Fredag 17. februar 2017
Alarmisme?

• Politiske analyser er ikke bare analyser. Ofte har de også et aktivistisk tilsnitt. Vi husker Marx’ maksime: «Filosofene har kun fortolket verden forskjellig; hva det kommer an på er å forandre den». Men det er ikke bare marxister som utfordrer skillet mellom det deskriptive og det preskriptive. Det ser vi ikke minst i analysene av Donald Trump, som ifølge stats­viter Øyvind Østerud preges av tverrpolitisk «alarmisme»: Når kommentatorene overgår hverandre i negative karakteristikker av den nye presidenten, bidrar de ikke egentlig til innsikt i Trumps prosjekt. Først og fremst tjener overdrivelsene til å bekrefte avsenderens moral og tilhørighet, uttalte Østerud til Klassekampen i går.

• Her har professoren et poeng. Men i tillegg bør ukvemsordene mot Trump forstås som performative utsagn. De er talehandlinger som for manges del erstatter praktisk handling. Dette gjelder særlig for alle oss som bor utenfor USA og som ikke har mulighet til å marsjere mot Washington eller engasjere oss i amerikansk partipolitikk. Vi skrur til retorikken i stedet – som om selve diagnosen, bare den er alvorlig nok, oppsiktsvekkende nok, har kraft til å skylle Trump og hans stab ut av Det hvite hus. Dét er selvsagt en feiltakelse, men en tilgivelig sådan, og først og fremst et uttrykk for avmakt.

• Når dette er sagt, kan også anti-alarmismen tendere mot retorisk eksess. Anne Knudsen, nyss avgått redaktør i Weekendavisen, har beskyldt europeiske Trump-kritikere for å ville «avlive demokratiet»: «Demokratiet går ut på at det også kan bli valgt noen man ikke bryr seg om», belærte hun avisas lesere i forrige uke. Men dette blir en over­drivelse den andre veien: Tross alt er det få som påstår at Donald Trump er en potensiell diktator, og enda færre – om noen – har tatt til orde for å styrte ham. Så langt har det meste av kritikken mot Trump vært saklig og relativt edruelig. Vi må styre unna alarmismen, men det er også nødvendig å sette grenser for en overivrig «normalisering» av Trump og hans virke. I en tid hvor politikken stadig tar brå kast, bør analysene våre være nøkterne og besindige.

Onsdag 20. september 2017
• Tyskland går til valg førstkommende søndag. Ifølge meningsmålingene ligger Angela Merkel an til å få nok en periode som forbundskansler. Hennes parti, CDU, ligger an til å få rundt 36 prosent av stemmene sammen med søsterpartiet i Bayern,...
Tirsdag 19. september 2017
«Cui bono?», «Hvem er dette godt for?», er et uttrykk som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv bak en forbrytelse eller at den skyldige er en annen enn vi tror. Vanligvis brukes uttrykket for å si at den...
Mandag 18. september 2017
• Statistisk sentralbyrås nøkkeltall om likestilling viser at menn i snitt har 50 prosent høyere bruttoinntekt enn kvinner. Nesten to av tre ledere er menn, og mer enn tre av fem kommunestyrerepresentanter er menn. 70 prosent av de ansatte i...
Lørdag 16. september 2017
• Marianne Jelved (74), mangeårig statsråd og leder for Radikale Venstre i Danmark, ble i forrige uke feiret for sitt 30-årige virke i det danske Folketinget. I anledning jubileet ble hun intervjuet av Information som spurte henne om hvilke...
Fredag 15. september 2017
• Klassekampen har sett det som en viktig oppgave å gi støtte og drahjelp til andre motstemmer i norsk presse. Vi har for eksempel lenge hatt Le Monde diplomatique som innstikk i avisa en gang i måneden. LMD gir unikt innblikk i deler av...
Torsdag 14. september 2017
• Det britiske underhuset har denne uka sagt ja til at 12.000 EU-lover gjøres til britisk lov når Storbritannia går ut av EU. «EU Withdrawal Bill» gjør at ingen verken i fagbevegelsen, nærings­livet eller andre steder trenger å være urolige...
Onsdag 13. september 2017
• Alle partiene som støttet Høyre-Frp-regjeringen, gikk tilbake ved dette valget, mens alle de rødgrønne partiene gikk fram – med unntak av Ap. I deler av landet har dette vært et gedigent protestvalg mot regjeringens...
Tirsdag 12. september 2017
I den eneste tv-debatten mellom hovedrivalene Martin Schulz og Angela Merkel i den tyske valgkampen var utenrikspolitikken en hovedsak. Slik har det definitivt ikke vært her hjemme. Atomvåpenopprustning, Nato, EU, EØS,...
Mandag 11. september 2017
• Kommentatorer i mange av de største riksdekkende mediene har banket inn i det uendelige at det ikke er noen forskjell på regjeringsalternativene: rødgrønt eller Høyre/Frp. Men når støvet har lagt seg etter en oppkavet valgkamp, stiger...
Lørdag 9. september 2017
• Valg og valgkamper er demokratiets høytidsstund, sies det. Det er riktig, selv om man kan fortvile over alle sakene som det ikke snakkes om. Også denne gangen. Valgkamper er unntakstilstander, der alt som før var av konflikt og enighet,...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk