Tirsdag 7. februar 2017
NY SJEF: Karin Hindsbo ble i går presentert som Nasjonalmuseets nye direktør. At bare to kandidater ble innkalt til jobbintervju, kan komme til å svekke hennes legitimitet, mener rekrutteringsekspert Helene Tronstad Moe.Foto: Berit Roald, NTB scanpix
• Karin Hindsbo blir direktør ved Nasjonalmuseet • Slo Audun Eckhoff på målstreken, ifølge styrelederen
Hadde bare én konkurrent
Undersak

Hun har store vyer for museet

På klingende dansknorsk møtte Karin Hindsbo pressen på Vestbanen i går. Utenfor vinduene til Mellomstasjonen er det nye Nasjonalmuseet i ferd med å reise seg, og Hindsbo lot ikke sjansen gå fra seg til å vise at hun har store vyer for det nye bygget, som åpner i 2020.

– Se bare ut av vinduet. Her ligger potensialet til å ta kunst og kultur til nye høyder, ropte den nye direktøren.

Til Klassekampen sier Hindsbo at hun gleder seg til å ta fatt på oppgaven.

– Nasjonalmuseet står midt i en stor omveltning, men det er heldigvis gjort en solid jobb med å forberede flytteprosessen. Flyttingen åpner samtidig for en rekke muligheter. For eksempel får man en helt egen kjennskap til samlingen når vi nå skal ta tak i hver enkelt gjenstand, sier Hindsbo.

Verken på pressekonferansen i går eller på direkte spørsmål fra Klassekampen vil Hindsbo si noe konkret om Nasjonalgalleriet bør bestå som visningssted for kunst.

– Nasjonalmuseet har et ansvar for å diskutere framtidig bruk av alle fraflyttede bygg, sier hun.

I en sak Klassekampen trykket i november, kom det fram at Hindsbos navn ikke vekket unison begeistring blant de ansatte.

– Det har sittet en dyktig leder ved museet i mange år, så det er naturlig at noen har vært fornøyd med ham. Det hadde vært rart hvis noen navn hadde vekket unison begeistring.

– Til slutt: Har du en favoritt fra samlingen?

– Nasjonalmuseet har noe av det beste innen norsk kunst, men på sparket kan jeg nevne «Albertine» av Christian Krohg. Han er en utrolig viktig kunstner.

Bare to kandidater ble formelt intervjuet om stillingen som ny direktør ved Nasjonalmuseet. – Respektløst, sier kunsthistoriker Knut Ljøgodt, som var en av søkerne.

kunst

En visjonær leder, en leder for en ny tid, en direktør med evnen til å kommunisere og begeistre. Lovordene satt løst da Nasjonalmuseets styreleder Linda Bernander Silseth på en pressekonferanse i går presenterte den nye direktøren styret har pekt ut: Karin Hindsbo.

Annonseringen kom bare seks dager etter at den utvidede søknadsfristen gikk ut tirsdag i forrige uke. Nå viser det seg at det bare var Karin Hindsbo og avtroppende direktør Audun Eckhoff som ble kalt inn til formelle intervjuer av dem som sto på den endelige søkerlista.

Det bekrefter Geir Fottland i rekrutteringsfirmaet Isco Group.

Blant søkerne var kunsthistoriker Knut Ljøgodt, som tidligere har vært direktør ved Nordnorsk kunstmuseum i åtte år, og kunstner Morten Viskum, direktør ved Vestfossen Kunstlaboratorium. De er kritiske til prosessen.

– Jeg oppfatter at styret hadde bestemt seg på forhånd og at det ikke har vært en reell prosess, sier Ljøgodt.

Fakta

Ny sjef for Nasjonalmuseet:

• Kunsthistoriker Karin Hindsbo er ansatt som ny direktør for Nasjonalmuseet fra 1. juni.

• Stillingen ble utlyst i november i fjor, og søknads­fristen var 31. januar i år.

• Hun er ansatt i et åremål på seks år.

• Hindsbo kommer fra stillingen som direktør ved KODE – Kunstmuseene i Bergen. Hun har mastergrad i kunsthistorie fra Aarhus Universitet, og har også ledet Sørlandets Kunstmuseum.

– Mangel på respekt

Med doktorgrad i kunsthistorie og ledererfaring fra et større norsk kunstmuseum er Ljøgodt kvalifisert etter utlysningens kriterier.

– Det viser mangel på respekt at styret ikke tok seg bryet med å snakke med meg. Det er ikke greit at mennesker i en så betydelig offentlig institusjon, og som forvalter så store verdier, ikke viser respekt for ansettelsesprosessen og kvalifiserte kandidater, sier Ljøgodt.

Også Morten Viskum sier han hadde forventet å bli kalt inn.

– Jeg var helt sikker på å bli innkalt ut fra stillingsbeskrivelsen. Men det er ingen overraskelse at det ble Karin. Det er et meget godt valg, men i kjent stil rotes det til underveis, sier han.

– Uklokt

At to åpenbart kvalifiserte kandidater ikke kalles inn til førstegangsintervju, vitner om en uklok framgangsmåte, sier rekrutteringsekspert Helene Tronstad Moe, første­amanuensis ved Høyskolen Kristiania.

– Trenger man å bruke mye tid på intervjuer hvis det er to kandidater som åpenbart peker seg ut?

– Nei, men da lurer jeg på hvorfor de inviterer til en åpen rekrutteringsprosess. Det handler om likebehandling og om å ta folk på alvor, særlig når det er snakk om en offentlig institusjon. Etterpå er det også vanskelig å si at man virkelig valgte den riktige kandidaten, når man ikke engang har snakket med de andre søkerne, sier hun.

– Hva blir de praktiske konsekvensene?

– Det skaper uheldig støy rundt rekrutteringsprosessen, og det dukker opp helt unødvendige spørsmål om kameraderi og hvorvidt ansettelsen er bestemt på forhånd. Det vil også kunne svekke legitimiteten til kandidaten som ble ansatt, sier Moe.

Flere fortrolige samtaler

– Det er ikke slik at vi satt og sprettet opp konvolutter da den forlengede fristen gikk ut 31. januar. Rekruttering på toppledernivå foregår på en annen måte, sier Nasjonal­museets styreleder Linda Bernander Silseth.

Hun tok over ledelsen for rekrutteringen av den nye museumsdirektøren da det nye styret tiltrådte 3. januar i år. All arbeidskapasitet er siden blitt brukt på direktørjakten, sier hun.

– Det var reell konkurranse mellom de to finalekandidatene, og Audun Eckhoff var med i heatet helt fram mot de siste dagene før dagens offentliggjøring, sier hun.

Underveis i prosessen har det vært fortrolige samtaler med flere kandidater fra inn- og utland.

– Knut Ljøgodt og Morten Viskum har tung erfaring. Skulle de ikke i det minste blitt kalt inn til et førstegangsintervju?

– I slike rekrutterings­prosesser vil det alltid være noen som blir skuffet. De må få lov til å mene det de vil om prosessen, men selv kan jeg ikke gå i detalj om konkrete navn som ikke nådde opp.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk