Onsdag 15. februar 2017
FANT TONEN: Presidentkandidat Donald Trump og Binyamin Netanyahu møttes i Washington i september i fjor. I dag tar Trump imot Netanyahu i Det hvite hus. Foto: Kobi Gideon, 8GPO via AP/NTB scanpix
Atomavtalen med Iran og Trumps løfte om å flytte USAs ambassade står på dagsordenen i dag:
Nytt treff i Washington
TREFF: Dagens møte med Israels statsminister Binyamin Netanyahu kan røpe president Donald Trumps politikk for Midtøsten.

USA/ISRAEL

Hva skjuler seg bak president Donald Trumps aggressive retorikk og høyst politiske og økonomisk sammensatte administrasjon?

Deler av administrasjonen og stammen i det republikanske partiet håper å trekke Trump i tradisjonell retning, mens Israels statsminister Binyamin Netanyahu ønsker å riste av seg skyggen fra president Barack Obama, som under utenriksminister Hillary Clinton og hennes etterfølger John Kerry likevel ikke endret en tøddel i USAs Israel-lojale politikk.

Den høyreekstreme dreiningen i den tredje og fjerde regjeringen til Netanyahu tvang Obama til å markere sterkere verbal motstand mot den forserte koloniseringen av Vestbredden og Øst-Jerusalem for å holde liv i illusjonen om en forhandlet tostatsløsning.

Fakta

Trump og Netanyahu:

• Israels statsminister Binyamin Netanyahu møter USAs president Donald Trump i Det hvite hus i dag.

• Israels ambassadør Ron Dermed og representanter for Trump-administrasjonen renset dagsordenen for eventuelle «hull» (uenigheter) tirsdag.

• Det er første gang at Netanyahus fire regjerings­perioder sammenfaller med en republikansk president i USA.

• Høyt på dagsordenen står Trumps løfte om å flytte USAs ambassade til Jerusalem, et tiltak som er satt på vent, og atomavtalen med Iran.

• Trump har lovet ikke å legge press på Israel om at de skal forhandle med PLO.

Post-Obama

Obama brukte aldri det økonomiske kortet mot Netanyahu og økte den årlige bistanden fra 3 til 3,8 milliarder dollar i året. Netanyahu krevde fem milliarder og vil kunne gjenta kravet når han kommer til Washington for å møte Trump i dag.

Sist han var i byen var det for å holde tale i Kongressen for å skjelle ut atomavtalen med Iran – til rekordmange stående applauser fra det republikanske flertallet. De sto bak invitasjonen i en felles manøver for å svekke Obama-administrasjonen selv innen utenrikspolitikken, noe som er høyst uvanlig etter amerikanske forhold hvor en vanligvis ikke svekker commander-in-chief for innenrikspolitiske gevinster.

«America first»

Var de utenrikspolitiske varslene i innsettelsestalen til Trump bannbuller fra seniorrådgiver Steve Bannon, Trumps høyreekstreme alt-right-pitbull i det nasjonale sikkerhetsrådet?

Netanyahu mener at Israel er en selvskreven del av Trumps tilsynelatende «mer støtte til de allierte, hardere overfor de tøffe», slik Trump lovte under valgkampen, skjønt det fortoner seg som forskjønning av Obamas opptrapping av dronekrig og bruk av Special Operation Forces.

Netanyahu, som nå er under etterforskning på hjemmebane for maktmisbruk, er ute etter å forsikre seg om at «America first» ikke betyr et introvert USA, slik president George W. Bush hadde på programmet før de nykonservative tok over etter 11. september 2001 og tegnet det nye Midtøsten-kartet gjennom Project for a New American Century og Greater Middle-East Initiative.

Jerusalem

Netanyahu vil trolig søke å avklare Trumps løfte om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, som nå ser ut til å bli forskjøvet og eventuelt aldri bli iverksatt. Det ser ut til å tjene både Trumps og Netanyahus interesser.

Tiltaket, som går på tvers av den tverrpolitiske utenrikspolitikken i Washington, vil raskt kunne få vidtrekkende regionale konsekvenser som berører hele den muslimske verden, blant annet på grunn av Haram ash-Sharif, også kalt Tempelhøyden.

Det er tema på det kommende toppmøtet i Den arabiske ligaen, som er mer splittet enn på lenge gitt konfliktene i regionen, i Jordans hovedstad Amman i mars. Å flytte USAs ambassade til Jerusalem vil rokke ved den saudiarabiske fredsplanen som ble adoptert på ligaens toppmøte i Beirut i 2002.

Annekterte Øst-Jerusalem er utsatt for kraftig forsert kolonisering, og statusen til Haram ash-Sharif, muslimenes tredje viktigste helligdom, blir nå utfordret av krav om å reise det tredje templet fra de mest ekstremistiske kreftene i regjeringen og i Netanyahus parti Likud.

«Status quo»

Netanyahu ser seg trolig best tjent med «status quo», som betyr gradvis og systematisk kolonisering etter planene som foreligger og i samsvar med hærens og sikkerhetsapparatets vurderinger. Derfor var Netanyahu i utgangspunktet negativ til den nylig vedtatte «landrøveriloven», men måtte gi etter for utdanningsminister Naftali Bennett, leder for Jødisk hjem, for å redde koalisjonen. Om USA flytter ambassaden, kan det utløse ny intifada, advarer sikkerhetsapparatet.

«Landrøveriloven» kommer trolig til å bli underkjent av Israels høyesterett.

Langt verre politisk for Netanyahu er det at sikkerhetsapparatet mener at Israel er best tjent med atomavtalen med Iran, ifølge avisa Ha’aretz. Forsvarsminister Avigdor Lieberman mener derfor at dagens møte bare vil sende ut følere, mens Bennett hevdet på kabinettmøtet søndag at møtet med Trump vil være «muligheten til å riste av seg tostatsløsningen».

På møtet skal Netanyahu ha knesatt at han bestemmer i «sikkerhetspolitiske» spørsmål og har hånd om diplomatiet, inkludert forholdet til USA, skriver Ha’aretz.

Mens Trump skryter at han vil løse Palestina-spørsmålet og «kanskje utover det», uten å konkretisere hva det betyr, snakker Netanyahu om Palestina state-minus, på vilkår som PLO for lengst har avvist.

Like barn

Netanyahu har sendt sin velgjører Sheldon Adelson, eiendomskongen i Las Vegas, i forveien til Det hvite hus. Adelson Family Foundation har siden 2007 donert 140 millioner dollar til Birthright Israel, som finansierer amerikanske jødiske ungdommer til å okkupere hus i Gamlebyen i Øst-Jerusalem, og fem millioner dollar til Friends of the Israel Defense Forces i 2014.

Også Trumps svigersønn, Jared Kushner, og Daniel Friedmann, nyutnevnt USA-ambassadør til Israel, som er på linje med de mest høyreekstreme delene av den israelske regjeringen, er begge flittige bidragsytere til bosettingen Beit El på Vestbredden.

Møtet i dag vil gjøre slutt på Netanyahus shtik under Obama, et jiddisk uttrykk som i komediens verden kan oversettes med noe i retning av pek. Både Trump og Netanyahu har politisk behov for stille samling.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Torsdag 26. april 2018
NEW DEAL: USA og Frankrike vil ha en ny atom-avtale med Iran. Redaktør i Le Monde Diplomatique kaller manøveren arrogant, respektløs og beklagelig.
Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk