Lørdag 11. februar 2017
FRAVÆR: På Charlottenlund videregående skole i Trondheim har fraværet gått kraftig. Andreklassingene synes grensa er tøff, men er mer til stede på skolen. Samtidig melder fastlegene om et stort trykk fra elever som vil ha legeattest når de er syke. Foto: Frida Holsten Gullestad.
Norske skoleelever renner ned fastlegene for å unngå å få udokumentert fravær:
Stjeler legekapasiteten
TIDSTYV: En ­undersøkelse gjort av ­Legeforeningen viser at opptil 25 prosent av tida legene har til øye­blikkelig hjelp brukes på skole­elever som skal dokumentere ­fraværet sitt.

skole

– Fraværsregelen har blitt en stor ekstrabelastning for fastlegene, sier Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen.

Som Klassekampen skrev i går, har fraværet i videregående skole vært i fritt fall etter at regjeringen 1. august i fjor innførte en ny fraværsgrense på 10 prosent i alle fag. I Sør-Trøndelag har antallet timer elevene er borte gått ned med 44 prosent, og antall dager elevene er borte fra skolen har sunket med 41 prosent siden fraværsregelen ble innført.

Fakta

Fastlegene og fraværsgrensa:

• Den norske legeforening har utført en spørreundersøkelse om konsekvenser av fraværs­reglene for fastlegene.

• Undersøkelsen ble sendt ut elektronisk via e-post til 4834 fastleger i november 2016, med 1816 svar. Det vil si en svarprosent på 37 prosent.

• 92,6 prosent svarer at de opplever flere henvendelser knyttet til attestskriving etter innføringen av de nye fraværsreglene i videregående skole.

• 80 prosent sier de har en eller to konsultasjoner hver dag som handler om dette.

• Dette betyr at opptil 25 prosent av tida legene har avsatt til øyeblikkelig hjelp brukes på ungdommer som skal ha attest for fravær.

• 36,5 prosent sier regelen har skapt problemer for arbeids­hverdagen deres. 56,3 prosent svarer nei på dette spørsmålet.

• 35 prosent sier regelen har skapt problemer for lege­kontoret deres. 49,5 prosent svarer her nei.

• Problemene som nevnes er mer telefonkø, mer jobb for helsesekretær, flere konflikter med pasienter og foresatte og at det har blitt vanskeligere å prioritere mellom pasientene.

• Oppsummeringene i kommentarfeltet er ifølge undersøkelsen entydige: Samtlige mener det er «dårlig ressursbruk å benytte fastlegen til å legitimere fravær for elever i videregående skole».

Mer kø og konflikt

Den positive utviklingen kommer imidlertid med en prislapp. Fraværsregelen innebærer krav om legeattest ved sykdom, og landets legekontor rennes ned av småsyke elever som frykter å miste karaktergrunnlaget.

– Det er fint at elevene kommer på skolen. Det er mye bra helse i det, men det er unødvendig at vi skal måtte sitte og ta inn pasienter for å skrive erklæringer og attester som har liten konsekvens for medisinsk behandling og utredning, sier Øren i Allmennlegeforeningen til Klassekampen.

For å finne ut hvordan fraværsgrensa påvirker fastlegene har foreningen sendt ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer, med svar fra 1816 leger.

Hele 36,5 prosent sier at innføringen av regelen har skapt problemer for dem i arbeidshverdagen.

De melder om mer telefonkø, mer jobb for helsesekretærene, flere konflikter med pasienter og pårørende og at det har blitt vanskeligere å prioritere mellom pasientene.

I snitt har hver lege fått én pasient mer hver dag knyttet til attestskrivingen. Legene mener fraværsgrensa har blitt en tidstyv som stjeler tid fra reelt syke pasienter til ungdommer som egentlig er friske. Samtlige av de 1816 respondentene melder i undersøkelsens kommentarfelt at «dette er dårlig bruk av fastlegens tid».

Tror ikke trykket vil avta

Leder av Allmennlegeforeningen foreslår å la foreldrene skrive attestene som viser at eleven er syk, eventuelt eleven selv når han eller hun er myndig. Øren er bekymret for at tid som nå brukes på å dokumentere fravær stjeles fra kronikere, multisyke og fra elever som virkelig har behov for helsehjelp.

– Vi er svært usikre på om denne fraværsregelen vil gi effekt for dem som virkelig faller fra skolen, sier Tom Ole Øren.

Undersøkelsen ble gjort i november i fjor. Da svarte halvparten at de ikke tror situasjonen vil endre seg, til tross for kunnskapsministerens lovnader om at situasjonen vil roe seg etter hvert. I dag melder legene om at det fortsatt er stort påtrykk fra skoleelevene og at dette sannsynligvis vil øke utover våren.

Jenker ikke på krava

Henrik Asheim, skolepolitisk talsperson i Høyre, er enig i at det er et problem hvis legene må sløse bort tid på friske, men sier det er for tidlig å endre på ordningen.

– Det er en bekymring vi har hørt lenge. Jeg tenker vi skal stå i dette. Ordningen er ny, og det vil antakelig bli mindre press etter hvert som elevene blir mer vant til ordningen.

– Men dette har dere sagt hele veien. Nå har fraværsgrensa fungert i et halvt år, og ifølge Legeforeningen er det lite endring i omfanget av henvendelser?

– Vi må ha en løpende dialog med legene, men det er for tidlig å jenke på kravene. Det er nettopp det at vi har en grense og at brudd på den får konsekvenser som gjør at ordningen virker, sier Asheim.

– Langt fra perfekt system

Martin Henriksen, medlem av utdanningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, er uenig.

– Det er veldig lett å forstå frustrasjonen til landets fastleger. Dette er en utvikling de har advart mot hele veien. Regjeringen gjør lurt i å godta at fraværssystemet de har innført er langt ifra perfekt, sier Henriksen.

Arbeiderpartiet foreslo for Stortinget i desember at regjeringen skulle vurdere å gi foreldre og myndige elever rett til en viss mengde egenmeldinger etter modell fra arbeidslivet, men ble nedstemt.

fridag@klassekampen.no

jos@klassekampen.no

Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.
Mandag 11. september 2017
SV legger sperregrensespøkelset bak seg. Partiet nærmer seg seks prosent og går fra sju til elleve mandater.
Mandag 11. september 2017
UT: 320 ansatte i bemanningsbyrået Propuro har fått brev fra sjefen hvor de bes melde seg ut av Fellesforbundet innen en uke. Ledelsen i selskapet advarer mot forbundets støtte til Ap.
Lørdag 9. september 2017
GAVE: Selv om de blå drysser millioner over landets rikeste, står de samme personene bak bare sju flere jobber siden 2013.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk