Torsdag 9. februar 2017
Forhandler: Svein Larsen, styreleder i Norsk lokalradioforbund, mener at lokalradioer betaler for mye i musikkvederlag til artister og komponister. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Lokalradioforbund har sagt opp 125 avtaler med rettighetsorganisasjoner:
Radioer i musikkstrid
Lokalradioene og musikkorganisasjonene krangler om hva kanalene skal betale for bruk av musikk.

medier

Lokalradioene står ved et veiskille når det riksdekkende FM-nettet nå slukkes område for område. De fleste får lov til å fortsette på FM i hvert fall fem år til, men flere er i gang med å etablere seg på dab.

Samtidig er det et uløst spørsmål hva kanalene skal betale i vederlag for musikken de bruker. Norsk lokalradioforbund er midt i forhandlinger om dette med rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo, som innhenter vederlag på vegne av musikerne.

Fra 1. januar i år sa forbundet opp 125 avtaler med de to rettighetsorganisasjonene på vegne av sine medlemmer.

– Vi mener at betalingsnivået vårt rett og slett ligger for høyt når vi sammenlikner med hva NRK og nasjonale kommersielle kanaler betaler, sier Svein Larsen, styreleder i Norsk lokalradioforbund.

Fakta

Fra FM til dab:

• Stortinget har vedtatt at det riksdekkende FM-nettet skal slukkes i løpet av 2017 og at dab-radio skal overta.

• 189 lokalradioer får sende på FM fram til 2021.

• Norsk lokalradioforbund har sagt opp 125 avtaler med rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo om betaling av musikkvederlag.

• De forhandler nå om hvordan vederlagene skal beregnes. Det at dab gir flere av radioene et større dekningsområde, er med i diskusjonen.

Dekningsområde vs lyttere

Larsen forteller at lokalradioene betaler fra noen tusenlapper til 2-3 millioner kroner i årlige musikkvederlag.

Hovedpoenget til forbundet er at vederlagene hovedsakelig bør beregnes ut fra det faktiske antallet lyttere, og ikke potensielle lyttere. Fram til 1. januar i år har potensielle lyttertall vært med i beregningen av vederlag. Med dab får flere lokalradioer et mye større dekningsområde enn før, men det betyr ikke nødvendigvis at lyttertallet går opp.

– Vi må forenkle systemet betydelig. Lokalradioene får mye større dekningsområder på dab, og flere har også parallelldekning på FM og dab. Vi må diskutere nivået på betalingen og hvilket system vi skal ha, sier Larsen.

Han presiserer at forhandlingsklimaet er godt.

– Vi har aldri bestridt rettighetshavernes rett til å få betalt for den musikken de komponerer og synger.

Vil ikke betale for to

Nea Radio i Trøndelag dekker Holtålen, Selbu, Røros og Tydal – og sender på FM, dab og dab+. Redaktør og daglig leder Andreas Reitan ønsker å etablere en underkanal på dab slik at for eksempel sendinger fra kommunestyremøter i Tydal bare går ut til lyttere i det aktuelle området. Men han kan ikke ta seg råd til å betale 300.000 til 400.000 kroner ekstra i musikkvederlag, sier han.

– Det blir helt umulig for oss å lage en slik underkanal sånn som regelverket er i dag. Vi bør diskutere om det virkelig er nødvendig å ta fullt vederlag for denne kanalen. Musikken blir akkurat det samme, og er det da nødvendig å betale to ganger? spør Reitan.

– Hva ser du for deg i stedet?

– Jeg ønsker meg en minnelig ordning der rettighetshonoraret for kanal nummer to blir av vesentlig lavere grad.

Svein Larsen sier at problemstillingen med underkanaler ikke har vært diskutert i forhandlingene ennå.

Musikk hovedingrediens

Martin Grøndahl, daglig leder i rettighetsorganisasjonen Gramo, sier at det er sammensatt spørsmål hvordan radiokanalene skal beregne vederlag for bruk av musikk. Faktorer som hvor mye musikk kanalene spiller, omsetning og dekningsområde spiller inn.

– Det har vært utfordringer for noen av lokalradioene som har begynt å sende på dab fordi de får et «ufrivillig» større dekningsområde. Vi er opptatt av at rettighetshaverne skal få et riktig vederlag og prøver i fellesskap å komme fram til omforente modeller.

Grøndahl sier at potensiell lytting er et av momentene som evalueres når en ny modell skal utformes. I en sak mellom P4 og Gramo fra 2006, ble det tatt hensyn til at P4 nådde ut til en mindre del av befolkningen enn NRK.

– Vi må tenke på at vi skal behandle alle rettferdig.

– Er det rimelig at radiokanaler skal betale fullt vederlag for eventuelle underkanaler?

– Hvis noen ønsker at det skal bringes inn nye elementer, tar vi det med i diskusjonen. Vi skal ikke ta livet av radiokanaler, men vi kan ikke kunstig opprettholde dem på bekostning av rettighetshaverne. Musikk er ofte hovedingrediensen på radio og rettighetshaverne har krav på et rimelig vederlag.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk