Onsdag 15. februar 2017
FANT TONEN: Presidentkandidat Donald Trump og Binyamin Netanyahu møttes i Washington i september i fjor. I dag tar Trump imot Netanyahu i Det hvite hus. Foto: Kobi Gideon, 8GPO via AP/NTB scanpix
Atomavtalen med Iran og Trumps løfte om å flytte USAs ambassade står på dagsordenen i dag:
Nytt treff i Washington
TREFF: Dagens møte med Israels statsminister Binyamin Netanyahu kan røpe president Donald Trumps politikk for Midtøsten.

USA/ISRAEL

Hva skjuler seg bak president Donald Trumps aggressive retorikk og høyst politiske og økonomisk sammensatte administrasjon?

Deler av administrasjonen og stammen i det republikanske partiet håper å trekke Trump i tradisjonell retning, mens Israels statsminister Binyamin Netanyahu ønsker å riste av seg skyggen fra president Barack Obama, som under utenriksminister Hillary Clinton og hennes etterfølger John Kerry likevel ikke endret en tøddel i USAs Israel-lojale politikk.

Den høyreekstreme dreiningen i den tredje og fjerde regjeringen til Netanyahu tvang Obama til å markere sterkere verbal motstand mot den forserte koloniseringen av Vestbredden og Øst-Jerusalem for å holde liv i illusjonen om en forhandlet tostatsløsning.

Fakta

Trump og Netanyahu:

• Israels statsminister Binyamin Netanyahu møter USAs president Donald Trump i Det hvite hus i dag.

• Israels ambassadør Ron Dermed og representanter for Trump-administrasjonen renset dagsordenen for eventuelle «hull» (uenigheter) tirsdag.

• Det er første gang at Netanyahus fire regjerings­perioder sammenfaller med en republikansk president i USA.

• Høyt på dagsordenen står Trumps løfte om å flytte USAs ambassade til Jerusalem, et tiltak som er satt på vent, og atomavtalen med Iran.

• Trump har lovet ikke å legge press på Israel om at de skal forhandle med PLO.

Post-Obama

Obama brukte aldri det økonomiske kortet mot Netanyahu og økte den årlige bistanden fra 3 til 3,8 milliarder dollar i året. Netanyahu krevde fem milliarder og vil kunne gjenta kravet når han kommer til Washington for å møte Trump i dag.

Sist han var i byen var det for å holde tale i Kongressen for å skjelle ut atomavtalen med Iran – til rekordmange stående applauser fra det republikanske flertallet. De sto bak invitasjonen i en felles manøver for å svekke Obama-administrasjonen selv innen utenrikspolitikken, noe som er høyst uvanlig etter amerikanske forhold hvor en vanligvis ikke svekker commander-in-chief for innenrikspolitiske gevinster.

«America first»

Var de utenrikspolitiske varslene i innsettelsestalen til Trump bannbuller fra seniorrådgiver Steve Bannon, Trumps høyreekstreme alt-right-pitbull i det nasjonale sikkerhetsrådet?

Netanyahu mener at Israel er en selvskreven del av Trumps tilsynelatende «mer støtte til de allierte, hardere overfor de tøffe», slik Trump lovte under valgkampen, skjønt det fortoner seg som forskjønning av Obamas opptrapping av dronekrig og bruk av Special Operation Forces.

Netanyahu, som nå er under etterforskning på hjemmebane for maktmisbruk, er ute etter å forsikre seg om at «America first» ikke betyr et introvert USA, slik president George W. Bush hadde på programmet før de nykonservative tok over etter 11. september 2001 og tegnet det nye Midtøsten-kartet gjennom Project for a New American Century og Greater Middle-East Initiative.

Jerusalem

Netanyahu vil trolig søke å avklare Trumps løfte om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, som nå ser ut til å bli forskjøvet og eventuelt aldri bli iverksatt. Det ser ut til å tjene både Trumps og Netanyahus interesser.

Tiltaket, som går på tvers av den tverrpolitiske utenrikspolitikken i Washington, vil raskt kunne få vidtrekkende regionale konsekvenser som berører hele den muslimske verden, blant annet på grunn av Haram ash-Sharif, også kalt Tempelhøyden.

Det er tema på det kommende toppmøtet i Den arabiske ligaen, som er mer splittet enn på lenge gitt konfliktene i regionen, i Jordans hovedstad Amman i mars. Å flytte USAs ambassade til Jerusalem vil rokke ved den saudiarabiske fredsplanen som ble adoptert på ligaens toppmøte i Beirut i 2002.

Annekterte Øst-Jerusalem er utsatt for kraftig forsert kolonisering, og statusen til Haram ash-Sharif, muslimenes tredje viktigste helligdom, blir nå utfordret av krav om å reise det tredje templet fra de mest ekstremistiske kreftene i regjeringen og i Netanyahus parti Likud.

«Status quo»

Netanyahu ser seg trolig best tjent med «status quo», som betyr gradvis og systematisk kolonisering etter planene som foreligger og i samsvar med hærens og sikkerhetsapparatets vurderinger. Derfor var Netanyahu i utgangspunktet negativ til den nylig vedtatte «landrøveriloven», men måtte gi etter for utdanningsminister Naftali Bennett, leder for Jødisk hjem, for å redde koalisjonen. Om USA flytter ambassaden, kan det utløse ny intifada, advarer sikkerhetsapparatet.

«Landrøveriloven» kommer trolig til å bli underkjent av Israels høyesterett.

Langt verre politisk for Netanyahu er det at sikkerhetsapparatet mener at Israel er best tjent med atomavtalen med Iran, ifølge avisa Ha’aretz. Forsvarsminister Avigdor Lieberman mener derfor at dagens møte bare vil sende ut følere, mens Bennett hevdet på kabinettmøtet søndag at møtet med Trump vil være «muligheten til å riste av seg tostatsløsningen».

På møtet skal Netanyahu ha knesatt at han bestemmer i «sikkerhetspolitiske» spørsmål og har hånd om diplomatiet, inkludert forholdet til USA, skriver Ha’aretz.

Mens Trump skryter at han vil løse Palestina-spørsmålet og «kanskje utover det», uten å konkretisere hva det betyr, snakker Netanyahu om Palestina state-minus, på vilkår som PLO for lengst har avvist.

Like barn

Netanyahu har sendt sin velgjører Sheldon Adelson, eiendomskongen i Las Vegas, i forveien til Det hvite hus. Adelson Family Foundation har siden 2007 donert 140 millioner dollar til Birthright Israel, som finansierer amerikanske jødiske ungdommer til å okkupere hus i Gamlebyen i Øst-Jerusalem, og fem millioner dollar til Friends of the Israel Defense Forces i 2014.

Også Trumps svigersønn, Jared Kushner, og Daniel Friedmann, nyutnevnt USA-ambassadør til Israel, som er på linje med de mest høyreekstreme delene av den israelske regjeringen, er begge flittige bidragsytere til bosettingen Beit El på Vestbredden.

Møtet i dag vil gjøre slutt på Netanyahus shtik under Obama, et jiddisk uttrykk som i komediens verden kan oversettes med noe i retning av pek. Både Trump og Netanyahu har politisk behov for stille samling.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.
Mandag 11. september 2017
VERRE: Orkanene blir ikke flere på grunn av klimaendringene, men de blir kraftigere, sier forsknings-direktør Gunnar Myhre ved Cicero.
Lørdag 9. september 2017
KRISE: Flyktningene fra Myanmar forteller om massedrap og overgrep. – Vi vet ikke hva som skjer på den andre siden av grensa, sier en FNs talsmann i Bangladesh til Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk