Torsdag 16. februar 2017
RAMMER KUNSTEN: Tom Remlov, sjef for Riksteatret, mener regjeringens effektiviseringsreform får kunstneriske konsekvenser. Selv har han måttet redusere antall produksjoner. Foto: Anniken C. Mohr
• Statlige kulturetater må gjennomføre flate budsjettkutt på 0,8 prosent • Bekymring for at satsen vil øke
Frykter ny kuttpolitikk
Lin Marie Holvik
Arild Grande
Etter at regjeringen lanserte sin effektivitetsreform i 2014, er norske kulturledere blitt presset til å bruke mindre penger. Tom Remlov i Riksteatret har måttet slanke staben.

kultur

– Det er krevende tider, sier Tom Remlov, teatersjef ved Riksteatret.

Høsten 2014 lanserte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Bakgrunnen var at man ville «forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler».

Alle statlige virksomheter med en såkalt driftsbevilgning fikk dermed beskjed om å kutte 0,5 prosent i sine driftsbudsjetter. Men i budsjettforliket, som regjeringen inngikk med støttepartiene Venstre og KrF rett før jul, ble satsen justert opp med 0,3 prosentpoeng.

Det betyr at statlige kulturetater som Riksteatret, Nasjonalbiblioteket, Norsk filminstitutt og Arkivverket nå må gjennomføre flate effektiviseringskutt på 0,8 prosent av sine samlede driftsutgifter.

Fakta

Effektivitetsreformen:

• Lansert av regjeringen i 2014.

• Skal motarbeide sløsing av offentlige midler, øke produktiviteten og bidra til en mer effektiv statlig drift.

• Reformen innebærer et krav om at statlige forvaltningsinstitusjoner må gjennomføre et årlig kutt på 0,8 prosent av sine samlede driftsutgifter.

• Riksteatret, Nasjonalbiblioteket, Kunst i offentlige rom, Norsk filminstitutt og Kulturtanken er blant de norske kulturinstitusjonene som er pålagt slike kutt.

Må stramme inn

Tom Remlov i Riksteatret er derfor blitt nødt til å stramme inn livreima.

– Vi har redusert bemanningen med tilsvarende to årsverk, og vi har allerede kuttet i antall produksjoner. For eksempel tar vi ikke lenger to danseforestillinger i året ut på turné. Det er også slik at vi hyrer inn færre musikere og skuespillere til Riksteatret, sier Remlov.

Han viser til forestillingen «Heia Flåklypa!».

– For noen år tilbake ville vi hatt med musikere på denne produksjonen, men nå bruker vi ferdig innspilt musikk. Her ser vi hvordan budsjettkutt som er ment å ramme offentlig administrasjon, får kunstneriske konsekvenser.

Det ligger i Riksteatrets mandat at de skal reise landet rundt med sine produksjoner. Remlov fikk derfor en ekstra regning på toppen da regjeringen i fjor økte den reduserte merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 prosent. Dette er en momssats som blir lagt på tjenester som persontransport og hotellovernatting.

– Her har vi fått ekstra utgifter oppå effektiviseringskuttene som vi er pålagt i driftsbudsjettet. Og det har vi heller ikke fått noen kompensasjon for, sier Remlov.

– Har ikke også norske kulturinstitusjoner godt av å bli stimulert til å drive mer lønnsomt?

– Det kan du si, og det tror jeg ligger som et prinsipp i ryggmargen på alle oss som holder på med kunstneriske produksjoner. Vi gjør alt vi kan for å administrere effektivt og bruke mest mulig ressurser på det som skal på scenen.

Reduserer aktiviteten

Lin Marie Holvik er leder i den nyetablerte Kulturtanken, som blant annet rommer Den kulturelle skolesekken og Rikskonsertene.

Hun er bekymret over kuttene som kommer med effektivitetsreformen, men understreker samtidig at hun må forholde seg til de budsjettene som blir fastsatt av Kultur­departementet.

– Vi er fullt ut i stand til å drive forsvarlig med budsjettet for 2017, men jeg skulle gjerne hatt mer penger til rådighet. Det er ingen kulturetatsleder som liker at budsjettene blir redusert, sier Holvik til Klassekampen.

Effektivitetsreformens krav om å kutte 0,8 prosent i driftsbudsjettene har også nådd fram til Norsk film­institutt. Her er direktør Sindre Guldvog i gang med å snu på skillingen.

– Først og fremst må vi arbeide med å effektivisere arbeidsprosessene. Vi kan også bli nødt til å redusere aktiviteten noe og konsentrere oss mer om de viktigste arbeidsoppgavene, sier Guldvog, som ikke har noe klart svar på hvilke av instituttets oppgaver som blir rammet.

– Det er litt for tidlig å si, men det kan være at vi må redusere noe på den servicen vi gir til norsk filmbransje og våre tilskuddsmottakere.

Kamuflasje?

Arild Grande, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, er kritisk til at norske kultur­etater nå blir pålagt å kutte 0,8 prosent hvert år.

– Det føyer seg inn i rekken av tiltak som viser at denne regjeringen har lave ambisjoner for kulturfeltet. Her forsøker de å kamuflere budsjettkutt ved å kalle det effektivisering, sier Grande.

Det hadde vært mer redelig å si direkte hvor institusjonene skal kutte, mener Grande.

– I realiteten er dette store kutt for dem som blir rammet, sier han.

De statlige forvaltnings­organene fikk altså beskjed om å kutte enda mer etter at regjeringen måtte dekke opp ekstrautgiftene for å dra i land statsbudsjettet før jul.

Grande mener det er åpenbart at kulturetatene kan forvente seg flere oppjusterte kutt framover.

– Denne regjeringen satser på store skattekutt og må lete etter penger for å finansiere det, og det rammer spesielt kultur- og mediefeltet, sier Ap-politikeren.

Svein Bjørkås leder etaten Kunst i offentlige rom, og han tror tiltak som regjeringens effektivitetsreform kan stimulere kulturinstitusjoner til å jobbe smartere.

– Det er ingen som har vondt av å gjøre prioriteringsøvelser, og man må alltid tilpasse seg inntektsnivået, sier Bjørkås og legger til:

– Jeg nok mer bekymret for utviklingen i kunstnerøkonomien enn for budsjettene til kulturetatene.

– Typisk norsk

Ole Marius Hylland er forsker ved Telemarksforskning og spesialist på kulturpolitikk.

– Dette er en diskusjon som er svært typisk for Norge. I andre europeiske land vil ikke et kutt på 0,8 prosent i budsjettet til et offentlig forvaltningsorgan på kulturområdet vekke oppsikt, sier han.

Hylland tror dette blir et diskusjonstema fordi norske kulturinstitusjoner i lang tid har vært skånet for pålegg om spare penger.

– 0,8 prosent er ikke en stor del av et budsjett, men mindre penger betyr jo mindre penger, sier han.

Bård Folke Fredriksen (H), statssekretær i Kulturdepartementet, mener de fleste virksomheter har evnen til å organisere seg på en måte som gjør at de kan få mer ut av pengene som bevilges over budsjettet.

– Det er slik effektivitetsreformen er tenkt, sier han.

– Hvis man blir pålagt å kutte i budsjettene hvert år, vil det vel etter hvert få store konsekvenser?

– Rent matematisk har slike kutt en yttergrense, men det er jo ikke slik at disse pengene forsvinner. De brukes til andre satsinger på kulturbudsjettet, sier Fredriksen

Han avviser påstanden om at regjeringen forsøker å kamuflere kuttpolitikken.

– Dette står klart og tydelig i statsbudsjettet, sier stats­sekretæren.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk