Torsdag 16. februar 2017
TRUMPS MANN: USAs forsvarsminister James Mattis (t.v.) møter sin delegasjon før forsvarsministermøtet i Nato i Brussel onsdag. FOTO: Virginia Mayo, AFP/NTB scanpix
• Nato-landene vil holde USA til sine forpliktelser • Flere land har økt militærbudsjettene
Mattis roer nervene i Nato
Nikki Haley
Rex Tillerson
MØTE: Nato-landene håper at USAs forsvarsminister James Mattis, med bakgrunn i Nato, vil gi dem de forsikringene som president Donald Trump har sådd tvil om.

Nato

Natos forsvarsministre forventet å møte fagmilitær ekspertise på øverste hylle i sine første møter med USAs nye forsvarsminister, pensjonert general i US Marine Corps, James Norman Mattis, med tilnavnet «Mad Dog».

Mattis er en meget belest toppoffiser med kamperfaring, blant annet fra Irak i to omganger og Afghanistan. Han var sjef for Marineekspedisjonskorpset og Joint Forces Command fra november 2007 og øverstkommanderende for USAs sentralkommando fra august 2010 til mars 2013.

Han har også militærorganisatorisk erfaring som Natos Allied Commander Transformation fra november 2007 til september 2009.

Mattis har ry på seg for å ha orden på tellekantene og dermed være i stand til å vurdere Nato-landenes militære behov og mangler som utgjør den uoffisielle dagsordenen på Nato-møtet i Brussel: andre Nato-lands økte militærbudsjetter og militære anskaffelser, i utbytte mot USAs forsikringer om at Nato fortsatt er relevant og at Washington står ved sine artikkel 5-forpliktelser, den såkalte musketereden om kollektivt forsvar.

Fakta

Natos budsjetter:

• USA har lenge krevd at Nato-landene oppfyller kravet om at minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til militærbudsjettet innen 2024.

• Nato hevder fem land oppfyller kravet. Norge står oppført med 1,6 prosent, med et «underskudd» på 13 milliarder kroner.

• International Institute of Strategic Studies i London hevder bare to land når målet: Hellas (2,4 prosent) og Estland (2,2 prosent). Om alle Nato-land hadde oppfylt BNP-målet, ville det ha tilsvart militær­budsjettene til Storbritannia og Tyskland.

• USAs president Donald Trump har varslet en storstilt opprustning av budsjettet.

From Russia with …

Russlands president Vladimir Putin er fortsatt «den hemmelige tsaren» i kabalen, der Trumps positive omtale av Putin og ditto uttalelser om at Nato er «foreldet» har skapt uro.

Uttalelsene om Putin bærer fortsatt mer preg av Trumps selvgodhet og honninguttalelser over å ha blitt favorisert av Moskva som president, enn av reell politikk.

USA er for tida spilt utover sidelinjen av Russland i Syria, og Trump-administrasjonen vil få sin første test under Genève-forhandlingene mandag.

Nylig forsikret USAs nye FN-ambassadør Nikki Haley at sanksjonene mot Russland består inntil Moskva gir Krim-halvøya til Ukraina. Det vil aldri skje, stadfestet utenriksdepartementet i Moskva i går – dagen etter at Trump-administrasjonen anklaget Russland for brudd på Intermediate-range Nuclear Forces-avtalen (INF) fra 1987 ved hemmelig å utplassere SSC-8 kryssermissiler, slik avisa The New York Times har rapportert om.

Anklagene går tilbake til våpenkontrollrapporten til utenriksdepartementet i juli 2014 om brudd på INF-forskriftene om bakkebaserte kryssermissiler (CLCM) med rekkevidde 500 til 5500 kilometer.

Den gangen avviste Russland det som «megafondiplomati», ifølge Reuters.

Natos ekspansjon

Amerikanske diplomater gikk i høygir umiddelbart etter at Trump var valgt for å sikre avtaler som holder amerikanske soldater stasjonert i Europa. Dokumenter fra forsvarsdepartementet i Vilnius viser at det ble inngått en avtale om amerikanske soldater i Litauen bare få dager før innsettelsen. Dette skulle låse Trump til Natos strategi mot Russland i Polen og Baltikum, hvor Norge spiller en aktiv rolle sammen med Storbritannia.

Generalløytnant Ben Hodges, USAs øverstkommanderende i Europa, uttalte at det «viser langsiktige forpliktelser» da han tok imot amerikanske styrker på basen i Zagan i Polen, på grensa til Tyskland, hvorfra de blir spredt utover Natos østområder.

Putin gjentok i slutten av november at Russland vil treffe mottiltak mot Natos ekspansjon, ifølge det russiske nyhetsbyrået RIA.

– Hvorfor reagerer vi så emosjonelt på Natos ekspansjon? Vi er uroet over Natos beslutninger, understreket Putin samme dag som lederen for forsvarskomiteen i overhuset i statsdumaen i Moskva, Viktor Ozerov, meddelte at Russland vil utstasjonere rakettsystemet S-400 og Iskander-raketter i østersjøenklaven Kaliningrad som svar på oppbyggingen av USAs rakettsystem i Europa.

Iskander-rakettene har rekkevidde på 500 kilometer. Nato-hovedkvarteret i Brussel tror utplasseringen er på permanent basis.

Russland har flyttet to korvetter med langdistanseraketter av typen Kalibr som kan bestykkes med atomvåpen, fra Svartehavet til marinebasen Baltijsk i Kaliningrad. Kalibr har rekkevidde på 3600 kilometer.

I forrige uke utpekte den russiske utenriksveteranen Aleksandr Botsan-Khartsjenko Romania til «utpost for Nato». Landet huser Natos rakettsystem, som ble operativt på flybasen i Deveselu, 180 kilometer sørvest for hovedstaden Bucuresti, i mai.

Natos fut

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har siden han tiltrådte 1. oktober 2014, opptrådt som USAs pengeinnkrever overfor kravet om at Nato-landene må betale mer av utgiftene og modernisere militæret i henhold til Natos oppgraderte standarder.

Kravet har blitt forsterket av Trump, men nye Nato-tall har kommet ham i forkjøp. Europa-Nato og Canada økte militærbudsjettene med 3,8 prosent i fjor, eller om lag ti milliarder dollar, etter at de mangeårige kuttene ble stanset i 2015, ifølge Natos egne tall.

Under streken

– Pengebruken har vært hovedtema i mine to telefonsamtaler med president Trump. Han har gitt sterkt uttrykk for støtte til Nato og det transatlantiske båndet, sa Stoltenberg til NTB tirsdag selv om usikkerheten hvilte tungt over møtet i forkant.

Natos mål er at medlemmene kommer opp på 2 prosent av BNP til militæret innen 2024. Mens Nato mener fem land har oppnådd målet, mener International Institute for Strategic Studies (IISS) i London at det kun dreier seg om to: gjeldsslaven Hellas med 2,4 prosent og Estland med 2,2 prosent. Det går fram av IISS-rapporten som ble lagt fram tirsdag.

Det er særlig Tyskland som angivelig henger etter, med «underskudd» på 265 milliarder kroner.

Storbritannia mener at IISS tar feil når de påstår at Londons bidrag er 1,98 prosent av BNP, mens Natos tall viser 2,21 prosent.

Tankesmia går ikke god for Natos beregningsgrunnlag.

Reset?

Nato-møtet kommer i forkant av den årlige sikkerhetskonferansen i München i slutten av måneden. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har planlagt sitt første møte utenriksminister Rex Tillerson på sidelinja utenriksministermøtet i G20 i Tyskland.

Idet Klassekampen gikk i trykken forsikret Mattis at Nato er «fortsatt en grunnstein for USA og for hele det transatlantiske fellesskapet, sammenknyttet som vi er».

peterm@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.
Tirsdag 8. august 2017
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.
Mandag 7. august 2017
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk