Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Naturmangfoldsloven er ikke nok for å beskytte villaksbestanden. Vil vi verne den, bør vi ty til Grunnloven § 112.

En grunnlov for villaksen

Med andre ordGeorg Fr. Rieber-Mohn16. februar 2017

En fisk på land: Sportsfiskernes adgang til å fiske laks i elver og sjøer har blitt innsnevret de senere år. Men i stedet for å øke, er villaksbetanden mer enn halvert, skriver Georg Fr. Rieber-Mohn. illustrasjon: Alexander Francis Lydon (1836–1917)

I løpet av de siste 30 årene er adgangen til å fiske laks kraftig innsnevret både i elv og sjø, med forbud mot fiske, kortere fisketid, redskapsbegrensninger og en sterk økning i «fang og slipp» som metode i sportsfisket. Beskatningen – fortrinnsvis i sjølaksefisket – er derfor også nærmest halvert i denne perioden. Da skulle vi vente at bestandene av villaks økte eller i det minste var stabile. Men nei, det totale innsiget av laks til norskekysten er i samme periode mer enn halvert!

De upålitelige svarene

VitenMetodeBjørn Vassnes16. februar 2017

Svar ærlig: Vi har en tendens til å overdrive eller nedtone egen adferd avhengig av hva vi tror er «riktig», skriver Bjørn Vassnes. foto: Fellowship of the Rich/Flickr

Spørreundersøkelser er en billig måte å skape overskrifter på – men vi kan ikke stole på dem.

Det er lenge siden det ble avslørt at Margaret Mead ble lurt trill rundt av informantene sine om sexlivet på Samoa, og antropologiens nestorer Levi-Strauss og Geertz advarte mot å stole på informantene. Det er også en stund siden psykologer viste hvordan vi ubevisst lurer oss selv og andre. «Det er ofte et vidt gap mellom hvordan folk sier de oppfører seg og hvordan de faktisk oppfører seg,» skriver økonomen Steven D. Levitt.

Med ett grep kan vi øke rekrutteringen til realfagene, bedre allmennkunnskapen og redde demokratiet vårt.

Hva kan vi lære av Einstein?

VitenKommentarBjørn Vassnes16. februar 2017

Hei, utdanningsminister! Vil vi øke norske skoleelevers faglige prestasjoner, bør vitenskapshistorie inn i skolen som et eget fag, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Marthe Amanda Vannebo

Geologen Per Ane Bjørkum viser at vi trenger vitenskapshistorie for å forstå vår verden og tenke nytt.

Etter hvert som førerløse biler og roboter gjør sitt inntog, blir ett spørsmål stadig mer aktuelt: Hva er den viktigste forskjellen mellom menneskehjerner og datahjerner? Er det noen viktig evne vi har, som ikke datahjerner har? Og som vi ikke kan klare oss uten?