Tirsdag 14. februar 2017
SVERIGE: Sveriges visestatsminister Isabella Lövin signerer en ny klimalov. Foto: Johan Schiff, AP/NTBscanpix
Europa mobiliserer for å hjelpe familieplanleggingstiltak som rammet av USAs kneblingsregel:
Millioner av kvinner rammes
USA: President Donald Trump presenterer en presidentordre som forbyr bruk av amerikanske bistandspenger til organisasjoner som informerer om eller utfører abort. Foto: Evan Vucci, AP/NTB scanpix
ABORT: Norge er med når europeiske land møtes i Brussel i mars til giverkonferanse for å motvirke USAs pengekutt.

USA

Den svenske utviklingsministeren og visestatsministeren Isabella Lövin vakte internasjonal oppsikt da hun nylig publiserte et bilde der hun signerer en ny klimalov omgitt av sju andre kvinner.

Bildet er blitt oppfattet som et spark til USAs president Donald Trump, som omgitt av sju menn underskrev en presidentordre som forbyr bruk av amerikanske bistandspenger til organisasjoner som informerer om eller utfører abort. Regelen, også kalt «Global Gag Rule», har vært på plass under republikanske presidenter siden 1984, men Trumps versjon rammer hardere enn tidligere tiltak.

Fakta

«Global Gag Rule»:

• Amerikanske bistandspenger har fra 1973 ikke kunnet brukes til å finansiere aborttjenester.

• Ronald Reagan innførte i 1984 Mexico-City-regelen («Global Gag Rule»): Bistandspenger kan ikke gis til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort, eller arbeider politisk for å endre abortlovgivning. Regelen har blitt fjernet av demokratiske presidenter og gjeninnført av republikanske presidenter.

• Bestemmelsen rammer internasjonale hjelpeorganisasjoner som driver helseklinikker for kvinner og jenter og informasjonsarbeid om reproduktiv helse.

• Donald Trumps versjon er strengere enn tidligere vedtak.


Samles i Brussel 2. mars

Sverige har også gått tungt ut med støtte til det globale fondet «Hun bestemmer». Det er opprettet på nederlandsk initiativ og samler inn penger til de som rammes av Trumps kneblingsregel.

– Hvis kvinner ikke har kontroll over sin egen kropp og sin egen skjebne, vil det ha meget alvorlige konsekvenser for globale mål om likestilling og fattigdomsreduksjon, sa Lövin ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Hun varslet at det skal holdes en giverlandskonferanse i Brussel 2. mars for å få en kjapp start på innsamlingen av penger til familieplanleggingsorganisasjoner som er rammet av USAs kutt.

Lövin sa også at både Sverige, Danmark, Finland, Belgia, Luxemburg, Canada og Kapp Verde hadde lovet støtte til Nederlands initiativ.

Norge ble ikke nevnt i nyhetsmeldingen, men er med.

– Regjeringen har uttrykt politisk støtte til det nederlandske initiativet «Hun bestemmer», og vil, i likhet med andre likesinnede land, liste de norske bidragene til reproduktiv helse på «Hun bestemmer» sin hjemmeside, sier pressetalsperson Ingrid Kvammen Ekker til Klassekampen, og forteller at det legges opp til norsk deltakelse på konferansen 2. mars.


Norge vil trappe opp

Ekker sier at Norge er blant de største bidragsyterne til multilaterale og frivillige organisasjoner som arbeider med reproduktiv helse og rettigheter, «og tilgang til prevensjon og trygge aborter er en viktig del av denne innsatsen».

– Norges bidrag vil trappes opp i 2017, og utenriksministeren har bedt Norad se nærmere på økte bidrag og kanalvalg for denne innsatsen, sier Ekker.

Hvor store summer det er snakk om, sier Utenriksdepartementet ikke noe om nå.

En rundspørring NTB gjorde i januar viser at det er bred støtte på Stortinget om at Norge skal kompensere for Trumps kuttpolitikk. Frp sa da at de ikke ser behovet for å øke støtten, mens KrF ikke ville svare på om de stilte seg bak en opptrapping.


De som rammes

Bistandsorganisasjonene Care, Leger uten grenser og Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) var kjapt ute og ba om norsk opptrapping etter Trumps presidentordre. Kirkens Nødhjelp gikk sist uke ut og ba KrF kjempe for fattige kvinners rett til «helhetlig reproduktiv helse, inkludert retten til trygg abort».

Blant organisasjonene som rammes av kneblingsregelen er paraplyorganisasjonen International Planned Parenthood Federation (IPPF), som jobber i 170 land, og Marie Stopes International, som tilbyr prevensjon og abort til jenter og kvinner i 37 land.

IPPF har samlet data over hvordan kneblingsregelen rammer. De skriver på sin nettside at de regionene som rammes hardest, er Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og Latin-Amerika og Karibia. IPPF vil miste rundt 100 millioner amerikanske dollar i løpet av Trumps fireårige periode.

Pengene skulle ha gått til familieplanlegging og hiv-programmer for kvinner. Penger fra USA kan aldri gå til abortformål, men poenget med kneblingsregelen er at den også stopper bistandsmidler til organisasjoner som utfører eller informerer om abort med finansiering fra andre kilder.

IPPF har regnet ut at hvis de hadde fått de 100 millionene, kunne de ha hindret 20.000 mødredødsfall, 4,8 millioner uønskede graviditeter og 1,7 millioner utrygge aborter. De kunne også ha tilbudt behandling til 275.000 gravide hivpositive kvinner, for å forebygge smitte til babyene, samt delt ut 70 millioner kondomer og foretatt 725.000 hivtester.


Marie Stopes anslår at kuttene de rammes av, vil bety at rundt 1,5 millioner færre kvinner i utviklingsland vil kunne få tilgang til prevensjon fra deres fagfolk.

De anslår videre at i Trump-perioden, 2017–2020, vil kuttene kunne føre til 6,5 millioner flere uønskede svangerskap, 2,2 millioner utrygge aborter, og 21.700 mødredødsfall.

Tallene gjelder kun for dem som nyter godt av tilbud fra Marie Stopes, og organisasjonen understreker at skadevirkningene av Trumps kutt er høyere.


SV: Må konkretisere

Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø leverte i går spørsmål til spørretimen der SV ber utenriksminister Børge Brende konkretisere hvilke organisasjoner regjeringen vil støtte, og spør om støtten vil komme utover eksisterende rammer i bistandsbudsjettet i revidert statsbudsjett 2017.

– I denne regjeringsperioden har bistandsstøtten til kvinners rettigheter og likestilling ligget på omtrent samme nominelle nivå, sier SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski.

Hun sier at i det siste rødgrønne budsjettforslaget for 2014 var det foreslått 313 millioner til dette formålet.

– I 2017 foreslo regjeringen først bare 306 millioner. Dette ble økt til 316 millioner etter forhandlinger med KrF, sier Kaski.

Hun mener regjeringen må «konkretisere og ikke komme med løse løfter», og trekker fram at støtten til IPPF har blitt kuttet i denne perioden.

– IPPF-støtten var foreslått på 53 millioner i 2014-forslaget fra den rødgrønne regjeringen, og var bare 48 millioner i regjeringens 2017-budsjett. Siden IPPF mister 100 millioner dollar ved Trumps kutt, er dette noe av det viktigste å kompensere, sier hun.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert med rettet årstall for starten av «Global Gag Rule»


Artikkelen er oppdatert: 14. februar 2017 kl. 09.48
Lørdag 22. april 2017
USIKKERT: Det franske presidentvalget er historisk vidåpent. Sikkerhet og terror preger innspurten etter angrepet på politifolk i Paris.
Fredag 21. april 2017
MER POPULÆR: Den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon har vind i seilene. Klassekampen var med da han tok imot journalister på en båt i Paris.
Torsdag 20. april 2017
STRATEGI: Høyresida i Labour håper nå på at partilederen Jeremy Corbyn skal gå på et sviende nederlag i valget. Det tror den britiske valgforskeren Stephen Fisher.
Onsdag 19. april 2017
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.
Mandag 10. april 2017
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.
Lørdag 8. april 2017
SPENT: USAs angrep på Syrias luftvåpen får bred støtte i Nato. Russland reagerer skarpt og trekker seg fra en viktig avtale.
Fredag 7. april 2017
SKYLD: En rekke vestlige land anklager Syrias president Bashar al-Assad for å stå bak giftgassmassakren i Syria. Eksperter på kjemiske våpen mener det er for tidlig å slå fast hva som har skjedd.
Torsdag 6. april 2017
MASSAKRE: Donald Trump og Vladimir Putin er uenige om gass­angrepet i Syria.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk