Onsdag 15. februar 2017
Politisk forfall

• Statsviteren Francis Fukuyama drøfter i boka «Political Order og Political Decay» (2014) svakheter ved det politiske systemet i USA. I amerikansk tradisjon har tanken vært å spre politisk makt på flere konkurrerende deler av statsforvaltningen. I stedet for å regulere arbeidsdelingen mellom dem, mente den mest sentrale forfatteren av USAs grunnlov, James Madison (1750–1836), at deres antall og forskjellighet ville beskytte individets frihet. Hvis én gruppe følte seg overkjørt, kunne man appellere til en annen del av forvaltningen. Dette var en slags maktbalanse, men systemet har også store svakheter sammenliknet med andre demokratier. Representanter for den politiske og økonomiske eliten kjenner systemet og kan påvirke for å beskytte seg selv, mens vanlige velgere i mindre grad blir hørt. Mektige interessegrupper får gjennomslag, mens vanlige inn­byggere føler at staten ikke lenger representerer deres interesser.

• I Klassekampen i går skrev Fukuyama at Trumps valgseier kan ses som en respons på lammelsen i det politiske systemet. En av grunnene til hans framgang var beskrivelsen av det politiske systemet som skadet – hemmet av grupper med spesielle interesser, uten evne til å foreta eller iverksette grunnleggende forandringer. «Kontinuerlig sjakkmatt og lammelse tjener bare til å overbevise folk om at systemet er så ødelagt at det må reddes av en leder som kan bryte alle regler – om ikke Donald Trump, så en etter­følger», skriver Francis Fukuyama.

• Det amerikanske rettsvesenet har stoppet innreiseforbudet mot stats­­borgere fra sju muslimske land. Det viser at rettsstaten fungerer og at Trump må forholde seg til den. På det politiske området er likevel spørsmålet om metoden for å stoppe Trump er å forsterke de dysfunksjonelle sidene ved det konstitusjonelle systemet. Fuku­yama advarer for eksempel Demo­kratene i Kongressen mot å trenere og stoppe alt som kommer fra administrasjonen, slik Republikanerne gjorde under Obama. Svaret er i stedet å utvide demokratiet slik at breiere befolkningsgrupper representeres og gjøre det politiske systemet mer funksjonsdyktig.

Onsdag 20. september 2017
• Tyskland går til valg førstkommende søndag. Ifølge meningsmålingene ligger Angela Merkel an til å få nok en periode som forbundskansler. Hennes parti, CDU, ligger an til å få rundt 36 prosent av stemmene sammen med søsterpartiet i Bayern,...
Tirsdag 19. september 2017
«Cui bono?», «Hvem er dette godt for?», er et uttrykk som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv bak en forbrytelse eller at den skyldige er en annen enn vi tror. Vanligvis brukes uttrykket for å si at den...
Mandag 18. september 2017
• Statistisk sentralbyrås nøkkeltall om likestilling viser at menn i snitt har 50 prosent høyere bruttoinntekt enn kvinner. Nesten to av tre ledere er menn, og mer enn tre av fem kommunestyrerepresentanter er menn. 70 prosent av de ansatte i...
Lørdag 16. september 2017
• Marianne Jelved (74), mangeårig statsråd og leder for Radikale Venstre i Danmark, ble i forrige uke feiret for sitt 30-årige virke i det danske Folketinget. I anledning jubileet ble hun intervjuet av Information som spurte henne om hvilke...
Fredag 15. september 2017
• Klassekampen har sett det som en viktig oppgave å gi støtte og drahjelp til andre motstemmer i norsk presse. Vi har for eksempel lenge hatt Le Monde diplomatique som innstikk i avisa en gang i måneden. LMD gir unikt innblikk i deler av...
Torsdag 14. september 2017
• Det britiske underhuset har denne uka sagt ja til at 12.000 EU-lover gjøres til britisk lov når Storbritannia går ut av EU. «EU Withdrawal Bill» gjør at ingen verken i fagbevegelsen, nærings­livet eller andre steder trenger å være urolige...
Onsdag 13. september 2017
• Alle partiene som støttet Høyre-Frp-regjeringen, gikk tilbake ved dette valget, mens alle de rødgrønne partiene gikk fram – med unntak av Ap. I deler av landet har dette vært et gedigent protestvalg mot regjeringens...
Tirsdag 12. september 2017
I den eneste tv-debatten mellom hovedrivalene Martin Schulz og Angela Merkel i den tyske valgkampen var utenrikspolitikken en hovedsak. Slik har det definitivt ikke vært her hjemme. Atomvåpenopprustning, Nato, EU, EØS,...
Mandag 11. september 2017
• Kommentatorer i mange av de største riksdekkende mediene har banket inn i det uendelige at det ikke er noen forskjell på regjeringsalternativene: rødgrønt eller Høyre/Frp. Men når støvet har lagt seg etter en oppkavet valgkamp, stiger...
Lørdag 9. september 2017
• Valg og valgkamper er demokratiets høytidsstund, sies det. Det er riktig, selv om man kan fortvile over alle sakene som det ikke snakkes om. Også denne gangen. Valgkamper er unntakstilstander, der alt som før var av konflikt og enighet,...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk