Torsdag 9. februar 2017
VANT: Amerikanske krigsveteraner i demonstrasjoner ved Standing Rock i desember i fjor, til støtte for indianeraktivistene og miljøvernere som vil hindre utbygging av oljeledningen.Foto: Scott Olson, Getty Images/AFP/NTB SCANPIX
Nå blir oljeledningen i Standing Rock likevel bygget, på Donald Trumps ordre:
Knuste indianernes seier
Skutt på Standing Rock: Sitting Bull.
KNUST: Aktivistene i Standing Rock vant mot politiets vannkanoner og bitende kulde. Nå har Donald Trump snudd seier til nederlag.

USA

De kjempet mot overmakten i over ni måneder, siouxindianerne i Standing Rock, i reservatet på grensa mellom Sør- og Nord-Dakota. I sommervarme og i streng kulde sto de imot føderale myndigheter og oljeselskapenes planer om utnyttelse av tradisjonsrik jord.

Striden om oljeledningen Dakota Access ble stadig hardere utover høsten i fjor, helt til urfolksaktivistene vant en overraskende seier 4. desember. Etter harde kamper mot delstatspolitiet fikk aktivistene gjennomslag for kravet om stans i utbyggingen av oljeledningen. Det var en seier for urfolksbevegelsen i USA, men også for miljøvernere og aktivister som hadde mobilisert til støtte for indianerne.

Seiersdansen ble likevel kortvarig. I løpet av sin første uke som president, ga president Donald Trump ordre om å revurdere stansen i utbyggingen. I går ble det klart at den amerikanske hærens ingeniørkorps, som forvalter landområdet, nå vil la oljeselskapet gjenoppta byggingen.

Fakta

Oljerør skaper røre:

• USAs president Donald Trump har gitt grønt lys til de to omstridte oljerørledningene Keystone XL og Dakota Access.

• Forgjengeren Barack Obama stanset i 2015 Keystone XL-prosjektet, en planlagt rørledning fra Canada til USA, med en såkalt presidentordre som Trump reverserte da han overtok i januar.

• Byggingen av den like omstridte rørledningen Dakota Access ble midlertidig stanset i desember etter store protester fra urfolk- og miljødemonstranter. Tirsdag varslet Trump-administrasjonen at utbyggingen kan fortsette.


Strid på historisk jord

Standing Rock er USAs sjette største urfolksreservat, og et viktig sted for den amerikanske indianerbevegelsen. Det var her Sitting Bull ble skutt av føderalt politi 15. desember 1890. Reservatet er ett av områdene som gjensto etter forhandlingene med amerikanske myndigheter i 1877, da litt over 2000 sioux-krigere vant slaget ved Little Bighorn, under Sitting Bulls ledelse.

Da urfolksaktivister fra hele USA i fjor høst kom til Standing Rock for å protestere mot oljeledningen, var det mot en historie som strekker seg mer enn 150 år tilbake i tid, og som dreier seg om kapitalinteresser som med myndighetenes støtte fratar indianerne land.

Indianerne motsatte seg utbygging fordi de var redde for at Missouri-elva skal bli forurenset av utslipp fra oljeledningen. I tillegg kommer spørsmålet om økonomisk kompensasjon: Oljeselskapet Energy Transfer Partners unngår å betale reservatet for bruk av land ved å legge ledningen over føderalt eid jord. Oljeledningen skal etter planen krysse Missouri-elven bare noen kilometer nord for reservatet.


«Er ikke skremt»

«Sioux-stammen i Standing Rock er ikke skremt av den amerikanske hærens avgjørelse,» heter det i en pressemelding fra Dave Archambault, styreleder i reservatet. Pressemeldingen ble sendt ut tirsdag kveld.

«Vi er en suveren nasjon, og vi vil slåss for å beskytte vårt land og våre hellige steder mot de skamløse private interessene som prøver å tvinge utbyggingen igjennom, for å tjene noen få rike amerikanere med bånd til Trump-administrasjonen», sier Archambault.

Sioux-stammen varsler en rekke søksmål, i tillegg til en demonstrasjon i Washington D.C. 10. mars.


Godkjenner Keystone XL

Striden ved Standing Rock har fått stor symbolverdi i amerikansk politikk. På den ene sida står miljø- og minoritetsinteresser, på den andre oljeindustrien og det ledningens tilhengere mener er flere tusen amerikanske arbeidsplasser.

I tillegg til å tillate oljeledningen Dakota Access, har president Trump også godkjent utbyggingen av ledningen Keystone XL, en oljeledning fra Keystone i Canada til Nebraska i USA.

Ledningen vil øke kapasiteten til å frakte olje fra Canada til USA betraktelig, men ble svært kontroversiell under tidligere president Barack Obamas regjeringstid. I 2015 sa Obama endelig nei til å bygge ut rørledningen, på grunn av motstand fra den amerikanske miljøbevegelsen og stort engasjement i Det demokratiske partiet.

Oljen som etter planen skal fraktes i Keystone XL, stammer fra kanadisk oljesand, blant annet fra delstaten Alberta, der Statoil inntil nylig hadde store eierinteresser. Det norske oljeselskapet solgte seg ut av oljesandprosjektet Kai Kos Dehseh i desember i fjor. Statoil solgte seg ut av prosjektet på grunn av lav lønnsomhet, noe som blant annet skyldes lav kapasitet for frakt av olje sørover til USA.


Lite lønssomt

Under Det demokratiske partiets primærvalgkamp endret Hillary Clinton syn på oljeledningen, fra å støtte utbygging til å være mot av miljøhensyn. Hennes hovedmotstander Bernie Sanders var en av oljeledningens fremste motstandere i Det demokratiske partiet.

I presidentvalgkampen sa Trump at han ville gjenåpne utbyggingen av denne kontroversielle oljeledningen. Fire dager etter at han inntok Det hvite hus signerte han ordren om å gjøre nettopp det.

Det er likevel usikkert om ledningen i det hele tatt vil bli bygd. Kanadisk oljesand er dyr å utnytte, og mange av de kanadiske oljeselskapene har hatt store problemer etter at oljeprisen falt i 2014.

Den amerikanske oljeanalytikeren Arthur Berman publiserte søndag en analyse som viser at oljeprisen må ligge på minst 85 dollar per fat for at oljeledningen skal være lønnsom. Nå er prisen på et fat råolje i USA 54 dollar.

magnusl@klassekampen.no


Artikkelen er oppdatert: 9. februar 2017 kl. 08.29
Fredag 24. februar 2017
KRITIKK: Statsministeren bommer når hun stempler russiske uttalelser som propaganda, mener Russland-forsker Lars Rowe.
Torsdag 23. februar 2017
SULT: Flere land i Afrika og Midtøsten er nå rammet av alvorlig matmangel, ifølge FN. De siste to årene har antallet mennesker som ikke har sikker tilgang på mat, vokst med 40 prosent.
Onsdag 22. februar 2017
DEBUT: Møtet i Genève i morgen er Trump-administrasjonens debut i forhandlingene om fred i Syria.
Tirsdag 21. februar 2017
KRIG: En etterlengtet våpenhvile begynte i går i Øst-Ukraina. Samtidig hersker det full forvirring om Donald Trumps Ukraina-politikk.
Mandag 20. februar 2017
INGEN ENGLER: Kampene om IS-styrte Mosul i Irak hardner til. Øverstkommanderende for de irakiske styrkene rundt byen sier til Klassekampen at soldatene som deltar i operasjonen ikke er engler, men at de prøver å slå ned på overgrep mot sivile.
Lørdag 18. februar 2017
RETRETT: Den norske oljefondet har investert tungt i okkupasjonen av Palestina. Omar Barghouti oppfordrer Norge til å trekke seg ut.
Fredag 17. februar 2017
LOV: Anti-prostitusjonsaktivister jubler etter at det irske parlamentet har gjort det ulovlig å kjøpe sex.
Torsdag 16. februar 2017
MØTE: Nato-landene håper at USAs forsvarsminister James Mattis, med bakgrunn i Nato, vil gi dem de forsikringene som president Donald Trump har sådd tvil om.
Onsdag 15. februar 2017
TREFF: Dagens møte med Israels statsminister Binyamin Netanyahu kan røpe president Donald Trumps politikk for Midtøsten.
Tirsdag 14. februar 2017
ABORT: Norge er med når europeiske land møtes i Brussel i mars til giverkonferanse for å motvirke USAs pengekutt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk