Lørdag 11. februar 2017
HØYRESIDAS LENIN: Steve Bannon lytter mens president Donald Trump prater i Det hvite hus. FOTO: Evan Vucci, AFP/NTB SCANPIX
Trump-strateg Steve Bannon mener USA er i en avgjørende fase i en historisk krisesyklus:
Slik vil Bannon endre USA
APOKALYPSE NÅ: Steve Bannon er blitt kalt rasist, fascist og USAs farligste mann. Hvem er han, og hva vil han?

USA

Donald Trumps høyre hånd, Steve Bannon, har enorme ambisjoner på vegne av Trump og USA. Han er overbevist om at hvis administrasjonen lykkes med å Make America Great Again, så vil en konservativ, høyrepopulistisk bevegelse sikre seg makt i USA i minst et halvt århundre framover i tid.

– Hvis vi leverer, kommer vi til å vinne 60 prosent av de hvites stemmer, 40 prosent av stemmene til svarte og latinos, og vi vil regjere i 50 år, har Bannon sagt til The Hollywood Reporter.

Bannon er best kjent som tidligere redaktør for det provokative høyrenettstedet Breitbart News, og blir ofte omtalt som rasist eller hvit ­nasjonalist. Businessnettstedet Bloomberg kaller Bannon «den farligste politiske operatøren i Amerika».

I dag er han Trumps viktigste rådgiver i Det hvite hus og har fått en svært omstridt plass i USAs nasjonale sikkerhetsråd. Han er tilsynelatende administrasjonens sjefstrateg, og skal ha stått bak innreiseforbudet mot sju muslimske land.

Men ikke minst er Bannon, som har beskrevet seg selv som den amerikanske høyresidas Lenin, Trumps sjefideolog. Det er Bannon som tenker de store tankene, ser de lange linjene. Så hva tenker han på? Hvordan ser han for seg framtida? Hva vil han?

Fakta

Steve Bannon:

• Født 27. november 1953 i Norfolk, Virginia.

• Bakgrunn som forretningsmann, filmskaper og politisk aktivist på høyresida.

• Ble kampanjesjef for Donald Trump under presidentvalget i 2016. Er i dag Trumps mest sentrale rådgiver.


Edderkoppen Bannon

63-åringen har tjent seg rik på å eie deler av rettighetene til den svært populære komiserien «Seinfeld». Han har jobbet i den beryktede investeringsbanken Goldman Sachs – som etter finanskrisa har blitt selve symbolet på samrøret mellom finans og politikk – og vært koordinator for Tea Party-bevegelsen på USAs østkyst. Han har også laget politiske dokumentarfilmer, som en slags høyresidas Michael Moore.

Etter at han inntok Det hvite­ hus har Bannon vært lite villig til å snakke med mediene­, og blir ofte beskrevet som en hemmelighetsfull «mørkemann», en edderkopp som får Trump til å danse etter sin pipe. Men noen av svarene på spørsmålene over ligger allerede i et omfattende og lett tilgjengelig materiale som gir et godt innblikk i hvordan Bannon ser på verden.


Nasjonalistisk allianse

Det finnes timevis med Breitbart-radioopptak der Bannon skisserer tre store trusler for USA og Vesten – en økonomi skakkjørt av elitenes frihandel og av Wall Streets grådighet, sekulariseringen av samfunnet og en sivilisasjonskrig med radikal islam.

For å kontre dette vil Bannon ha sterk økonomisk nasjonalisme på hjemmebane, og en global allianse mellom Trump, Front National i Frankrike, britiske Ukip og Indias hindunasjonalistiske statsminister Narendra Modi. Bannon vedgår at slike støttespillere har mye problematisk «bagasje», men at man vil «riste av seg» dette etter hvert.

– Det som binder oss alle sammen er en sentrumhøyre-populistisk bevegelse fra middelklassen, arbeidende menn og kvinner i en verden som er lei av å bli diktert av det vi kaller Davos-partiet, sier Bannon med stikk til amerikanske partieliters bånd til den globale økonomiske eliten som årlig samles på Verdens økonomiske forum i alpebyen Davos.


Pengesmurt ideologi

Men for å forstå hvordan Bannon endte opp hos Trump, må vi innom Robert Mercer. Han en styrtrik hedgefond-milliardær som har brukt sin rekordprofitt til å finansiere den høyrepopulistiske bevegelsen som på mange måter banet vei for Trump: Tea Party-bevegelsen.

Denne oppsto på grunn av den republikanske grasrotas sinne og frustrasjon mot partieliten etter nederlaget for Barack Obama i 2008. Siden den gang har Mercer puttet penger i bevegelsen, og ikke minst dens fremste medievåpen, Breitbart.

Mercers mål var å dekke bordet for Tea Party-bevegelsens egne kandidater i fjorårets valgkamp. Der støttet Mercer i utgangspunktet Ted Cruz. Men da Texas-senatoren falt av, så Mercer seg om etter en ny hest i racet. Han fant den i Donald Trump, som på dette tidspunktet mest var for en gammel gamp å regne, med en kampanje i fritt fall og herjet av indre stridighet.

Sammen med Paypal-gründer og Facebook-investor Peter Thiel, som også har finansiert den omdiskuterte menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum, ble Mercer en helt avgjørende pengesekk og støttespiller for Trump.

Kampanjen fikk ny fart og retning da den fikk tilgang på Mercers ressurser, ikke minst hans nettverk. For nå, i overgangen mellom nominasjonskampen og presidentvalgkampen, ble det gjort radikale utskiftninger i Trumps mannskap. Inn kom blant Kellyanne Conway, Trumps nå omstridte talsperson, og Stephen Miller. Men aller viktigst, inn kom en viss Stephen Bannon, mangeårig venn av Mercer.


Nå sitter denne gjengen med makten i USA.


Som å høre venstresida

Det er uvisst hvor godt Bannon og Trump kjente hverandre, men de to hadde allerede hatt kontakt flere ganger da Trump gjestet Bannons radioprogram på Breitbart. På disse programmene og i Bannons taler går det fram at Bannon mener USA og Vesten står midt i en eksistensiell krise.

– Jeg er sterkt overbevist om at vi nå opplever en krise for vår kirke, en krise for vår tro, en krise for Vesten, en krise for kapitalismen, sa Bannon i en tale fra 2014.

Helt sentralt står Bannons økonomiske kritikk. Og ved første øyekast ser den ofte veldig lik ut som kritikken venstresida løfter fram. Ikke minst når det gjelder den internasjonale finanskrisa som eksploderte da gigantbanken Lehman Brothers gikk i bakken i 2008.

– Hvis du leser Bannons analyser av finanskrisa og det politiske etterspillet så høres han ut som meg, sier Thomas Frank i en BBC-podkast.

Og Frank er ingen høyrepopulist eller Trump-venn, men en av USAs venstresides mest kjente stemmer og en sterk kritiker av både Republikanerne, Demokratene og Wall Streets kasinokapitalister.

Bannon mener grådigheten til investeringsbanker som hans tidligere arbeidsgiver Goldman Sachs skapte finanskrisa, at banker ikke skulle blitt reddet – «bailed out» av staten – og at Wall Street, som i mange tilfeller hadde brutt loven, slapp for billig unna etter krisa. Samtidig er han en sterk motstander av monopoliseringen av økonomien, der store selskaper gjennom bistand fra statsapparatet sikrer seg stadig større ressurser på bekostning av vanlige amerikanere.


En «America first guy»

Bannon tok over Breitbart da grunnleger Andrew Breitbart døde i 2012, 43 år gammel. Bannon har kalt Breitbart «en plattform for alt-right». Kritikere mener «alt-right» er en omskrivning av rasisme og hvit overlegenhetstanke. Breitbart trekker til seg mange fra absolutt ytterste høyre i USA, har hatt en rekke diskriminerende overskrifter og videreformidlet usannheter.

Men selv om nettstedet Breitbart ofte er «ganske monstrøst», mener Frank det er lite produktivt å avskrive Bannon og alt han står for som rasistisk. Han mener det snarere er avgjørende å forstå at Bannon tar opp økonomiske spørsmål som er av dyp relevans for store deler av befolkningen, og som Demokratene egentlig «burde ha eierskapet til». Og selv om Bannon ofte tar feil, mener Frank at han følelsesmessig «treffer spikeren på hodet».

– Det var sånn de slo en følelsesløs teknokrat som Hillary Clinton, sier Frank.

Bannon avviser anklager om å være «hvit nasjonalist», og sier at han ikke har noe til overs for nasjonalisme basert på etnisitet. Isteden kaller han seg selv økonomisk nasjonalist, en «America first guy», som han har sagt til Wall Street Journal.


Krisetid

Bannon mener at en «opplyst kapitalisme», som har tjent store deler av befolkningen i etterkrigstida, i dag er truet fra to kanter: statssponset kapitalisme og en libertariansk kapitalisme inspirert av Ayn Rand, som reduserer «mennesker til forbruksvarer».

Ifølge nettstedet Politico sluker Bannon historie og politisk teori, er en stor fan av den kinesiske filosofen Sun Zis «Kunsten å krige» og er ifølge en kilde «en nasjonalistisk ‘Rain Man’».

Nassim Talebs kritikk av «big government» i boka «Antifragile», Curtis Yarvins teorier om hvordan spredning av desinformasjon kan brukes som organiseringsverktøy, og den konservative intellektuelle Michael Anton skal være andre favoritter.

Bannons litterære preferanser preges av «en apokalyptisk tone», og handler i hovedsak om hvordan teknokrater har sørget for å undergrave vestlig sivilisasjon og om at «bare et sjokk mot systemet kan reversere tilbakegangen».

Ifølge flere kilder skal Bannon være svært opptatt av kriseteori som hevder at USAs historie preges av et syklusløp som ender med en alvorlig krise. Etter indre splittelse og ytre trusler sørger heroisme og oppofrelse for at nasjonen kommer ut sterkere på den andre sida av krisa enn den var på forhånd.


Mennene bak teorien, Neill Howe og William Strauss, peker på den amerikanske revolusjonen, borgerkrigen og den andre verdenskrig som slike kriser i USAs historie. Teorien danner bakgrunnen for Bannons dokumentarfilm «Generation Zero», der han presenterer den internasjonale finanskrisa som utløser av en ny slik krise som vil vare i minst 20 år.


Venter krig

Men Bannon mener at de konservative kreftene som kjemper for amerikanske eksepsjonalisme nå er hardere truet enn tidligere, ettersom «jødisk-kristne verdier» står svakere enn noensinne tidligere, etter sekularisering og liberal utvikling fra 1960-tallet og utover. Samtidig står Vesten ifølge Bannon «i innledende fase av en global krig mot islamistisk fascisme».

– Vi er i begynnelsen av en veldig brutal og blodig konflikt, og hvis ikke folk i dette rommet, folk i kirken, samler seg og danner det jeg føler er et aspekt av den militante kirkegjenger – ikke bare å stå for det du tror på, men å kjempe for din tro mot denne nye barbarismen – så vil alt vi har arvet de siste 2000, 2500 årene utraderes fullstendig.

Alexander Livingston ved Cornell University skriver hos Jacobin Magazine at Bannons sivilisasjonskrigstanker har dype røtter i amerikansk historie. Han sporer dette særlig tilbake til slutten av 1800-tallet. Den gangen var det president Theodore Roosevelt som mente at USA, en representant for den anglosaksiske sivilisasjon, var truet utenfra og forfalt innenfra, som et resultat av innvandring, raseblanding og humanitær sentimentalisme.

En annen historiker, David Keiser, som ble intervjuet til en av Bannons dokumentarer, forteller at Bannon har en sterk fascinasjon for krig og at Bannon ga uttrykk for at han venter en ny stor krig som en del av den pågående krisa.


– Vi kommer uten tvil til å krige i Sør-Kina-havet i løpet av fem til ti år, sa Bannon i mars 2016.

eirikgs@klassekampen.no


Lørdag 22. april 2017
USIKKERT: Det franske presidentvalget er historisk vidåpent. Sikkerhet og terror preger innspurten etter angrepet på politifolk i Paris.
Fredag 21. april 2017
MER POPULÆR: Den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon har vind i seilene. Klassekampen var med da han tok imot journalister på en båt i Paris.
Torsdag 20. april 2017
STRATEGI: Høyresida i Labour håper nå på at partilederen Jeremy Corbyn skal gå på et sviende nederlag i valget. Det tror den britiske valgforskeren Stephen Fisher.
Onsdag 19. april 2017
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.
Mandag 10. april 2017
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.
Lørdag 8. april 2017
SPENT: USAs angrep på Syrias luftvåpen får bred støtte i Nato. Russland reagerer skarpt og trekker seg fra en viktig avtale.
Fredag 7. april 2017
SKYLD: En rekke vestlige land anklager Syrias president Bashar al-Assad for å stå bak giftgassmassakren i Syria. Eksperter på kjemiske våpen mener det er for tidlig å slå fast hva som har skjedd.
Torsdag 6. april 2017
MASSAKRE: Donald Trump og Vladimir Putin er uenige om gass­angrepet i Syria.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk