Mandag 13. februar 2017
Gir opp: Skaperne av «South Park» mener det ikke lenger er noe poeng i å harselere over Donald Trump, fordi virkeligheten nå overgår satiren. Foto: fra serien
• Komikere vil ikke lenger tulle med Donald Trump • Dansk forsker mener satire er det mest effektive våpenet
Kjemper om politisk satire
Undersak

Politisk satire gjennom tidene

Aristofanes vs. Sokrates

Ifølge den antikke filosofen Platon var det politisk satire som drepte læremesteren hans, Sokrates. Datidas store komedieforfatter, Aristofanes, latterliggjorde den store filosofen i flere av sine populære teaterstykker. I stedet for å bli framstilt som en opphøyd og klok tenker, portretterte Aristofanes ham som en tyv, en bedrager og en snobb. Den lattervekkende karikaturen fikk folk til å slå seg på lårene av latter, og ifølge Platon bidro den til at Sokrates ble dømt til døden.

Resultat: 1–0

Kabareter vs. Adolf Hitler

Politisk satire var utbredt i kabareter under Weimarrepublikken, spesielt i Berlin. Kunstnere som Bertolt Brecht skrev sketsjer med pasifistiske og venstreorienterte budskap og gjorde narr av den nye ideologien – nazismen. Det stoppet som kjent ikke Hitler, som så snart han kom til makten, ga dem munnkurv.

Resultat: 0–1

Tina Fey vs. Sarah Palin

Under den amerikanske valgkampen i 2008 klarte komikeren Tina Fey å lage en så overbevisende imitasjon av Sarah Palin på «Saturday Night Live» at folk til slutt hadde problemer med å skille mellom uttalelsene til Palin og Fey. Forskning viste at velgernes tiltro til Palin falt etter de hadde sett en av Feys parodier. Ifølge flere forskere underminerte dette Palins autoritet og satte en stopper for den politiske karrieren hennes.

Resultat: 1–0

Det hevdes at vi med Donald Trump har fått en virkelighet som overgår satiren. Er det ikke lenger noe poeng i å harselere med den amerikanske presidenten?

HUMOR

For snart to uker siden sa skaperne av den amerikanske kultserien «South Park» at de ikke har tenkt å drive gjøn med Trump i den kommende sesongen. Siden 1997 har Trey Parker og Matt Stone gjort narr av alt fra Muhammed-tegninger til pedofili, og gjennom årene har verken George Bush eller Barack Obama sluppet unna.

Men etter tjue sesonger overgår virkeligheten all satire, mener de.

«Vi prøvde virkelig å gjøre noe morsomt ut av det, men vi klarte ikke å holde følge. Det som faktisk skjedde, var mye morsommere enn noe vi kunne finne på. Så nå har vi bestemt oss for å la politikerne drive sin komedie, så lager vi vår», sa Trey Parker til australske ABC News.

Men satiren kan ikke resignere nå, sier Lars Tønder, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Københavns Universitet. Han forsker på den politiske satirens demokratiske potensial.

– Det er på mange måter en veldig komisk verden vi lever i. Men det er ikke noen god form for komedie, for den legger et lokk på motsetninger og stridigheter, sier Tønder.

Han påpeker at komikk – og demokrati – handler om at meninger brytes i det offentlige rom.

Det vi ser i USA i dag, er ifølge Tønder det stikk motsatte, nemlig nyfascistiske tilstander der ulikhet oppfattes som problematisk.

Fakta

South Park:

• Amerikansk animasjonsserie som så dagens lys i 1997.

• Handler om en gjeng med barn i den lille byen South Park i staten Colorado.

• Serien er kjent for sin respektløse og politisk ukorrekte humor. Den har blitt svært populær både i USA og Europa.

• Tidligere denne måneden ble det kjent at skaperne av serien ikke lenger vil lage satire om den amerikanske presidenten Donald Trump.

Nye spilleregler

Det er ikke bare «South Park» som sliter med Trump, forteller professor Heather LaMarre, som forsker på politisk satire ved Temple University i Philadelphia.

– Trump har endret spillereglene, og komikerne er forvirret. De vet ikke hvordan de skal håndtere ham, sier hun.

Trump går blant annet til direkte angrep på satiren. Særlig har han hatt problemer med å svelge Alec Baldwins imitasjon i «Saturday Night Live». Selv etter at han ble valgt, har han rast over karikaturen på Twitter:

«Just tried watching Saturday Night Live – unwatchable! Totally biased, not funny and the Baldwin impersonation just can’t get any worse. Sad.»

Ifølge LaMarre har det vært tradisjon for at presidenter har ledd med når de ble grillet av satirikere, for å vise at de kunne tåle en spøk. Den tradisjonen har Trump brutt med.

– I stedet rakker han ned på skuespillerne og framstiller karikaturene som et bevis på at de står i ledtog med den liberale eliten. Dermed tar han dem ut av rollen som komikere og gjør dem til en del av det politiske systemet.

Det har ifølge LaMarre vært en effektiv strategi. Mange føler at satirikerne har kjørt en hetskampanje mot Trump.

– Dermed har han begrenset det handlingsrommet de politiske satirikere i USA har hatt de siste 40–50 årene. Om det er gode eller dårlige nyheter, gjenstår å se. Men det er helt klart annerledes, sier LaMarre

Et følelsesmessig nivå

Lars Tønder er ikke i tvil om at det er negativt. Han mener at den politiske satiren spiller en spesielt viktig rolle i en populistisk tid.

– Vi ser nå et politisk klima som ikke aksepterer reglene for rasjonell samtale, som i stedet arbeider på et følelsesmessig nivå. Vi kan prøve å få samtalen tilbake til det rasjonelle ved å komme med vitenskapelige artikler. Problemet er at det ser ut til å prelle av fordi det er helt andre krefter som er i spill, sier Tønder.

Det finnes også en annen mulighet:

– Hvis vi vil delta i den politiske samtalen på det nivået den foregår på for tida, må vi over på det følelsesmessige nivået. Og det er nettopp der det komiske opererer.

Forskning har vist at seerne får mer informasjon gjennom satireprogrammer som «The Daily Show» og «Last Week Tonight» enn i et gjennomsnittlig nyhetsprogram på NBC.

Men i tillegg til at politisk satire kan formidle kunnskap, har den også en mobiliserende effekt. Hjerneforskning har blant annet vist at når vi ler, skjer det reaksjoner i hjernen som gir oss krefter og energi.

– I dag er satiren det mest effektive språket vi har til rådighet hvis vi er uenige med Trump.

Ler mens vi drukner

Det er likevel ikke alle som ser latter som en god protestform. Den engelske forfatteren Jonathan Coe skriver i essayet «Sinking Giggling into the Sea» at England ler sin egen undergang i møte. Han mener at folk forveksler latter med handling, og derfor fører ikke latter til endring, men til stillstand.

Han henviser til en gammel sketsj der en flokk unge idealistiske journalister ikke kan innrømme at de har solgt sin sjel til avisas eier. I stedet for å endre noe, står de og fniser bak ryggen hans. «Sketsjen gjør det klart at latter ikke bare er en lite effektiv form for protest, det er faktisk en erstatning for protest», skriver Coe.

Det synes også å være den konklusjonen skaperne av «South Park» har trukket. I forrige sesong av serien flykter kanadierne fra landet fordi de har valgt en president som likner på Trump. Han beskrives som «et rasshøl som bare sier det han mener». Da han først meldte sitt kandidatur, syntes kanadierne at han var underholdende.

«Det var en spøk! Vi lot bare spøken gå for langt. Han fortsatte å vinne fram, og da vi omsider var klare til å si «OK, la oss være alvorlige nå: Hvem skal faktisk være president?», så hadde han allerede blitt tatt i ed.»

kultur@klassekampen.no

©Information

Oversatt av Lars Nygaard

Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.
Mandag 11. september 2017
Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.
Lørdag 9. september 2017
I ti år ledet de Utenriksdepartementet fra Victoria terrasse i Oslo. Nå advarer fire tidligere utenriksministre regjeringen mot å samlokalisere departementet i nytt regjeringskvartal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk