. Det er første gang en businessorganisasjon har oppnådd dette. Observatører i FN er vanligvis land som ikke er medlemmer, slik som Vatikanet og staten Palestina, og mellomstatlige organisasjoner, slik som OECD og Den afrikanske union. Fagforeninger og sivilsamfunns organisasjoner får ikke slik status.

Forslaget om å gjøre ICC til observatør ble fremmet av Frankrike med støtte av 23 medlemsland, hvorav Danmark og Finland fra Norden, men ikke Norge. Det ble godkjent uten avstemning. Norge gikk altså heller ikke imot. Den franske representanten begrunnet forslaget med at den private sektor kan tilføre nøkkelressurser (som kunnskap og ekspertise, tilgang og utbredelse) til FNs arbeid, noe som kan være avgjørende for å fremme FNs mål og styrke fred og velstand gjennom verdens handel.

Med 6,5 millioner medlemsselskap i mer enn 130 land er ICC den største business-organisasjonen i verden. Den omfatter særlig selskaper som driver med internasjonal forretningsvirksomhet. Som observatør i FN får organisasjonen en direkte stemme i FNs beslutningsprosesser. ICC har ikke stemmerett, men får tilgang til møter og dokumenter.

Under behandlingen av saka ble det understreket at vedtaket ikke skulle skape presedens eller endre betingelsene for å oppnå status som observatør. Uansett bidrar beslutningen til å svekke FNs opprinnelige mandat: å hindre krig, styrke menneskerettighetene og folkeretten og fremme sosialt framskritt og bedre levekår under større frihet for folkene i de forente nasjoner.

Mange sivilsamfunns-organisasjoner har også kritisert ICC, fordi standpunkter og politikk har vært i grunnleggende motsetning til sosiale og miljømessige krav og menneskerettighetene. FN hadde i sin tid en egen enhet som tok for seg de multinasjonale selskapene. Mange mente det var viktig at FN fulgte med og vurderte styringen av den internasjonale økonomien. Men enheten ble lagt ned under generalsekretær Kofi Annan, som i stedet etablerte et samarbeid med de internasjonale korporasjonene.

Siden har business-interessene fått stadig større plass i FNs virksomhet. Nylig kom en studie av den private finansieringen og innflytelsen av økonomiske interesser i FN. Barbara Adams og Jens Martens har skrevet «Fit for Whose Purpose?» (Egnet for hvem sine formål?) på globalpolicy.org, der de analyserer forholdet mellom offentlig og privat ansvar i verdensorganisasjonen og innvirkningen på oppfølgingen av internasjonale standarder og normer i dagens virkelighet. Studien belyser hvordan private selskaper og korporative veldedige organisasjoner i økende grad betaler for å boltre seg innenfor FNs rammer.

Verdens nasjoner har blitt enige om bærekraftsmål som skal lede oss bort fra ubalanserte forbruks- og produksjonsmønster, gapende ulikheter og ødeleggelse av kloden. Målene er utformet gjennom grundige mellomstatlige forhandlinger, men vil retorikken bli gjort om til praksis hvis innsatsen skal basere seg på private korporasjoner og fond som selv er blant dem som presser fram en uholdbar utvikling?

I løpet av de siste tiårene har verdens regjeringer i stadig større grad øremerket midlene for utviklingsformål. Dermed tvinger de FN-organisasjonene til å legge vekt på de ulike givernes ønsker i stedet for å satse på målrettete og strategisk viktige tiltak. Samtidig har de generelle eller ikke øremerkete bidragene til FN stupt fra nesten halvparten av ressursene på 1990-tallet til bare en firedel i dag. For å dekke hele verdens befolkning disponerer FN totalt ikke mer enn omtrent halve budsjettet for en by som New York.

Mange FN-organisasjoner har skaffet seg nye finansieringskilder, ofte i privat sektor. Disse bidragene har skutt dramatisk i været, med negative følger. Business-interesser påvirker det politiske ordskiftet i større grad, den globale styringen blir oppsplittet, det representative demokratiet svekkes, finansieringen blir uforutsigbar, FN-mandater undermineres og ansvaret smuldres opp.

For å få en bærekraftig og demokratisk utvikling må FN-systemet styrkes. Beskyttelse av borgernes rettigheter og den kollektive offentlige interesse må stå i sentrum sammen med bevaring av jordkloden. De generelle bidragene til FN må økes vesentlig og organisasjonens samarbeid med privat sektor må styres.

Bare da kan verden bli satt på sporet av en høyst nødvendig omlegging.

toriskar@online.no

Artikkelen er oppdatert: 31. mars 2017 kl. 13.24

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk