Onsdag 15. februar 2017
FANT TONEN: Presidentkandidat Donald Trump og Binyamin Netanyahu møttes i Washington i september i fjor. I dag tar Trump imot Netanyahu i Det hvite hus. Foto: Kobi Gideon, 8GPO via AP/NTB scanpix
Atomavtalen med Iran og Trumps løfte om å flytte USAs ambassade står på dagsordenen i dag:
Nytt treff i Washington
TREFF: Dagens møte med Israels statsminister Binyamin Netanyahu kan røpe president Donald Trumps politikk for Midtøsten.

USA/ISRAEL

Hva skjuler seg bak president Donald Trumps aggressive retorikk og høyst politiske og økonomisk sammensatte administrasjon?

Deler av administrasjonen og stammen i det republikanske partiet håper å trekke Trump i tradisjonell retning, mens Israels statsminister Binyamin Netanyahu ønsker å riste av seg skyggen fra president Barack Obama, som under utenriksminister Hillary Clinton og hennes etterfølger John Kerry likevel ikke endret en tøddel i USAs Israel-lojale politikk.

Den høyreekstreme dreiningen i den tredje og fjerde regjeringen til Netanyahu tvang Obama til å markere sterkere verbal motstand mot den forserte koloniseringen av Vestbredden og Øst-Jerusalem for å holde liv i illusjonen om en forhandlet tostatsløsning.

Fakta

Trump og Netanyahu:

• Israels statsminister Binyamin Netanyahu møter USAs president Donald Trump i Det hvite hus i dag.

• Israels ambassadør Ron Dermed og representanter for Trump-administrasjonen renset dagsordenen for eventuelle «hull» (uenigheter) tirsdag.

• Det er første gang at Netanyahus fire regjerings­perioder sammenfaller med en republikansk president i USA.

• Høyt på dagsordenen står Trumps løfte om å flytte USAs ambassade til Jerusalem, et tiltak som er satt på vent, og atomavtalen med Iran.

• Trump har lovet ikke å legge press på Israel om at de skal forhandle med PLO.


Post-Obama

Obama brukte aldri det økonomiske kortet mot Netanyahu og økte den årlige bistanden fra 3 til 3,8 milliarder dollar i året. Netanyahu krevde fem milliarder og vil kunne gjenta kravet når han kommer til Washington for å møte Trump i dag.

Sist han var i byen var det for å holde tale i Kongressen for å skjelle ut atomavtalen med Iran – til rekordmange stående applauser fra det republikanske flertallet. De sto bak invitasjonen i en felles manøver for å svekke Obama-administrasjonen selv innen utenrikspolitikken, noe som er høyst uvanlig etter amerikanske forhold hvor en vanligvis ikke svekker commander-in-chief for innenrikspolitiske gevinster.


«America first»

Var de utenrikspolitiske varslene i innsettelsestalen til Trump bannbuller fra seniorrådgiver Steve Bannon, Trumps høyreekstreme alt-right-pitbull i det nasjonale sikkerhetsrådet?

Netanyahu mener at Israel er en selvskreven del av Trumps tilsynelatende «mer støtte til de allierte, hardere overfor de tøffe», slik Trump lovte under valgkampen, skjønt det fortoner seg som forskjønning av Obamas opptrapping av dronekrig og bruk av Special Operation Forces.

Netanyahu, som nå er under etterforskning på hjemmebane for maktmisbruk, er ute etter å forsikre seg om at «America first» ikke betyr et introvert USA, slik president George W. Bush hadde på programmet før de nykonservative tok over etter 11. september 2001 og tegnet det nye Midtøsten-kartet gjennom Project for a New American Century og Greater Middle-East Initiative.


Jerusalem

Netanyahu vil trolig søke å avklare Trumps løfte om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, som nå ser ut til å bli forskjøvet og eventuelt aldri bli iverksatt. Det ser ut til å tjene både Trumps og Netanyahus interesser.

Tiltaket, som går på tvers av den tverrpolitiske utenrikspolitikken i Washington, vil raskt kunne få vidtrekkende regionale konsekvenser som berører hele den muslimske verden, blant annet på grunn av Haram ash-Sharif, også kalt Tempelhøyden.

Det er tema på det kommende toppmøtet i Den arabiske ligaen, som er mer splittet enn på lenge gitt konfliktene i regionen, i Jordans hovedstad Amman i mars. Å flytte USAs ambassade til Jerusalem vil rokke ved den saudiarabiske fredsplanen som ble adoptert på ligaens toppmøte i Beirut i 2002.

Annekterte Øst-Jerusalem er utsatt for kraftig forsert kolonisering, og statusen til Haram ash-Sharif, muslimenes tredje viktigste helligdom, blir nå utfordret av krav om å reise det tredje templet fra de mest ekstremistiske kreftene i regjeringen og i Netanyahus parti Likud.


«Status quo»

Netanyahu ser seg trolig best tjent med «status quo», som betyr gradvis og systematisk kolonisering etter planene som foreligger og i samsvar med hærens og sikkerhetsapparatets vurderinger. Derfor var Netanyahu i utgangspunktet negativ til den nylig vedtatte «landrøveriloven», men måtte gi etter for utdanningsminister Naftali Bennett, leder for Jødisk hjem, for å redde koalisjonen. Om USA flytter ambassaden, kan det utløse ny intifada, advarer sikkerhetsapparatet.

«Landrøveriloven» kommer trolig til å bli underkjent av Israels høyesterett.

Langt verre politisk for Netanyahu er det at sikkerhetsapparatet mener at Israel er best tjent med atomavtalen med Iran, ifølge avisa Ha’aretz. Forsvarsminister Avigdor Lieberman mener derfor at dagens møte bare vil sende ut følere, mens Bennett hevdet på kabinettmøtet søndag at møtet med Trump vil være «muligheten til å riste av seg tostatsløsningen».

På møtet skal Netanyahu ha knesatt at han bestemmer i «sikkerhetspolitiske» spørsmål og har hånd om diplomatiet, inkludert forholdet til USA, skriver Ha’aretz.

Mens Trump skryter at han vil løse Palestina-spørsmålet og «kanskje utover det», uten å konkretisere hva det betyr, snakker Netanyahu om Palestina state-minus, på vilkår som PLO for lengst har avvist.


Like barn

Netanyahu har sendt sin velgjører Sheldon Adelson, eiendomskongen i Las Vegas, i forveien til Det hvite hus. Adelson Family Foundation har siden 2007 donert 140 millioner dollar til Birthright Israel, som finansierer amerikanske jødiske ungdommer til å okkupere hus i Gamlebyen i Øst-Jerusalem, og fem millioner dollar til Friends of the Israel Defense Forces i 2014.

Også Trumps svigersønn, Jared Kushner, og Daniel Friedmann, nyutnevnt USA-ambassadør til Israel, som er på linje med de mest høyreekstreme delene av den israelske regjeringen, er begge flittige bidragsytere til bosettingen Beit El på Vestbredden.

Møtet i dag vil gjøre slutt på Netanyahus shtik under Obama, et jiddisk uttrykk som i komediens verden kan oversettes med noe i retning av pek. Både Trump og Netanyahu har politisk behov for stille samling.

peter.m.johansen@klassekampen.no


Lørdag 25. mars 2017
LITE Å BY PÅ: Til og med reaksjonær høyrenasjonalisme har mer å tilby europeerne enn venstresidas naive drøm om EU-reform. Det mener den italienske EU-kritikeren Thomas Fazi.
Fredag 24. mars 2017
SPLITTER: Terror­eksperter sier at målet med angrep som det i London onsdag er å polarisere og splitte befolkningen. Britiske politikere maner til samling.
Torsdag 23. mars 2017
BLODIG: Sivile dødstall skyter i været under Donald Trumps krig mot jihadister. Pentagon og CIA vil ha enda videre fullmakter i krigen.
Onsdag 22. mars 2017
BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.
Tirsdag 21. mars 2017
BESTEMT: Florence Dufoix vil stemme på den venstreradikale president­kandidaten Jean-Luc Mélenchon, selv om hun vet at han ikke går videre til siste runde.
Mandag 20. mars 2017
SPENT: Nord-Korea hevdet søndag at de har testet ut en kraftig rakettmotor. Samme dag avsluttet USAs utenriksminister en diplomatisk runddans i Asia.
Lørdag 18. mars 2017
BUDSJETT: Donald Trumps nye helseplan og budsjettforslag er dyster lesning for mange av hans velgere.
Fredag 17. mars 2017
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.
Torsdag 16. mars 2017
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.
Onsdag 15. mars 2017
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk