Fredag 10. februar 2017
RUSTER OPP: Ayatolla Ali Khamenei (midten) inspiserer en utstilling i regi av Revolusjonsgarden i Teheran mai 2014. 8FOTO: HANDOUT/AFP/NTB scanpix
Iran markerer 38-årsdag for den islamske revolusjonen med masseprotester mot USA:
Sanksjoner skaper sinne
Michael Flynn
Vladimir Putin
KLINSJ: Donald Trump skjerper tonen mot Iran, og USA glir dypere inn i krigen i Jemen. Kreml advarer.

IRAN

Irans åndelige leder, ayatolla Ali Khamenei, har kalt til markeringer mot USA når det offisielle Iran i dag feirer 38-årsdagen for den islamske revolusjonen i 1979, ti dager etter ayatolla Ruhollah Khomeinis tilbakekomst til Teheran fra eksil i Frankrike.

I sin første tale etter at president Donald Trump ble innsatt, uttrykte Khamenei takknemlighet for at USAs president hadde «gjort vårt liv enkelt ved å vise USAs reelle ansikt». Talen ble holdt for militære kommandanter i Teheran etter at USA innførte sanksjoner mot tretten personer og tolv selskap som er tilknyttet Pasdaran (Revolusjonsgarden), inkludert ett fra Kina.

Sanksjonene kom etter at Iran gjennomførte en mislykket test av den ballistiske missilet Khoranshahr, som ikke er brudd med atomavtalen, men går imot «ånden» i FN-resolusjon 2231 av 20. juli 2015.

Fakta

Iran og atomavtale:

• Atomavtalen mellom Iran og USA, Russland, Kina og EU-3 (Storbritannia, Frankrike, Tyskland) i Lausanne 2. april 2015, stadfestet i FN-resolusjon 2231 av 20. juli 2015.

• Trump-administrasjonen har avtalen til vurdering for eventuelt å kreve reforhandlinger. Dette avviser alle parter.

• USA gjeninnførte sanksjoner etter Teherans rakett-test i forrige uke. Ett av selskapene som er rammet, er kinesisk. USA vurderer også å terrorliste den iranske Revolusjonsgarden.

• Israels etterretning er imot at USA vraker atomavtalen, ifølge Ha’aretz. Statsminister Netanyahu møter Trump onsdag for å diskutere avtalen.

Ingen reforhandling

Da Teheran gjennomførte tilsvarende test for seks måneder siden, forholdt Obama-administrasjonen seg rolig, mens Trump skjelte ut atomavtalen som «den verste i historien».

USAs stormaktsallierte har advart Trump mot å vrake avtalen, og Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif fastslo tirsdag overfor avisa Ettelaat at avtalen ikke er gjenstand for reforhandlinger fordi «Iran og europeiske land ikke vil aksepterer det».

Det var et svar til USAs utenriksminister Rex Tillerson, som ville foreta en «full vurdering» av avtalen. Flere vurderer det slik at Trump ikke vil bryte avtalen, men forfølge de punktene som kan være vanskelige for Teheran, ikke minst sett i lys av skjerpet maktkamp forut for valget i mai.

Både Khatami og president Hassan Rouhani har gjort det klart at Iran er forberedt på flere sanksjoner fra «den politiske, økonomiske, moralske og sosiale korrupsjonen i USAs herskersystem», ifølge øverste åndelige leder. Han understreker at «ingen nasjon kan paralysere den iranske nasjonen».

Hauker mot Iran

Neste Trump-utspill kan være å sette Revolusjonsgarden, Irans mektige økonomiske, militære og politiske konglomerat, på USAs liste over terroristorganisasjoner, ifølge Reuters som har sett utkastet.

Spørsmålet er til vurdering, blant annet av nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, tidligere sjef for militæretterretningen DIA. Han har fått Michael Ledeen som rådgiver, en av arkitektene bak det nykonservative Project for a New American Century (PNAC) i tankesmia American Enterprise Institute, deretter i tankesmia Foundation for Defense of Democracies.

Boklista hans røper det meste, med titler som «Freedom Betrayed: How America led a Global Democratic Revolution, Won the Cold War and Walked Away», «The Iranian Time Bomb: The Mullah Zealots’ Quest for Destruction», «Obama’s Betrayal of Israel» og «War Against the Terror Masters: Why It Happened. Where We Are Now. How We’ll Win».

«Irans fortsatte støtte til terrorisme og utvikling av landets ballistiske rakettprogram utgjør en trussel mot regionen, våre internasjonale partnere og USA», heter det i den offisielle løpeseddelen som fulgte med sanksjonsvedtaket. Quds-styrken (Jerusalem-enheten) i garden ble listet i 2007 av handelsdepartementet under president George W. Bush for å være Irans «fremste arm for å gjennomføre politikken med å støtte terrorister og opprørsgrupper».

De første Iran-utspillene fra Trump-administrasjonen tyder på at forsvarsminister James «Mad Dog» Mattis har gehør for sin mening at USAs tre største trusler er «Iran, Iran, Iran»:

– Den nye administrasjonen anser Iran som den tydeligste faren mot USAs interesser, heter det i en uttalelse til Reuters fra Det hvite hus.

Fyrer opp

Russland markerte mandag skarp uenighet med Trump om at Iran er «terroriststat nummer en» og forsøk på å rokke ved atomavtalen. Iran kan dermed sto i veien for Trumps «reset» med president Vladimir Putin slik Obama gjorde med president Dmitrij Medvedev i sin første periode.

Moskva vil ikke la USA drive kiler mellom Russland og Iran, slik Tyrkia og den syriske opposisjonen på konferansen i Astana forsøker ved å rette skytset mot Iran og sjiamilitsene i Syria.

Putins talsmann Dmitrij Peskov forsikret mandag at «Russland har vennlige partnerforbindelser med Iran. Vi samarbeider på bredt felt av saker, verdsetter våre handelsforbindelser og håper å utvikle dem videre».

Viseutenriksminister Sergej Rjabkov beklaget de nye sanksjonene, mens Peskov uttalte at «det er ingen hemmelig for noen at Moskva og Washington har diametralt motsatte syn i mange internasjonale saker».

To dager seinere bekreftet Putins kurér til Teheran, Levan Dzjagarian, at Moskva har fullført leveransene av bakke-til-luft-rakettsystemet S-300 for 2016 og forbereder leveransene av russisk lavanriket uran mot iransk tungtvann i henhold til avtalen, melder Reuters.

Under skvalper tunge olje- og gassinteresser, atomkraftverk og våpensalg, samt geostrategiske interesser med blikk mot både Midtøsten og Asia.

– Ikke prøv å reparere hav som ikke er i stykker. Det vil bli en uønsket og negativ vending i handlingene som bare vil tjene til å helle olje på flammene i Midtøsten, advarte Rjabkov med henvisningen til atomavtalen.

Trump og Netanyahu

Onsdag kommer Israels statsminister Binyamin Netanyahu til Washington med motsatt budskap, men i samklang med de arabiske golfstatene.

Hans siste uttalelser kan tyde på at han har dempet kravet om å vrake atomavtalen og slått inn på Trump-administrasjonens trolige taktikk med i stedet å undergrave den.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Torsdag 26. april 2018
NEW DEAL: USA og Frankrike vil ha en ny atom-avtale med Iran. Redaktør i Le Monde Diplomatique kaller manøveren arrogant, respektløs og beklagelig.
Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk