Torsdag 9. februar 2017
Forhandler: Svein Larsen, styreleder i Norsk lokalradioforbund, mener at lokalradioer betaler for mye i musikkvederlag til artister og komponister. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Lokalradioforbund har sagt opp 125 avtaler med rettighetsorganisasjoner:
Radioer i musikkstrid
Lokalradioene og musikkorganisasjonene krangler om hva kanalene skal betale for bruk av musikk.

medier

Lokalradioene står ved et veiskille når det riksdekkende FM-nettet nå slukkes område for område. De fleste får lov til å fortsette på FM i hvert fall fem år til, men flere er i gang med å etablere seg på dab.

Samtidig er det et uløst spørsmål hva kanalene skal betale i vederlag for musikken de bruker. Norsk lokalradioforbund er midt i forhandlinger om dette med rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo, som innhenter vederlag på vegne av musikerne.

Fra 1. januar i år sa forbundet opp 125 avtaler med de to rettighetsorganisasjonene på vegne av sine medlemmer.

– Vi mener at betalingsnivået vårt rett og slett ligger for høyt når vi sammenlikner med hva NRK og nasjonale kommersielle kanaler betaler, sier Svein Larsen, styreleder i Norsk lokalradioforbund.

Fakta

Fra FM til dab:

• Stortinget har vedtatt at det riksdekkende FM-nettet skal slukkes i løpet av 2017 og at dab-radio skal overta.

• 189 lokalradioer får sende på FM fram til 2021.

• Norsk lokalradioforbund har sagt opp 125 avtaler med rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo om betaling av musikkvederlag.

• De forhandler nå om hvordan vederlagene skal beregnes. Det at dab gir flere av radioene et større dekningsområde, er med i diskusjonen.

Dekningsområde vs lyttere

Larsen forteller at lokalradioene betaler fra noen tusenlapper til 2-3 millioner kroner i årlige musikkvederlag.

Hovedpoenget til forbundet er at vederlagene hovedsakelig bør beregnes ut fra det faktiske antallet lyttere, og ikke potensielle lyttere. Fram til 1. januar i år har potensielle lyttertall vært med i beregningen av vederlag. Med dab får flere lokalradioer et mye større dekningsområde enn før, men det betyr ikke nødvendigvis at lyttertallet går opp.

– Vi må forenkle systemet betydelig. Lokalradioene får mye større dekningsområder på dab, og flere har også parallelldekning på FM og dab. Vi må diskutere nivået på betalingen og hvilket system vi skal ha, sier Larsen.

Han presiserer at forhandlingsklimaet er godt.

– Vi har aldri bestridt rettighetshavernes rett til å få betalt for den musikken de komponerer og synger.

Vil ikke betale for to

Nea Radio i Trøndelag dekker Holtålen, Selbu, Røros og Tydal – og sender på FM, dab og dab+. Redaktør og daglig leder Andreas Reitan ønsker å etablere en underkanal på dab slik at for eksempel sendinger fra kommunestyremøter i Tydal bare går ut til lyttere i det aktuelle området. Men han kan ikke ta seg råd til å betale 300.000 til 400.000 kroner ekstra i musikkvederlag, sier han.

– Det blir helt umulig for oss å lage en slik underkanal sånn som regelverket er i dag. Vi bør diskutere om det virkelig er nødvendig å ta fullt vederlag for denne kanalen. Musikken blir akkurat det samme, og er det da nødvendig å betale to ganger? spør Reitan.

– Hva ser du for deg i stedet?

– Jeg ønsker meg en minnelig ordning der rettighetshonoraret for kanal nummer to blir av vesentlig lavere grad.

Svein Larsen sier at problemstillingen med underkanaler ikke har vært diskutert i forhandlingene ennå.

Musikk hovedingrediens

Martin Grøndahl, daglig leder i rettighetsorganisasjonen Gramo, sier at det er sammensatt spørsmål hvordan radiokanalene skal beregne vederlag for bruk av musikk. Faktorer som hvor mye musikk kanalene spiller, omsetning og dekningsområde spiller inn.

– Det har vært utfordringer for noen av lokalradioene som har begynt å sende på dab fordi de får et «ufrivillig» større dekningsområde. Vi er opptatt av at rettighetshaverne skal få et riktig vederlag og prøver i fellesskap å komme fram til omforente modeller.

Grøndahl sier at potensiell lytting er et av momentene som evalueres når en ny modell skal utformes. I en sak mellom P4 og Gramo fra 2006, ble det tatt hensyn til at P4 nådde ut til en mindre del av befolkningen enn NRK.

– Vi må tenke på at vi skal behandle alle rettferdig.

– Er det rimelig at radiokanaler skal betale fullt vederlag for eventuelle underkanaler?

– Hvis noen ønsker at det skal bringes inn nye elementer, tar vi det med i diskusjonen. Vi skal ikke ta livet av radiokanaler, men vi kan ikke kunstig opprettholde dem på bekostning av rettighetshaverne. Musikk er ofte hovedingrediensen på radio og rettighetshaverne har krav på et rimelig vederlag.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk