Klassekampen.no
Mandag 6. februar 2017
Djevelen er rett bak deg: Middelalderens historikere beskrev en verden der guddommelige og demoniske krefter var høyst reelle. Her fra historien om Orfevs og Evrydike, der en demon står klar for å føre sistnevnte tilbake til dødsriket. Illustrasjon fra fransk manuskript, sent 1400-tall
Overnaturlige fenomener fascinerte ­middelalderens historikere, og fylte publikum med skrekkblandet fryd.
Undring og umoral
Snodige typer: Ute i naturen finnes mye rart. En irsk landskapshistorie forteller om en prest som møter et par trivelige varulver. Illustrasjon fra «Topographia Hiberniae», tidlig 1200-tall
Trollkvinner, monstre og mirakler kunne dukke opp midt i tunge historieverk. Hva gjorde de der?

middelalder

I sitt omfangsrike historieverk, skrevet i 1120-årene, avbrøt munken William av Malmesbury sin fortelling om de engelske kongene for å fortelle en merkelig historie. En kvinne som drev med trolldom og svart magi fikk gjennom sine kunster vite at hun selv skulle dø om kort tid. Selv om hun forsto at sjelen var tapt og ville havne i helvete, ønsket hun i det minste å unngå den kroppslige straffen etter livet. Derfor pakket hun inn kroppen i tung kjetting, la seg i en forseglet grav og fikk en gruppe prester til å synge bønner på utsiden.

Djevelen på kullsvart hest

Hennes tiltak nyttet ikke. Da kvinnen døde, kom djevelen. Han føyset bort prestene, brøt opp graven og kjettingene, bar med seg hennes skrikende legeme og fraktet henne til helvete på en kullsvart hest. William var klar over at enkelte kunne være skeptiske til denne historien. Han skiller den ut fra hovednarrativet om de engelske kongene, og han sammenligner trollkvinnens liv og skjebne med lignende fortellinger fra kirkens tidlige historie som hadde større autoritet.

Likevel gjenstår spørsmålet om hvorfor William av Malmesbury inkluderte fortellingen når han var så usikker på dens historisitet. Svaret ligger i dens moralitet og i at den illustrerte en dypere sannhet. Kvinnen hadde utsatt boten for sine synder, og de siste prøvelsene i graven kom av frykt, ikke kjærlighet. Hennes historie var en advarsel til de som var nysgjerrige på hva som ville skje for slike som henne på dommedag.

Mirakler hører med

Autentisk eller ikke, så hadde fortellingen en moralsk autoritet som overgikk kravene til likefram historisk sannhet. Den viste en verden der guddommelig og demonisk makt virket og der valget mellom dyd og synd var noe alle mennesker måtte forholde seg til. William var likevel usikker hvordan han skulle inkludere slike underfulle historier uten sikker historisk forankring – han marginaliserer den i sitt verk i tilfelle den ikke er historisk, men setter den samtidig sammen med autoriserte paralleller for å styrke dens troverdighet.

Andre historikere på 1100- og 1200-tallet hadde mindre kvaler for å sette inn og bruke slike underlige historier. Dette skyldtes langt på vei det augustinske synet på historien, slik det ble oppfattet i høymiddelalderen. Augustin hadde tidlig på 400-tallet skrevet om «Gudsstaten», der historien ble forstått en fortelling om striden mellom Gud og Djevelen. Det man særlig var opptatt av på 1100-tallet, var hvordan mennesket og naturen i seg var en følge av det første store mirakelet. Siden skapelsen i seg selv var det første og største mirakelet, var også underfulle mirakler en naturlig del av skaperverket og noe som kunne ha en moral og peke mot Gud.

Den umoralske naturen

På slutten av 1100-tallet ble tanken om hvordan mennesket kunne forstå naturen og skaperverket gjennom sin erfaringer, sine sanser og sin fornuft, mer utbredt. Naturen kunne nok være skapt av Gud opprinnelig, men filosofer som Vilhelm av Conches så naturen som interessant i seg selv, og kunne studeres uten å gå via Bibelen eller å lete etter en moral.

Dette påvirket også de underlige beretningene i tidens historieverk. På slutten av 1100-tallet skrev den lærde Gerald av Wales et verk om Irland, der han skildret alle underlige vesener, vekster og monstre som fantes der. Her var det ingen åpenbar moral i selve naturen, selv om Irland nok virket barbarisk og eksotisk for Geralds engelske publikum.

Kvinner som forsvinner

Geralds samtidige, Walter Map, skrev på sin side historier om og for det engelske hoffet. I sitt verk inkluderte han mange historier om vesener som var utfordrende for hans publikum å plassere innenfor en klar moral, eller om aktørene var på det ondes eller godes side. Walter Map skildret ofte vesener som dukket opp og forsvant på mystisk vis. Dette var særlig vakre kvinner som hoffmenn og riddere fikk øye på mens de var ute på jakt i skogene. Noen ganger kunne mennene gifte seg med disse kvinnene og få barn med dem. Men det var gjerne visse vilkår for ekteskapet, og om vilkårene ble brutt kunne de forsvinne og iblant ta med seg barna.

For Walter Map var likevel noe av poenget å holde tilhøreren usikker på hva disse kvinnene var – vakre feer som ville det gode, eller djevler som hadde omskapt seg. Han advarte også om dette i sin innledning: «Jeg er kun deres jeger: Jeg feller og bringer dere byttet, men dere må selv gjøre lekre retter av det».

Selv om det bare er noen tiår mellom William av Malmesbury og Walter Map, er det vanskelig å tenke seg at William hadde vært så uklar og latt tilhøreren forbli så usikker på moralen ved slike kvinnehistorier. Et lærd publikums oppmerksomhet, fascinasjon og skrekkblandete fryd ved å tolke slike historier gjorde at Walter Map kunne bruke dem som kjernen i sitt verk, mens William marginaliserte dem.

Ut med feene

På 1300-tallet begynte denne type fortellinger å forsvinne fra historieverkene. Fortellinger om magi, feer og andre ting som vakte undring, var svært populære i ridderromaner og diktning, men ble i historieskrivingen i større grad lagt til fortiden og ikke den nære historie.

Varsler fra naturen og stjernehimmelen kunne være noe som vakte historikernes interesse, men mer som tegn på det guddommelige forsyn, eller ganske enkelt som narrativt grep for å peke fram mot viktige hendelser som snart skulle komme i teksten.

bjorn.bandlien@hbv.no

 

Artikkelen er oppdatert: 10. mars 2017 kl. 12.37

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk