Torsdag 9. februar 2017
VANT: Amerikanske krigsveteraner i demonstrasjoner ved Standing Rock i desember i fjor, til støtte for indianeraktivistene og miljøvernere som vil hindre utbygging av oljeledningen.Foto: Scott Olson, Getty Images/AFP/NTB SCANPIX
Nå blir oljeledningen i Standing Rock likevel bygget, på Donald Trumps ordre:
Knuste indianernes seier
Skutt på Standing Rock: Sitting Bull.
KNUST: Aktivistene i Standing Rock vant mot politiets vannkanoner og bitende kulde. Nå har Donald Trump snudd seier til nederlag.

USA

De kjempet mot overmakten i over ni måneder, siouxindianerne i Standing Rock, i reservatet på grensa mellom Sør- og Nord-Dakota. I sommervarme og i streng kulde sto de imot føderale myndigheter og oljeselskapenes planer om utnyttelse av tradisjonsrik jord.

Striden om oljeledningen Dakota Access ble stadig hardere utover høsten i fjor, helt til urfolksaktivistene vant en overraskende seier 4. desember. Etter harde kamper mot delstatspolitiet fikk aktivistene gjennomslag for kravet om stans i utbyggingen av oljeledningen. Det var en seier for urfolksbevegelsen i USA, men også for miljøvernere og aktivister som hadde mobilisert til støtte for indianerne.

Seiersdansen ble likevel kortvarig. I løpet av sin første uke som president, ga president Donald Trump ordre om å revurdere stansen i utbyggingen. I går ble det klart at den amerikanske hærens ingeniørkorps, som forvalter landområdet, nå vil la oljeselskapet gjenoppta byggingen.

Fakta

Oljerør skaper røre:

• USAs president Donald Trump har gitt grønt lys til de to omstridte oljerørledningene Keystone XL og Dakota Access.

• Forgjengeren Barack Obama stanset i 2015 Keystone XL-prosjektet, en planlagt rørledning fra Canada til USA, med en såkalt presidentordre som Trump reverserte da han overtok i januar.

• Byggingen av den like omstridte rørledningen Dakota Access ble midlertidig stanset i desember etter store protester fra urfolk- og miljødemonstranter. Tirsdag varslet Trump-administrasjonen at utbyggingen kan fortsette.

Strid på historisk jord

Standing Rock er USAs sjette største urfolksreservat, og et viktig sted for den amerikanske indianerbevegelsen. Det var her Sitting Bull ble skutt av føderalt politi 15. desember 1890. Reservatet er ett av områdene som gjensto etter forhandlingene med amerikanske myndigheter i 1877, da litt over 2000 sioux-krigere vant slaget ved Little Bighorn, under Sitting Bulls ledelse.

Da urfolksaktivister fra hele USA i fjor høst kom til Standing Rock for å protestere mot oljeledningen, var det mot en historie som strekker seg mer enn 150 år tilbake i tid, og som dreier seg om kapitalinteresser som med myndighetenes støtte fratar indianerne land.

Indianerne motsatte seg utbygging fordi de var redde for at Missouri-elva skal bli forurenset av utslipp fra oljeledningen. I tillegg kommer spørsmålet om økonomisk kompensasjon: Oljeselskapet Energy Transfer Partners unngår å betale reservatet for bruk av land ved å legge ledningen over føderalt eid jord. Oljeledningen skal etter planen krysse Missouri-elven bare noen kilometer nord for reservatet.

«Er ikke skremt»

«Sioux-stammen i Standing Rock er ikke skremt av den amerikanske hærens avgjørelse,» heter det i en pressemelding fra Dave Archambault, styreleder i reservatet. Pressemeldingen ble sendt ut tirsdag kveld.

«Vi er en suveren nasjon, og vi vil slåss for å beskytte vårt land og våre hellige steder mot de skamløse private interessene som prøver å tvinge utbyggingen igjennom, for å tjene noen få rike amerikanere med bånd til Trump-administrasjonen», sier Archambault.

Sioux-stammen varsler en rekke søksmål, i tillegg til en demonstrasjon i Washington D.C. 10. mars.

Godkjenner Keystone XL

Striden ved Standing Rock har fått stor symbolverdi i amerikansk politikk. På den ene sida står miljø- og minoritetsinteresser, på den andre oljeindustrien og det ledningens tilhengere mener er flere tusen amerikanske arbeidsplasser.

I tillegg til å tillate oljeledningen Dakota Access, har president Trump også godkjent utbyggingen av ledningen Keystone XL, en oljeledning fra Keystone i Canada til Nebraska i USA.

Ledningen vil øke kapasiteten til å frakte olje fra Canada til USA betraktelig, men ble svært kontroversiell under tidligere president Barack Obamas regjeringstid. I 2015 sa Obama endelig nei til å bygge ut rørledningen, på grunn av motstand fra den amerikanske miljøbevegelsen og stort engasjement i Det demokratiske partiet.

Oljen som etter planen skal fraktes i Keystone XL, stammer fra kanadisk oljesand, blant annet fra delstaten Alberta, der Statoil inntil nylig hadde store eierinteresser. Det norske oljeselskapet solgte seg ut av oljesandprosjektet Kai Kos Dehseh i desember i fjor. Statoil solgte seg ut av prosjektet på grunn av lav lønnsomhet, noe som blant annet skyldes lav kapasitet for frakt av olje sørover til USA.

Lite lønssomt

Under Det demokratiske partiets primærvalgkamp endret Hillary Clinton syn på oljeledningen, fra å støtte utbygging til å være mot av miljøhensyn. Hennes hovedmotstander Bernie Sanders var en av oljeledningens fremste motstandere i Det demokratiske partiet.

I presidentvalgkampen sa Trump at han ville gjenåpne utbyggingen av denne kontroversielle oljeledningen. Fire dager etter at han inntok Det hvite hus signerte han ordren om å gjøre nettopp det.

Det er likevel usikkert om ledningen i det hele tatt vil bli bygd. Kanadisk oljesand er dyr å utnytte, og mange av de kanadiske oljeselskapene har hatt store problemer etter at oljeprisen falt i 2014.

Den amerikanske oljeanalytikeren Arthur Berman publiserte søndag en analyse som viser at oljeprisen må ligge på minst 85 dollar per fat for at oljeledningen skal være lønnsom. Nå er prisen på et fat råolje i USA 54 dollar.

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. februar 2017 kl. 08.29
Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk