Torsdag 9. februar 2017
Forhandler: Svein Larsen, styreleder i Norsk lokalradioforbund, mener at lokalradioer betaler for mye i musikkvederlag til artister og komponister. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Lokalradioforbund har sagt opp 125 avtaler med rettighetsorganisasjoner:
Radioer i musikkstrid
Lokalradioene og musikkorganisasjonene krangler om hva kanalene skal betale for bruk av musikk.

medier

Lokalradioene står ved et veiskille når det riksdekkende FM-nettet nå slukkes område for område. De fleste får lov til å fortsette på FM i hvert fall fem år til, men flere er i gang med å etablere seg på dab.

Samtidig er det et uløst spørsmål hva kanalene skal betale i vederlag for musikken de bruker. Norsk lokalradioforbund er midt i forhandlinger om dette med rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo, som innhenter vederlag på vegne av musikerne.

Fra 1. januar i år sa forbundet opp 125 avtaler med de to rettighetsorganisasjonene på vegne av sine medlemmer.

– Vi mener at betalingsnivået vårt rett og slett ligger for høyt når vi sammenlikner med hva NRK og nasjonale kommersielle kanaler betaler, sier Svein Larsen, styreleder i Norsk lokalradioforbund.

Fakta

Fra FM til dab:

• Stortinget har vedtatt at det riksdekkende FM-nettet skal slukkes i løpet av 2017 og at dab-radio skal overta.

• 189 lokalradioer får sende på FM fram til 2021.

• Norsk lokalradioforbund har sagt opp 125 avtaler med rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo om betaling av musikkvederlag.

• De forhandler nå om hvordan vederlagene skal beregnes. Det at dab gir flere av radioene et større dekningsområde, er med i diskusjonen.


Dekningsområde vs lyttere

Larsen forteller at lokalradioene betaler fra noen tusenlapper til 2-3 millioner kroner i årlige musikkvederlag.

Hovedpoenget til forbundet er at vederlagene hovedsakelig bør beregnes ut fra det faktiske antallet lyttere, og ikke potensielle lyttere. Fram til 1. januar i år har potensielle lyttertall vært med i beregningen av vederlag. Med dab får flere lokalradioer et mye større dekningsområde enn før, men det betyr ikke nødvendigvis at lyttertallet går opp.

– Vi må forenkle systemet betydelig. Lokalradioene får mye større dekningsområder på dab, og flere har også parallelldekning på FM og dab. Vi må diskutere nivået på betalingen og hvilket system vi skal ha, sier Larsen.

Han presiserer at forhandlingsklimaet er godt.

– Vi har aldri bestridt rettighetshavernes rett til å få betalt for den musikken de komponerer og synger.


Vil ikke betale for to

Nea Radio i Trøndelag dekker Holtålen, Selbu, Røros og Tydal – og sender på FM, dab og dab+. Redaktør og daglig leder Andreas Reitan ønsker å etablere en underkanal på dab slik at for eksempel sendinger fra kommunestyremøter i Tydal bare går ut til lyttere i det aktuelle området. Men han kan ikke ta seg råd til å betale 300.000 til 400.000 kroner ekstra i musikkvederlag, sier han.

– Det blir helt umulig for oss å lage en slik underkanal sånn som regelverket er i dag. Vi bør diskutere om det virkelig er nødvendig å ta fullt vederlag for denne kanalen. Musikken blir akkurat det samme, og er det da nødvendig å betale to ganger? spør Reitan.

– Hva ser du for deg i stedet?

– Jeg ønsker meg en minnelig ordning der rettighetshonoraret for kanal nummer to blir av vesentlig lavere grad.

Svein Larsen sier at problemstillingen med underkanaler ikke har vært diskutert i forhandlingene ennå.


Musikk hovedingrediens

Martin Grøndahl, daglig leder i rettighetsorganisasjonen Gramo, sier at det er sammensatt spørsmål hvordan radiokanalene skal beregne vederlag for bruk av musikk. Faktorer som hvor mye musikk kanalene spiller, omsetning og dekningsområde spiller inn.

– Det har vært utfordringer for noen av lokalradioene som har begynt å sende på dab fordi de får et «ufrivillig» større dekningsområde. Vi er opptatt av at rettighetshaverne skal få et riktig vederlag og prøver i fellesskap å komme fram til omforente modeller.

Grøndahl sier at potensiell lytting er et av momentene som evalueres når en ny modell skal utformes. I en sak mellom P4 og Gramo fra 2006, ble det tatt hensyn til at P4 nådde ut til en mindre del av befolkningen enn NRK.

– Vi må tenke på at vi skal behandle alle rettferdig.

– Er det rimelig at radiokanaler skal betale fullt vederlag for eventuelle underkanaler?

– Hvis noen ønsker at det skal bringes inn nye elementer, tar vi det med i diskusjonen. Vi skal ikke ta livet av radiokanaler, men vi kan ikke kunstig opprettholde dem på bekostning av rettighetshaverne. Musikk er ofte hovedingrediensen på radio og rettighetshaverne har krav på et rimelig vederlag.

mari.vollan@klassekampen.no


Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.
Tirsdag 21. mars 2017
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.
Mandag 20. mars 2017
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.
Lørdag 18. mars 2017
Logistikkselskapet Kvikkas sørger for at 775 arbeidsplasser i konkursrammede Norpost blir reddet. Bak oppkjøpet står Kvikkas’ kapitalsterke eiere, ­investeringsselskapet Novela.
Fredag 17. mars 2017
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.
Torsdag 16. mars 2017
Fem filmforbund ber medlemmene sine om å si nei til jobber for NRK på grunn av strid om rettigheter. – NRK har alltid vært uryddigst i klassen, sier serieskaper ­Kristopher Schau.
Onsdag 15. mars 2017
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.
Tirsdag 14. mars 2017
Egil Håskjold ­Larsens debutfilm er ønskja av både Redd Barna og internasjonale filmfestivalar.
Mandag 13. mars 2017
I 2014 laget han Uroens bokhandel og sørget for at Fernando Pessoas «Uroens bok» ble folkelesning. Nå vil Christian Kjelstrup gjøre det samme for Koranen. I morgen åpner Koranens bokhandel.
Lørdag 11. mars 2017
De historiske spelene forfekter en nasjonalistisk ideologi og har lav kunstnerisk kvalitet, mener teater­viter Julie Rongved Amundsen. Hun får støtte av kritikerkollega.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk