Lørdag 11. februar 2017
SLÅR ALARM: – Lærere blir styrt av læreplanene, og har man ikke enkel tilgang til andre læremidler, er jeg redd for at jødedommen forsvinner helt ut, sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn. Foto: Christoher Olssøn
• Jødedom er ikke lenger del av læreplanen for videregående skole • Lærebok utelater religionen helt
Religionsfag uten jødedom
Peder Nustad
Torbjørn Røe Isaksen (H)
Det mosaiske trossamfunn ber regjeringen sørge for at elever ved videregående skoler blir undervist om jødedommen. I lære­planen er religionen ikke nevnt.

Religion

– Det er ikke rart vi blir historieløse, sier Ervin Kohn, leder og forstander for Det mosaiske trossamfunn.

Uttalelsen er rettet til regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som på tross av økende antisemittisme ikke har forsikret seg om at alle elever ved videre­gående skole blir undervist i jødedom som religion.

Denne uka skrev avisa Utrop at religionsfaget i videregående ikke nevner andre religioner enn islam og kristendom som obligatoriske i undervisningen. Skal elevene få kunnskap om noen av de andre religionene, som buddhisme, hinduisme og ikke minst jøde­dom, må lærerne velge det som eget fordypningsområde.

Forstander Ervin Kohn mener det er uheldig at lærere i videregående skole kan velge om de vil undervise i jødedom eller ikke.

– Undervisningen om jødedom i norske skoler er altfor dårlig. Elevene lærer kanskje noe om helligdagene våre, og det er det hele. Hele vår filosofiske og religiøse tradisjon, som også er fundamentet for islam og kristendom, er nærmest ikke-eksisterende, sier Kohn.

Fakta

Valgfrihet i religionsundervisningen:

• Læreplanen for religions­faget i videregående skole pålegger skolene å undervise i islam og kristendom.

• Læreren kan velge en av de andre religionene som fordypningsområde.

• Det mosaiske trossamfunn mener undervisning i jødedom er nødvendig for å forebygge antisemittisme og gi elevene en dypere forståelse av andre monoteistiske religioner (islam og kristendom).

Tar selvkritikk

Undervisning i andre religioner enn islam og kristendom ble tatt ut av læreplanen i 2006, da det såkalte Kunnskapsløftet ble innført. Dermed ble det fritt fram for forlagene å ta ut alle andre religioner fra lærebøkene.

Mens Cappelen Damms lære­bok «I samme verden» har viet et kapittel til jødedommen, har Aschehougs bok «Tro og tanke» utelatt jødedommen helt, skriver Utrop. Det er et valg en av bokas redaktører angrer på i dag.

– Ja, jeg tar litt selvkritikk på det. Vi diskuterte det fram og tilbake da vi jobbet med en ny utgave for noen år tilbake, sier Gunnar Heiene, etikkprofessor ved Menighetsfakultet i Oslo og medredaktør for «Tro og tanke».

– På den tida var det mye snakk om at man burde tenke mer globalt og gi elevene mer kjennskap til andre religioner enn de monoteistiske, som hinduismen, sier Heiene.

Han understreker at Aschehoug gir skolene tilgang til ressurssider på nett som supplere papirboka. Her kan elevene også oppsøke mer informasjon og oppgaver om jødedommen.

– Likevel kan skoler som benytter boka du har skrevet, velge å se helt bort fra jødedommen?

– Jo, og i så fall er det uheldig. Jeg vil tro at lærerne bør oppfordres til aktivt å forsøke å få elevene til å lese om jødedommen, sier Heiene.

– Ansvar for hele skolen

Peder Nustad, undervisningsleder ved Holocaustsenteret, har selv erfaring med å skrive lærebøker for religionsundervisning i grunnskolen. Han mener økt kunnskap om det store mangfoldet i religionsutøvelsen er et nødvendig supplement til den mer historiske, faktabaserte kunnskapen.

– Hvis elevene kun baserer sin kunnskap om jødedommen på skolens undervisning om nazistenes stereo­typiske forestillinger, risikerer vi at fordommene om jøder fester seg og gir grobunn for antisemittisme. Å gi en mer helhetlig framstilling av jødisk liv og jødedom er et ansvar for hele skolen, sier Nustad.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarer på e-post via departementets kommunikasjonsavdeling at grunnskolen er pliktig til å gi alle elever undervisning om jødedom:

«Religionsfaget på videregående er kun for dem som tar studieforberedende, altså halvparten av elevene. Det er i grunnskolen vi når alle barn, og jødedom er et viktig tema og godt dekket i det alle elever skal lære i KRLE.»

Isaksen understreker at jøde­dommen ikke er «spesielt utelatt» fra læreplanen for videregående opplæring, men at lærere kan velge hvilken religion de ønsker å fokusere på i tillegg til kristendommen og islam.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.
Lørdag 10. februar 2018
Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.
Fredag 9. februar 2018
Sørlandets Kunstmuseum vil bygge et nytt museum for finansmannen Nicolai Tangens private kunstsamling. Men avtalen får hard medfart av flere. – Museet blir privatisert, mener høyskolelektor.
Torsdag 8. februar 2018
Nedprioritering av kulturbistand ­vekker reaksjoner. – En politisk styrt utvikling, hevder flere involverte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk