Torsdag 16. februar 2017
Trumpologi i krise: Vi må bare venne oss til fjerndiagnoser og slappe karakteristikker av USAs president Donald Trump. De bekrefter vår tilhørighet, skriver Øyvind Østerud. Foto: Brendan Smialowski, AFP/NTB scanpix
Narsissist, populist og fascist. Karakteristikkene er mange – og stenger for innsikt i Trumps prosjekt.
Hvem likner Trump på?

Kronikk

Trumpologien, læren om Donald Trump, er i dyp krise. Den har nærmest havarert i startgropene. Vi er kommet i den sensasjonelle situasjon at store deler av verden elsker å hate verdens mektigste mann. Ukvemsordene og diagnosene og de negative karakteristikkene konkurrerer ut det meste. Komikerne har sin daglige festaften. Dette har presidenten på sett og vis bedt om, med sine provokasjoner og impulsive Twitter-utfall. Men forstår vi mer av fenomenet?

En av de fremste fjerndiagnosene er ekstrem selvopptatthet, narsissisme. Mulig det treffer, men Trump virker ikke påfallende mer narsissistisk enn en typisk rosablogger eller en familiefar som gjerne vil leve livet online og berette alt om dagliglivet til Facebookvennene. Enda mindre spesielt blir det når en hel kultur – som vår – er blitt kalt narsissistisk.

Er han populistisk? Jo, kanskje til og med i den strikte betydningen av ordet som sier at populister er de som mener at de selv er de eneste legitime representanter for folket. Samtidig er ordet blitt et slapt munnhell som omfatter alt fra Trump og Viktor Orbán til enhver kritikk av EU eller åpne grenser. Når motstandere av Senterpartiet kaller Trygve Slagsvold Vedum en populist, forsvinner den polemiske brodden inn i vanlig partirivalisering.

Er han nasjonalist? «America first»? Ja visst, slik USA gjennom store deler av sin historie har vært splittet i to patriotiske tradisjoner. Den ene som vil gå ut og prege verden i Amerikas bilde og som Hillary Clinton representerte. Og den andre som er mer innadvendt og selvsentrert, og som Trump sto for. Den ene er ikke åpenbart helligere enn den andre, som Anatol Lieven nylig viste i en sammenstilling av Clinton og Trump. I begge tilfeller ekspansjon som «manifest destiny» og USA som «a city upon the hill», som det heter i amerikansk selvdyrking. Ikke noe Donald Trump har funnet på her.

Er han fascist? Nå begynner det å bli alvor. Jeg har lest fascisme-eksperten Robert Paxton om dette. Han er relativt edruelig. Han sier at fascisme i dagens verden er et skjellsord for å sverte politiske motstandere, og at det er altfor mye som skiller Trump-administrasjonen fra fascismen. Men han sier også at det er faresignaler, noe som kan «peke i den retningen». Da blir det vanskelig. Det samme gjaldt det som ble kalt «strukturfascisme» rundt 1970 – de repressive systemtrekkene som en måtte være marxistisk skolert for å se de fulle implikasjonene av. For ikke å si for mye, burde en nok vente til det som «peker» eventuelt blir trukket lenger ut. Guilt by association er slett argumentasjon.

Hvem er det så Donald Trump ligner? Hvilke historiske figurer er det vi drar kjensel på? Det kan vel ikke være Hitler? Nei, det kan ikke det. USA er ikke Tyskland etter første verdenskrig, ydmyket av krigsnederlag, krigserstatningskrav, tap av landområder, et kommunistisk revolusjonsforsøk, hyperinflasjon, krise for partiene og de representative institusjonene. Og Trump er ikke en mislykket kunstner i den fallerte imperiehovedstaden Wien. Stilen er også mildt sagt en annen.

Kan det være Mussolini? Nei, det kan ikke det. Mussolini var en operettefigur for sin tid, like forskjellig fra huneren Attila og Djengis Khan som han er fra Donald Trump. På Mussolinis tid var Italia nylig samlet i en spenningsfylt enhetsstat i avglansen fra Romerriket.

Da må det være Berlusconi. Nei, ikke det heller. Mediemogulen Berlusconi stiftet sitt eget parti i et Italia med ekstremt svake regjeringer og sterk partisplittelse. Han var svaret på en situasjon der regjeringsspørsmålet sto helt sentralt, som politisk uttrykk for et uregjerlig land. Alt kan minne om nesten alt annet, men sammenligningen med Berlusconi gjør det bare vanskeligere å forstå dagens USA og fenomenet Donald Trump.

Et av de provoserende trekkene ved Donald Trumps retorikk er stereotypiene, tendensen til skjære alle i en gruppe over én kam. Problemet med de psykologiske diagnosene av ham er det samme – de fryser ham fast i en forenkling som stenger for innsikt. Retorikkekspertene hadde en gyllen mulighet til å si noe av interesse, men et par av de mest profilerte forspilte sin sjanse med polemisk retorikk lett forkledd som analyse.

Jeg ville begynne i den andre enden. Hvem støtter Trump og hvorfor gjør de det? Hvordan har etablerte politikere bidratt til å underminere seg selv? Hvordan ser det amerikanske valgkartet ut og hvordan fungerer primærvalgsystemet? Hva er bakgrunnen for at Trump treffer 40–50 prosent av den voksne, amerikanske befolkningen hjemme? Hva er konsistent i Trumps politiske profil og hva er mer usikkert og skiftende? Hva kan han levere og hvor er sjansen stor for at han skuffer sine velgere?

Jeg vet selvsagt at det ikke nytter. Vi må venne oss til psykologenes fjerndiagnoser og komikernes bonanza. Vi får fortsatt «populisme» som slapt munnhell og de misvisende parallellene. Vi får nye sammenligninger med Mussolini og Ivan den Grusomme. Dette får vi fordi det ligger mer enn bare interessepolitikk i dette – det er rett og slett identitetspolitikk. I de forenklede utfallene bekrefter vi oss selv og vår tilhørighet og vår moral. Som mange vil vite er identitetspolitikk sterkere enn alt.

oyvind.osterud@stv.uio.no

Fredag 21. juli 2017
KronikkVi tror vi kan hevde oss i konkurransen mot globale giganter, til det beste for norsk journalistikk – men bare hvis vi får mulighet til å konkurrere på like vilkår.Det er...
Tirsdag 13. juni 2017
kronikkEg har ikkje så veldig skarp penn og er heller ikkje så veldig opptatt av politikk. Til dagleg vil eg gjere det eg kan, og det er å vere sauebonde. Men å sitje og sjå og lese om dei...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk