Torsdag 16. februar 2017
TRUMPS MANN: USAs forsvarsminister James Mattis (t.v.) møter sin delegasjon før forsvarsministermøtet i Nato i Brussel onsdag. FOTO: Virginia Mayo, AFP/NTB scanpix
• Nato-landene vil holde USA til sine forpliktelser • Flere land har økt militærbudsjettene
Mattis roer nervene i Nato
Nikki Haley
Rex Tillerson
MØTE: Nato-landene håper at USAs forsvarsminister James Mattis, med bakgrunn i Nato, vil gi dem de forsikringene som president Donald Trump har sådd tvil om.

Nato

Natos forsvarsministre forventet å møte fagmilitær ekspertise på øverste hylle i sine første møter med USAs nye forsvarsminister, pensjonert general i US Marine Corps, James Norman Mattis, med tilnavnet «Mad Dog».

Mattis er en meget belest toppoffiser med kamperfaring, blant annet fra Irak i to omganger og Afghanistan. Han var sjef for Marineekspedisjonskorpset og Joint Forces Command fra november 2007 og øverstkommanderende for USAs sentralkommando fra august 2010 til mars 2013.

Han har også militærorganisatorisk erfaring som Natos Allied Commander Transformation fra november 2007 til september 2009.

Mattis har ry på seg for å ha orden på tellekantene og dermed være i stand til å vurdere Nato-landenes militære behov og mangler som utgjør den uoffisielle dagsordenen på Nato-møtet i Brussel: andre Nato-lands økte militærbudsjetter og militære anskaffelser, i utbytte mot USAs forsikringer om at Nato fortsatt er relevant og at Washington står ved sine artikkel 5-forpliktelser, den såkalte musketereden om kollektivt forsvar.

Fakta

Natos budsjetter:

• USA har lenge krevd at Nato-landene oppfyller kravet om at minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til militærbudsjettet innen 2024.

• Nato hevder fem land oppfyller kravet. Norge står oppført med 1,6 prosent, med et «underskudd» på 13 milliarder kroner.

• International Institute of Strategic Studies i London hevder bare to land når målet: Hellas (2,4 prosent) og Estland (2,2 prosent). Om alle Nato-land hadde oppfylt BNP-målet, ville det ha tilsvart militær­budsjettene til Storbritannia og Tyskland.

• USAs president Donald Trump har varslet en storstilt opprustning av budsjettet.

From Russia with …

Russlands president Vladimir Putin er fortsatt «den hemmelige tsaren» i kabalen, der Trumps positive omtale av Putin og ditto uttalelser om at Nato er «foreldet» har skapt uro.

Uttalelsene om Putin bærer fortsatt mer preg av Trumps selvgodhet og honninguttalelser over å ha blitt favorisert av Moskva som president, enn av reell politikk.

USA er for tida spilt utover sidelinjen av Russland i Syria, og Trump-administrasjonen vil få sin første test under Genève-forhandlingene mandag.

Nylig forsikret USAs nye FN-ambassadør Nikki Haley at sanksjonene mot Russland består inntil Moskva gir Krim-halvøya til Ukraina. Det vil aldri skje, stadfestet utenriksdepartementet i Moskva i går – dagen etter at Trump-administrasjonen anklaget Russland for brudd på Intermediate-range Nuclear Forces-avtalen (INF) fra 1987 ved hemmelig å utplassere SSC-8 kryssermissiler, slik avisa The New York Times har rapportert om.

Anklagene går tilbake til våpenkontrollrapporten til utenriksdepartementet i juli 2014 om brudd på INF-forskriftene om bakkebaserte kryssermissiler (CLCM) med rekkevidde 500 til 5500 kilometer.

Den gangen avviste Russland det som «megafondiplomati», ifølge Reuters.

Natos ekspansjon

Amerikanske diplomater gikk i høygir umiddelbart etter at Trump var valgt for å sikre avtaler som holder amerikanske soldater stasjonert i Europa. Dokumenter fra forsvarsdepartementet i Vilnius viser at det ble inngått en avtale om amerikanske soldater i Litauen bare få dager før innsettelsen. Dette skulle låse Trump til Natos strategi mot Russland i Polen og Baltikum, hvor Norge spiller en aktiv rolle sammen med Storbritannia.

Generalløytnant Ben Hodges, USAs øverstkommanderende i Europa, uttalte at det «viser langsiktige forpliktelser» da han tok imot amerikanske styrker på basen i Zagan i Polen, på grensa til Tyskland, hvorfra de blir spredt utover Natos østområder.

Putin gjentok i slutten av november at Russland vil treffe mottiltak mot Natos ekspansjon, ifølge det russiske nyhetsbyrået RIA.

– Hvorfor reagerer vi så emosjonelt på Natos ekspansjon? Vi er uroet over Natos beslutninger, understreket Putin samme dag som lederen for forsvarskomiteen i overhuset i statsdumaen i Moskva, Viktor Ozerov, meddelte at Russland vil utstasjonere rakettsystemet S-400 og Iskander-raketter i østersjøenklaven Kaliningrad som svar på oppbyggingen av USAs rakettsystem i Europa.

Iskander-rakettene har rekkevidde på 500 kilometer. Nato-hovedkvarteret i Brussel tror utplasseringen er på permanent basis.

Russland har flyttet to korvetter med langdistanseraketter av typen Kalibr som kan bestykkes med atomvåpen, fra Svartehavet til marinebasen Baltijsk i Kaliningrad. Kalibr har rekkevidde på 3600 kilometer.

I forrige uke utpekte den russiske utenriksveteranen Aleksandr Botsan-Khartsjenko Romania til «utpost for Nato». Landet huser Natos rakettsystem, som ble operativt på flybasen i Deveselu, 180 kilometer sørvest for hovedstaden Bucuresti, i mai.

Natos fut

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har siden han tiltrådte 1. oktober 2014, opptrådt som USAs pengeinnkrever overfor kravet om at Nato-landene må betale mer av utgiftene og modernisere militæret i henhold til Natos oppgraderte standarder.

Kravet har blitt forsterket av Trump, men nye Nato-tall har kommet ham i forkjøp. Europa-Nato og Canada økte militærbudsjettene med 3,8 prosent i fjor, eller om lag ti milliarder dollar, etter at de mangeårige kuttene ble stanset i 2015, ifølge Natos egne tall.

Under streken

– Pengebruken har vært hovedtema i mine to telefonsamtaler med president Trump. Han har gitt sterkt uttrykk for støtte til Nato og det transatlantiske båndet, sa Stoltenberg til NTB tirsdag selv om usikkerheten hvilte tungt over møtet i forkant.

Natos mål er at medlemmene kommer opp på 2 prosent av BNP til militæret innen 2024. Mens Nato mener fem land har oppnådd målet, mener International Institute for Strategic Studies (IISS) i London at det kun dreier seg om to: gjeldsslaven Hellas med 2,4 prosent og Estland med 2,2 prosent. Det går fram av IISS-rapporten som ble lagt fram tirsdag.

Det er særlig Tyskland som angivelig henger etter, med «underskudd» på 265 milliarder kroner.

Storbritannia mener at IISS tar feil når de påstår at Londons bidrag er 1,98 prosent av BNP, mens Natos tall viser 2,21 prosent.

Tankesmia går ikke god for Natos beregningsgrunnlag.

Reset?

Nato-møtet kommer i forkant av den årlige sikkerhetskonferansen i München i slutten av måneden. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har planlagt sitt første møte utenriksminister Rex Tillerson på sidelinja utenriksministermøtet i G20 i Tyskland.

Idet Klassekampen gikk i trykken forsikret Mattis at Nato er «fortsatt en grunnstein for USA og for hele det transatlantiske fellesskapet, sammenknyttet som vi er».

peterm@klassekampen.no

Tirsdag 12. desember 2017
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.
Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.
Lørdag 2. desember 2017
GRENSE: Grensa mellom Nord-Irland og resten av Irland er det siste store spørsmålet som må løses før brexit-forhandlingene går videre.
Fredag 1. desember 2017
NYE TIDER: Venstrebevegelsen på Island danner regjering med skandaleeliter som skapte finanskrisa. «Skatteparadisprins» Bjarni Benediktsson blir finansminister.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk