Venstresida gir fra seg debatten om hva et menneske er.

Er ikke livet mer enn biologi, teknologi og lovverk?

SignertSandra Lillebø11. februar 2017

Det er en av de tingene man må ha opplevd for å forstå hvor sterkt det kan virke: Når ønsket om barn melder seg, er det ikke som en svermerisk tanke om lyse morgener med barnelatter og sang. Det kommer ikke av en følelse av plikt for å bidra til Fødselsoverskuddet, det norske, og i hvert fall ikke for å få slutt på maset fra tante Tina. Det er som en kraft, et felt i kroppen som utvider seg til det smertefulle, altoverskyggende og vilt.

Populistene utfordrer den moderne stat i dens kjerne: som partidemokrati og liberal rettsstat. Og bak sitter strategene.

Carl Schmitt i Det hvite hus

Med andre ordRune Slagstad og Institutt for samfunnsforskning11. februar 2017

Carl Schmitt (1888–1985) var en av det 20. århundres betydeligste – og mest omstridte – politiske teoretikere. «Det ekstreme høyres mest briljante tenker, men også den farligste» ifølge den franske filosofen Étienne Balibar. Schmitt ble medlem av NSDAP 1. mai 1933 (for øvrig samme dag som Martin Heidegger) og ble ansett som «Hitlers kronjurist» inntil han i 1936 falt i unåde. Schmitt var den konservative revolusjonens teoretiker med et tankevekkende gjennomslag også på venstreradikalt hold. «A Dangerous Mind» kalte Jan-Werner Müller ham i sitt presise portrett (2003).

Danse med ulver, dykke med haier.

Føling for fjæra

PortrettAlf Skjeseth11. februar 2017

Elefant og ulv, hai og panda, krepsdyr og fisk i stim, biller i graset og små kryp på tarestilkene. Alt som lever uten lønn, og ikke minst storkobben.