Mandag 13. februar 2017
VÅPENSMUGLING: Mario Di Leva blir her arrestert av italiensk politi, mistenkt for å ha smuglet store mengder våpen til Den islamske staten i Libya. Foto: Ciro Fusco, AP/NTB SCANPIX
Et ektepar i Napoli er mistenkt for å ha smuglet våpen til IS i Nord-Afrika:
Lyssky forretninger i Libya
MAFIA: Politiet i Italia slår ned på ­mafiaens våpensalg til islamistene i ­Libya. Samtidig forbereder den italienske staten en hestehandel med den ­libyske krigsherren Khalifa Haftar.

ITALIA

Rakettkastere, angrepshelikoptre, bakke-til-luft-raketter og 14.000 semi-automatiske rifler. Det er bare deler av handlelista til det italienske ekteparet Mario Di Leva og Annamaria Fontana. Italienske aviser har de siste ukene brettet ut historien om ekteparets lyssky forretninger og påståtte forbindelser både til Iran, italiensk etterretning og libyske jihadister.

De to napolitanerne ble arrestert torsdag 31. januar i år, med det politiet hevder er store mengder bevismateriale.

Etter å ha gjennomført razziaer mot en rekke steder i og utenfor Roma og Napoli, hevder politiet at ekteparet i flere år skal ha smuglet våpen til Den islamske staten (IS) i Libya og angrepshelikoptre til Iran. De to skal ha forbindelser til Comorraen, mafiaen i Napoli, men også til lokale politikere og italiensk etterretning.

Den nå 62 år gamle Annamaria Fontana gjorde karriere som lokalpolitiker for det gamle sosialistpartiet på snutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, før hun konverterte til islam.

Som en overraskende tvist har den italienske storavisa Corriere della Sera i tillegg viderebrakt påstander om at Fontana lenge var informant for italiensk etterretning, helt til hun konverterte til islam og mistet troverdighet.

Fakta

Den islamske staten i Libya:

• Den islamistiske staten har hatt en avdeling i Libya siden 2014. Det er anslått at mellom 5000 og 10.000 soldater kriger for islamistene i landet.

• EU og USA støtter samlingsregjeringen i Tripoli og dens militser i krigen mot islam­istene. I desember 2016 lyktes det regjeringslojale styrker å drive IS ut av kystbyen Sirte.

• Samtidig støtter russiske myndigheter den tidligere generalen og nåværende krigsherren Khalifa Haftar, som ligger i konflikt både med IS og med den internasjonalt anerkjente regjeringen.

• Nå foreslår Italia at EU og USA gjør en hestehandel med Russland og Haftar, for å få stabilitet i Libya og kontroll over flyktningstrømmen fra landet.

Vært overvåket lenge

Mannen Mario Di Leva konverterte allerede på 80-tallet, og skal også ha vært involvert i våpen­smugling til urolige områder i Nord-Afrika. Ekteparet skal ha vært under overvåking helt siden 2011, etter å ha vært involvert i en etterforskning mot en somalisk mann som reiste til Napoli for å kjøpe våpen fra mafiaen.

Nå skal de to ha sendt våpen til Den islamske statens avdeling i Libya. IS har deltatt i den libyske borgerkrigen siden 2014, da radikale islamister erklærte lojalitet til den jihadistiske organisasjonen.

Det er ikke kjent hvor mannsterk den libyske avdelingen er, men en rekke kilder hevder at gruppa har vokst det siste året, og at den nå består av et sted mellom 5000 og 10.000 soldater.

Hestehandel med general

Arrestasjonen av det lyssky ekteparet kom bare uker før det ble kjent at italienske myndigheter nå forbereder en hestehandel med en tidligere libysk general som driver krig i Libya med sin egen private hær.

I dag skal den nyinnsatte italienske statsministeren Paolo Gentiloni møte den britiske statsministeren Theresa May. Ifølge den britiske avisa The Telegraph venter britene at Gentiloni vil forsøke å overtale May til å bli med på en avtale med den beryktede generalen Khalifa Haftar.

Haftar ligger i konflikt med den FN-støttede regjeringen i Tripoli, men får på sin side støtte fra egyptiske og russiske myndigheter. Haftars hær er nå den største i Libya, og ifølge The Telegraph vil den italienske statsministeren foreslå at også vestlige land gjør en avtale med generalen, for å sikre stabilitet i det kaotiske og voldelige landet.

Årsaken er den fortsatte strømmen av flyktninger som forsøker å nå den italienske kysten med båter fra Libya. EU-lederne vedtok torsdag i forrige uke å betale den libyske overgangsregjeringen 1.800 millioner norske kroner for å stanse flyktningene før de legger ut på havet.

Avtalen minner om den italienske myndigheter gjorde med Muammar al-Gaddafi i 2010, før han ble bombet fra makten av Nato. Italia betalte diktatoren for å opprette interneringsleirer i ørkenen, slik at flyktningene ikke kom seg til kysten av Middelhavet.

EUs problem er at regjeringen i Tripoli ikke har kontroll over den libyske kystlinja. Italienske myndigheter har derfor også betalt militser rundt kystbyen Misrata for å holde flyktningene tilbake.

Søker politisk legitimitet

Dersom europeiske land nå gjør en avtale med Khalifa Haftar, er det i første omgang på grunn av den tidligere generalens kontroll over deler av den libyske kysten. I motsetning til de mindre militsgruppene er det trolig ikke penger Haftar ønsker seg. Han nektet i august i fjor å anerkjenne den FN-støttede regjeringen, etter å ha mistet stillingen som forsvarssjef. I stedet har han det siste halve året operert som krigsherre i de østlige delene av landet.

Hvis Haftar gjør en avtale med EU og Storbritannia, er det derfor trolig for å oppnå internasjonal anerkjennelse, og dermed en formell posisjon i den libyske hovedstaden.

Russiske myndigheter har allerede sagt at den tidligere generalen bør få innflytelse i regjeringen, en posisjon som i forrige uke fikk støtte fra den britiske utenriksministeren Boris Johnson.

Like over nyttår ble Haftar fotografert ombort på et russisk hangarskip i Middel­havet, noe som ble tolket som et tegn på tydeligere russisk støtte til den privat­praktiserende offiseren.

Både britiske og amerikanske jagerfly har støttet regjeringstro militser i kamper mot IS i Libya, senest i desember, da de radikale islamistene ble drevet ut av kystbyen Sirte. Også Haftar ligger i krig med IS, men har ikke fått åpen militær støtte fra vestlige land, på grunn av at han ligger i konflikt med regjeringen.

En rekke kilder, blant annet den Washington, D.C.-baserte nettavisa Al Monitor, har hevdet at britiske og amerikanske jagerfly gir Haftar støtte fra lufta i kampene mot IS.

Uro over avtale i Brussel

Italienske myndigheter har den siste tida søkt støtte i Moskva for å finne en løsning på borgerkrigen i Libya. Ifølge det amerikanske statlige mediehuset Voice of America jobber nå italienske diplomater nå for å få Russland inkludert i samtaler om Libyas framtid.

Årsaken er russernes støtte til Khalifa Haftar, som italienerne ser på som nøkkelen til stabilitet i de østlige delene av landet.

Ifølge Voice of America har utviklingen ført til uro i Brussel. Maltesiske myndigheter skal være urolige for at Russland er i ferd med å skaffe seg militærbaser i Libya.

Nettavisa Politico publiserte i forrige uke en artikkel der anonyme EU-diplomater uttalte bekymring for den økte russiske innflytelsen. Magasinet siterer en øst-europeisk diplomat som var bekymret for at Russland skal «få kontroll over flyktningstrømmen til Europa», og dermed «ha en plugg som kan åpnes hver gang de trenger noe fra oss».

Samtidig er mange i Brussel bekymret for en ny bølge av flyktninger til våren, og Maltas statsminister Joseph Muscat har allerede advart mot at strømmen kan nå «hittil usette høyder denne våren».

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.
Mandag 10. juli 2017
UENIGE: Mens 19 G20-ledere bekreftet sin dedikasjon til Parisavtalen, sto Donald Trump utenfor. – Bedre å isolere USA enn å fire på kravene, sier tidligere FN-klimadirektør Svein Tveitdal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk