Torsdag 16. februar 2017
RAMMER KUNSTEN: Tom Remlov, sjef for Riksteatret, mener regjeringens effektiviseringsreform får kunstneriske konsekvenser. Selv har han måttet redusere antall produksjoner. Foto: Anniken C. Mohr
• Statlige kulturetater må gjennomføre flate budsjettkutt på 0,8 prosent • Bekymring for at satsen vil øke
Frykter ny kuttpolitikk
Lin Marie Holvik
Arild Grande
Etter at regjeringen lanserte sin effektivitetsreform i 2014, er norske kulturledere blitt presset til å bruke mindre penger. Tom Remlov i Riksteatret har måttet slanke staben.

kultur

– Det er krevende tider, sier Tom Remlov, teatersjef ved Riksteatret.

Høsten 2014 lanserte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Bakgrunnen var at man ville «forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler».

Alle statlige virksomheter med en såkalt driftsbevilgning fikk dermed beskjed om å kutte 0,5 prosent i sine driftsbudsjetter. Men i budsjettforliket, som regjeringen inngikk med støttepartiene Venstre og KrF rett før jul, ble satsen justert opp med 0,3 prosentpoeng.

Det betyr at statlige kulturetater som Riksteatret, Nasjonalbiblioteket, Norsk filminstitutt og Arkivverket nå må gjennomføre flate effektiviseringskutt på 0,8 prosent av sine samlede driftsutgifter.

Fakta

Effektivitetsreformen:

• Lansert av regjeringen i 2014.

• Skal motarbeide sløsing av offentlige midler, øke produktiviteten og bidra til en mer effektiv statlig drift.

• Reformen innebærer et krav om at statlige forvaltningsinstitusjoner må gjennomføre et årlig kutt på 0,8 prosent av sine samlede driftsutgifter.

• Riksteatret, Nasjonalbiblioteket, Kunst i offentlige rom, Norsk filminstitutt og Kulturtanken er blant de norske kulturinstitusjonene som er pålagt slike kutt.

Må stramme inn

Tom Remlov i Riksteatret er derfor blitt nødt til å stramme inn livreima.

– Vi har redusert bemanningen med tilsvarende to årsverk, og vi har allerede kuttet i antall produksjoner. For eksempel tar vi ikke lenger to danseforestillinger i året ut på turné. Det er også slik at vi hyrer inn færre musikere og skuespillere til Riksteatret, sier Remlov.

Han viser til forestillingen «Heia Flåklypa!».

– For noen år tilbake ville vi hatt med musikere på denne produksjonen, men nå bruker vi ferdig innspilt musikk. Her ser vi hvordan budsjettkutt som er ment å ramme offentlig administrasjon, får kunstneriske konsekvenser.

Det ligger i Riksteatrets mandat at de skal reise landet rundt med sine produksjoner. Remlov fikk derfor en ekstra regning på toppen da regjeringen i fjor økte den reduserte merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 prosent. Dette er en momssats som blir lagt på tjenester som persontransport og hotellovernatting.

– Her har vi fått ekstra utgifter oppå effektiviseringskuttene som vi er pålagt i driftsbudsjettet. Og det har vi heller ikke fått noen kompensasjon for, sier Remlov.

– Har ikke også norske kulturinstitusjoner godt av å bli stimulert til å drive mer lønnsomt?

– Det kan du si, og det tror jeg ligger som et prinsipp i ryggmargen på alle oss som holder på med kunstneriske produksjoner. Vi gjør alt vi kan for å administrere effektivt og bruke mest mulig ressurser på det som skal på scenen.

Reduserer aktiviteten

Lin Marie Holvik er leder i den nyetablerte Kulturtanken, som blant annet rommer Den kulturelle skolesekken og Rikskonsertene.

Hun er bekymret over kuttene som kommer med effektivitetsreformen, men understreker samtidig at hun må forholde seg til de budsjettene som blir fastsatt av Kultur­departementet.

– Vi er fullt ut i stand til å drive forsvarlig med budsjettet for 2017, men jeg skulle gjerne hatt mer penger til rådighet. Det er ingen kulturetatsleder som liker at budsjettene blir redusert, sier Holvik til Klassekampen.

Effektivitetsreformens krav om å kutte 0,8 prosent i driftsbudsjettene har også nådd fram til Norsk film­institutt. Her er direktør Sindre Guldvog i gang med å snu på skillingen.

– Først og fremst må vi arbeide med å effektivisere arbeidsprosessene. Vi kan også bli nødt til å redusere aktiviteten noe og konsentrere oss mer om de viktigste arbeidsoppgavene, sier Guldvog, som ikke har noe klart svar på hvilke av instituttets oppgaver som blir rammet.

– Det er litt for tidlig å si, men det kan være at vi må redusere noe på den servicen vi gir til norsk filmbransje og våre tilskuddsmottakere.

Kamuflasje?

Arild Grande, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, er kritisk til at norske kultur­etater nå blir pålagt å kutte 0,8 prosent hvert år.

– Det føyer seg inn i rekken av tiltak som viser at denne regjeringen har lave ambisjoner for kulturfeltet. Her forsøker de å kamuflere budsjettkutt ved å kalle det effektivisering, sier Grande.

Det hadde vært mer redelig å si direkte hvor institusjonene skal kutte, mener Grande.

– I realiteten er dette store kutt for dem som blir rammet, sier han.

De statlige forvaltnings­organene fikk altså beskjed om å kutte enda mer etter at regjeringen måtte dekke opp ekstrautgiftene for å dra i land statsbudsjettet før jul.

Grande mener det er åpenbart at kulturetatene kan forvente seg flere oppjusterte kutt framover.

– Denne regjeringen satser på store skattekutt og må lete etter penger for å finansiere det, og det rammer spesielt kultur- og mediefeltet, sier Ap-politikeren.

Svein Bjørkås leder etaten Kunst i offentlige rom, og han tror tiltak som regjeringens effektivitetsreform kan stimulere kulturinstitusjoner til å jobbe smartere.

– Det er ingen som har vondt av å gjøre prioriteringsøvelser, og man må alltid tilpasse seg inntektsnivået, sier Bjørkås og legger til:

– Jeg nok mer bekymret for utviklingen i kunstnerøkonomien enn for budsjettene til kulturetatene.

– Typisk norsk

Ole Marius Hylland er forsker ved Telemarksforskning og spesialist på kulturpolitikk.

– Dette er en diskusjon som er svært typisk for Norge. I andre europeiske land vil ikke et kutt på 0,8 prosent i budsjettet til et offentlig forvaltningsorgan på kulturområdet vekke oppsikt, sier han.

Hylland tror dette blir et diskusjonstema fordi norske kulturinstitusjoner i lang tid har vært skånet for pålegg om spare penger.

– 0,8 prosent er ikke en stor del av et budsjett, men mindre penger betyr jo mindre penger, sier han.

Bård Folke Fredriksen (H), statssekretær i Kulturdepartementet, mener de fleste virksomheter har evnen til å organisere seg på en måte som gjør at de kan få mer ut av pengene som bevilges over budsjettet.

– Det er slik effektivitetsreformen er tenkt, sier han.

– Hvis man blir pålagt å kutte i budsjettene hvert år, vil det vel etter hvert få store konsekvenser?

– Rent matematisk har slike kutt en yttergrense, men det er jo ikke slik at disse pengene forsvinner. De brukes til andre satsinger på kulturbudsjettet, sier Fredriksen

Han avviser påstanden om at regjeringen forsøker å kamuflere kuttpolitikken.

– Dette står klart og tydelig i statsbudsjettet, sier stats­sekretæren.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk