Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jan Erik Vold setter punktum for svadaåret.

Sannheten om Vold er at han brenner

Blant publikasjonene som vaker i den norske litterære kulpen, er Voldposten et sjeldent frimerke. Den må kunne kalles en fanzine – de mer gammelmodige av oss ville kalt den en stensilert blekke; opphavsmannen selv kaller den en samizdat, med henvisning til undergrunnslitteraturen og -tidsskriftene som ble kopiert og spredd privat i det tidligere Sovjetunionen: «Voldposten er ikke til salgs. Den er en samizdat i Europas mest blåøyde nasjon. Den sendes gratis til redaktørens venner, kolleger, meningsfeller. Og til landets statsminister. Samt et par fiender.» Idet du mottar et personlig signert eksemplar av Voldposten fra poeten, formidleren, be-boperen, debattanten og kopimaskinisten Jan Erik Vold (JEV), er du tatt inn i varmen, om ikke i den kulturelle finstua, så i hvert fall på det vesle kammerset.