Onsdag 8. februar 2017
LANGT SLIPS, LANG PLAN? Eksperter frykter at Donald Trump vil ta USA i ytterligere autoritær retning for å samle makt og penger i sitt eget dynasti. FOTO: Octavio Jones, AP/NTB SCANPIX
Trump-administrasjonen vil ta USA i autoritær retning, mener eksperter:
Fikk drahjelp av Obama
Stephen Walt
Jon Wessel-Aas
MAKTKÅT: George W. Bush og Barack Obama har banet vei for Donald Trumps autoritære prosjekt.

USA

Donald Trumps første uker ved makta har styrket troen på at USAs allerede skadeskutte demokrati er kraftig truet.

Advarsler om at presidenten er i ferd med å konstruere et autoritært, eller enda verre, et fascistisk regime, hagler. På nettet deles flittig dystre framtidsscenarioer der Trump har samlet all makt i egne hender og sikrer seg og sitt dynasti nye fire år ved makten i 2020.

Men hvor ille er egentlig Trumps forakt for demokratiet? Hvordan trekker han USA i en mer autoritær retning? Og om dette er målet, kommer han til å lykkes?

Fakta

Donald Trump:

• USAs nye presidents høyre­populistiske prosjekt virvler opp sterke reaksjoner både i USA og internasjonalt.

• Han har gått til harde retoriske angrep på domstoler, media, kritikere i statsapparatet, demonstranter og politiske motstandere.

• Mange frykter eiendoms­mogulen og hans administrasjon forsøker å gjøre USA til et autoritært regime for å gjøre «America great again».


Bare tøffe-Trump?

En ting virker i alle fall klart: Som president har Trump foreløpig, i alle fall som vi vet, ikke gjort noe som strider med amerikansk lov. Eller som den amerikanske statsviteren og Harvard-professoren Stephen Walt sier til Klassekampen:

– Trump har ennå ikke foretatt direkte handlinger som er autoritære.

Ifølge den norske juristen Jon Wessel-Aas har Trump til nå «hatt det mest i kjeften», for eksempel med krasse Twitter-angrep på USAs domstoler. Den norske USA-kjenneren Jan Arild Snoen mener også Trumps autoritære tendenser foreløpig kan ses i «det han sier, mer enn det han gjør». Snoen viser blant annet til hans mange verbale angrep på mediene.

Er dette bare den nye presidenten som tøffer seg litt? Kan alle som frykter et mer ­autoritært USA bare slappe av? Vi spør Stephen Walt.

– Er advarslene om Trumps autoritære eller til og med fascistiske tendenser, overdrevet?

– Nei, jeg synes ikke det. Demokratiske institusjoner avhenger ikke bare av formelle lover som Grunnloven, men også av vidt aksepterte normer for høflighet, toleranse og tilbakeholdenhet. Trump har allerede forlatt mange av normene som beskytter USAs demokrati. Hovedspørsmålet nå er hvorvidt våre institusjoner og borgere vil svare med å forsvare slike idealer og tøyle hans angrep på dem.


«Mangler respekt»

Trump har sittet i tre uker. Han har fire år igjen. I en kongress der Republikanerne i dag kontrollerer begge kamre vil Trumps maktjakt avhenge av i hvilken grad egne partifeller vil yte ham motstand.

Snoen mener forretningsmannen Trump vil bruke tida på å forsøke å ta USA i en mer autoritær retning i jakten på sin «gode sak», Make America Great Again.

– Han vil ikke at lover og regler skal stå i veien for ham, sier Snoen.

En av institusjonene som kan gjøre nettopp det, domstolene, sørget for Trumps største nederlag til nå, da en domstol i Seattle fastslo at Trumps innreiseforbud for statsborgere fra syv muslimske land var grunnlovsstridig.

Trump reagerte med å beskylde den «såkalte» dommeren for å sette USAs nasjonale sikkerhet på spill. Trump har også sagt at dersom «noe skulle skje nå», underforstått et terrorangrep, så vil det være domstolenes feil.

– Trumps signaliserer her manglende respekt for et grunnleggende element i demokratiet – maktfordelingsprinsippet – og gir uttrykk for en mer autoritær holdning enn tidligere administrasjoner i nyere tid har vist, sier Wessel-Aas.


Kan skru opp presset

Walt mener Trump minner om «andre kvasiautoritære ledere, som Vladimir Putin i Russland, Viktor Orbán i Ungarn og Recep Erdogan i Tyrkia».

– På samme måte som disse virker det som Trump prøver å svekke eller diskreditere avgjørende demokratiske institusjoner som kan svekke hans autoritet, sier Walt.

Ifølge Wessel-Aas er ikke risikoen først og fremst at Trump hever seg over domstolene, men at en oppisket stemning og politisk press gjør at dommere og andre i rettssystemet «synes det blir så ubehagelig å trosse Trump at man gir etter i saker der myndighetenes politikk er oppe til prøving».

Den samme dynamikken kan finne sted i det statlige embetsverket og statlige organisasjoner, der Trumps signaler om vilje til å kvitte seg med kritikere legger bånd på ytringsfriheten og viljen til å komme med innvendinger mot maktmisbruk.


Obama gikk foran

Trump vil i så fall eskalere noe som lenge har vært et stort amerikansk problem, ikke minst etter 11. september 2001 og «krigen mot terror».

– Under både George Bush og Barack Obama så man utviklingen av et stadig mer undertrykkende regime på mange områder, særlig når det gjaldt ytringsfrihet og terrorbekjempelse, sier Wessel-Aas.

Obama har fått krass ytringsfrihetskritikk for anklager mot journalister og forfølgelse av varslere som Chelsea Manning og Edward Snowden.

– Når det gjelder behandlingen av varslere, har Obama ikke noe som helst å være stolt av, sier Wessel-Aas.

Samtidig har USAs overvåkingsapparat utviklet enorme kapasiteter. Som president har Trump nå fått tilgang til det NSA-varsler Snowden har kalt et tyranni som «bare venter på at noen vrir om nøkkelen».

– Når man ser hvordan han opptrer overfor dem som han imot ham, er det desto mer skremmende at dette apparatet nå er i Trumps hender, sier Wessel-Aas.

Trump får også kritikk for utstrakt bruk av sin presidentmakt. Wessel-Aas peker på at også Obama ga seg selv vide fullmakter i «krigen mot terror» og brukte president­ordre til å godkjenne utenomrettslige henrettelser.


Kvitter seg med media

Trumps etter hvert utallige angrep på mediene og forsøk på å stemple kritikk og uønsket informasjon som «fake news» har minnet mange om autoritære regimer.

Uavhengige medier skal spille en viktig rolle i ethvert demokrati. Men i USA var tilliten til mediene svak lenge før Trump kom på den politiske banen. Medienes ukritiske videreformidling av Bush-administrasjonens løgner om masseødeleggelsesvåpen i Irak ses av mange som et absolutt bunnpunkt.

Samtidig opplever mange at de store mediene i stor grad speiler elitenes virkelighet, mens utfordringene til mange vanlige amerikanere overses.

Trump har utnyttet denne mistilliten til egen fordel. Ifølge Snoen forsøker han «å fjerne medienes kritiske filter mellom han og folket».

– Han vil i stedet kommunisere direkte med folket gjennom Twitter og intervjuer på tv, samtidig som han driver en diskrediteringskampanje mot de tradisjonelle mediene.

– Prøver han å gjøre seg selv til USAs eneste troverdige informasjonskilde?

– Ja, seg selv og sine nærmeste. Ingen politikere med makt i den vestlige verden liker å bli kjørt av mediene, men Trumps forsøk på å ta legitimiteten fra mediene er uten presedens, sier Snoen.

– Hans vilje til å lyve åpent og hans «alternative fakta» tyder på at han prøver å skape et miljø der han kan kontrollere hva borgere tenker og tror på, sier Walt.


Sikter på akademia

Ekspertene tror det amerikanske systemet har nok «checks and balances» til at USA, uansett Trumps ambisjonser, er et demokrati også om fire år. Snoen sier han er «optimist» og har tro på at styrken i de amerikanske institusjonene vil stå mot Trump.

Men institusjoner kan også gradvis bygges ned. Mange frykter blant annet for framtida til en annen viktig demokratisk brikke: akademia.

«Hvis Berkeley ikke tillater ytringsfrihet og praktiserer vold mot uskyldige mennesker med andre meninger – ingen statlig støtte?», skrev Trump på Twitter forrige helg.

Meldingen kom etter at et møte på universitetet Berkeley med Milo Yiannopoulos, Trump-fan og kommentator for høyresidenettstedet Breitbart, ble avlyst etter store protester og vold inne på universitetsområdet.

Yiannopoulos er tidligere ansatt under Trumps viktigste rådgiver, tidligere Breitbart-redaktør Stephen Bannon, og har blitt en av slags «politisk ukorrekt» rockestjerne for den amerikanske høyresida og nettroll.

Milo-fansen mener volden beviser hvordan universiteter er imot ytringsfrihet. Men angriperne skal ha kommet utenfra, og nettstedet Intercept har samlet videoer som viser hvordan en Milo-fan jobber for å provosere motstandere under demonstrasjonen.


Den Bernie Sanders-allierte økonomen Robert Reich har hintet om at volden på Berkeley ble framprovosert for å rettferdiggjøre Trump-administrasjonens ønske om å angripe akademia.

eirikgs@klassekampen.no


Fredag 24. februar 2017
KRITIKK: Statsministeren bommer når hun stempler russiske uttalelser som propaganda, mener Russland-forsker Lars Rowe.
Torsdag 23. februar 2017
SULT: Flere land i Afrika og Midtøsten er nå rammet av alvorlig matmangel, ifølge FN. De siste to årene har antallet mennesker som ikke har sikker tilgang på mat, vokst med 40 prosent.
Onsdag 22. februar 2017
DEBUT: Møtet i Genève i morgen er Trump-administrasjonens debut i forhandlingene om fred i Syria.
Tirsdag 21. februar 2017
KRIG: En etterlengtet våpenhvile begynte i går i Øst-Ukraina. Samtidig hersker det full forvirring om Donald Trumps Ukraina-politikk.
Mandag 20. februar 2017
INGEN ENGLER: Kampene om IS-styrte Mosul i Irak hardner til. Øverstkommanderende for de irakiske styrkene rundt byen sier til Klassekampen at soldatene som deltar i operasjonen ikke er engler, men at de prøver å slå ned på overgrep mot sivile.
Lørdag 18. februar 2017
RETRETT: Den norske oljefondet har investert tungt i okkupasjonen av Palestina. Omar Barghouti oppfordrer Norge til å trekke seg ut.
Fredag 17. februar 2017
LOV: Anti-prostitusjonsaktivister jubler etter at det irske parlamentet har gjort det ulovlig å kjøpe sex.
Torsdag 16. februar 2017
MØTE: Nato-landene håper at USAs forsvarsminister James Mattis, med bakgrunn i Nato, vil gi dem de forsikringene som president Donald Trump har sådd tvil om.
Onsdag 15. februar 2017
TREFF: Dagens møte med Israels statsminister Binyamin Netanyahu kan røpe president Donald Trumps politikk for Midtøsten.
Tirsdag 14. februar 2017
ABORT: Norge er med når europeiske land møtes i Brussel i mars til giverkonferanse for å motvirke USAs pengekutt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk