Onsdag 8. februar 2017
Grafikk: Henrik A. Haanes
Nasjonalmuseets nye direktør framstår som høyresidas kandidat, hevder kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke:
Hindsbos Høyre-nettverk
Lars Elton
Øivind Storm Bjerke
Nasjonalmuseets nye direktør Karin Hindsbo har for­bindelser til flere sentrale Høyre-folk. – Det gir oss grunn til å følge med, sier kunstkritiker Lars Elton.

kunst

Mandag ble Karin Hindsbo valgt til ny direktør for Nasjonal­museet. Med henne får en av Norges viktigste kultur­institusjoner en synlig leder som har oppnådd høye publikumstall ved kunst­museet Kode i Bergen – og en leder som har flere koblinger til regjeringspartiet Høyre.

Klassekampen har sett på hvilke forbindelser Hindsbo har til sentrale nåværende og tidligere Høyre-­politikere. I nettverket rundt museumssjefen finner vi blant andre:

• Kjæresten Martin Smith- Sivertsen, tidligere byrådsleder i Bergen og gruppe­leder for Bergen Høyre fram til juni i fjor.

Ekteparet Per-Kristian Foss og Jan Erik Knarbakk. Foss er tidligere styreleder for Kode og ansatte Hindsbo i 2013. Knarbakk er nestleder i Nasjonalmuseets styre og var med på å ansette Hindsbo som ny direktør.

John G. Bernander, styreleder i regjeringens talentordning Talent Norge. Bernander sitter i styret til Ako kunststiftelse sammen med Hindsbo og er broren til Linda Bernander Silseth, styreleder i Nasjonal­museet. Silseth ansatte Hindsbo som ny direktør.

Henning Warloe, styre­leder for Kode. Han satt i byrådet i Bergen sammen med Hindsbos kjæreste Martin Smith-Sivertsen fram til 2015 og i Høyres stortingsgruppe sammen med nåværende kulturminister Linda Hofstad Helleland fra 2009 til 2013.

Fakta

Ny sjef for Nasjonalmuseet:

• Kunsthistoriker Karin Hindsbo er ansatt som ny direktør for Nasjonalmuseet fra 1. juni.

• Hun er ansatt i et åremål på seks år.

• Hindsbo kommer fra stillingen som direktør ved kunstmuseet Kode i Bergen. Hun har mastergrad i kunsthistorie fra Aarhus Universitet og har også ledet Sørlandets Kunstmuseum.

Faksimile: Klassekampen 7. februar, s. 24–25

Lars Elton, kunstkritiker i Dagsavisen, mener at det er viktig å være oppmerksom på Hindsbos forbindelser til Høyre-politikerne.

– Rundt denne ansettelsen er det et nettverk av nåværende og tidligere Høyre-politikere. Høyre har satt sine folk i sentrale posisjoner, inkludert styrelederne i Kode i Bergen og Nasjonalmuseet. Det er dette nettverket som har sørget for at Karin Hindsbo blir innsatt i jobben. Og det er i deres fulle rett, sier han.

– Mener du at det er en politisk utnevnelse?

– Nei, men det er selvfølgelig et åpent spørsmål. Det er ingen tvil om at hun var det beste valget av kandidatene som forelå.

– Høyrekandidat

Lars Elton sier at man kunne se liknende bånd til Arbeiderpartiet hos kultur­ledere under den rødgrønne regjeringen.

– Det er helt normalt, men det er greit å være klar over det. Det gir oss en grunn til å følge med på hva hun gjør. Jeg forventer en langt mer offensiv holdning enn hos Audun Eckhoff, som var unnvikende av lojalitet til departementet. Hvis hun ikke tar et klart standpunkt, mister hun min respekt.

Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie og fast kunstkritiker i Klassekampen, mener valget av Karin Hindsbo som ny direktør ved Nasjonalmuseet framstår som en politisk utnevnelse.

– Det er uheldig at Nasjonalmuseets nye direktør framstår som høyresidas kandidat, sier kunsthistorikeren.

Han mener prinsippet om at det skal være en armlengdes avstand mellom det politiske liv og lederposisjoner ved nasjonale institusjoner, er i ferd med å uthules.

– Tradisjonelt har direktørstolen ved Nasjonalmuseet vært forbeholdt embetsmenn uten klar politisk agenda. Karin Hindsbo har på sin side markert seg som en tydelig stemme i norske medier, og blant annet uttrykt støtte til Høyres kulturpolitiske program, sier Bjerke.

I 2014 skreiv Hindsbo en kronikk i Morgenbladet sammen med Kristian Meisingset, som er redaksjonssjef i det konservative tidsskriftet Minerva. Her tar de til orde for et «friere Kultur-Norge».

Anne Szefer Karlsen, første­amanuensis ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, publiserte tirsdag en bredt anlagt kronikk om Karin Hindsbo på nettstedet Kunstkritikk.no. Her konkluderer hun med at museumsdirektøren melder «sin lojalitet til Høyre/Frp-regjeringen» og deres tanker om en «frihetsreform» for det norske kulturlivet.

– Vi er ikke vant til at lederne ved sentrale nasjonale institusjoner opptrer som kulturpolitiske aktører. Det er opplagt at styret ved Nasjonalmuseet har ønsket seg en synlig direktør, men det kan også føre til at enkelte nå stiller seg spørsmålet om hensynet til synlighet har gått foran de faglige kvalifikasjonene, sier Øivind Storm Bjerke.

– Har posisjonert seg

Nicolai Strøm-Olsen, daglig leder i tidsskriftet Kunst­forum, ser ikke på Karin Hindsbo som en høyre­politiker, men medgir at hun har gjort seg til en spiselig kandidat for direktør­stillingen i Nasjonalmuseet.

– Hun har posisjonert seg godt og vært flink til å bygge nettverk. Samtidig tror jeg ikke at konkurrerende kandidater som Audun Eckhoff og Knut Ljøgodt ville ført en mer regjeringsfiendtlig politikk om de hadde fått jobben.

Strøm-Olsen peker også på at styret i Nasjonalmuseet nå har valgt en kandidat som har holdt en høy profil i offentligheten.

– Det virkelig interessante spørsmålet er hva hun skal gjøre ved Nasjonalmuseet foruten å være synlig. Erfaringene med Hindsbos lederskap fra kunstmuseene i Bergen har ikke vært fullstendig overbevisende i så måte, sier Strøm-Olsen, og viser blant annet til at Hindsbo i 2015 la ned hele konserverings­avdelingen ved Kode.

Linda Bernander Silseth, styre­leder i Nasjonalmuseet, avviser på det sterkeste at utnevnelsen av Karin Hindsbo var politisk motivert.

– Dette er overhodet ikke noe som politikere har hatt befatning med. Nasjonal­museet er en selvstendig stiftelse, og ansettelsen og de ulike vurderingene har hele tida vært forankret i styret. Det har ikke vært politikere inne i bildet, sier Silseth, som aldri har vært Høyre-politiker selv.

Silseth presiserer at ansettelsesutvalget har arbeidet grundig over tid og forankret både prosess og kandidater i Nasjonalmuseets styre.

Stemmer SV

Karin Hindsbo skriver i en e-post at hun alltid har vært forankret på venstresida:

«[Ved] forrige kommunevalg stemte jeg SV. Jeg tar som en forutsetning at jeg ble ansatt som ny direktør for Nasjonalmuseet utelukkende på grunn av mine kvalifikasjoner, min faglighet og min erfaring som leder. Som direktør for en stor kulturinstitusjon er man nødt til å forholde seg til og ha en god dialog med politikere – både i posisjon og opposisjon. Det vil jeg fortsette med.»

kultur@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk