Klassekampen.no
Mandag 6. februar 2017
Grotesk? I framstillingene av Jesus på korset ble det etter hvert lagt vekt på å få fram sorg og lidelse. Maleri: Matthias Grünewald, «Korsfestelse», ca. 1511–1520
Rare monstre og stygg Jesus
I middelalderens vestlige kristendom var det relativt stor frihet for kunstnere. Men kritikere fantes.

ikonografi

Middelalderens teologer hadde sterk påvirkning og kontroll på tekster som ble produsert. Mens ord ble overvåket og sensurert, med et skarpt blikk for kjetterske ideer, er det imidlertid langt færre kilder som peker på at bilder ble sensurert på samme måte. Historikeren Jean-Claude Schmitt har pekt på at dette gjør at den vestlige kristenheten og kulturen skiller seg ut fra andre religiøse samfunn med en mer skeptisk holdning, som skepsisen i islam til avbildninger av profeten og Allah, bysantinsk ikonoklasme og jødisk forbud mot å framstille – eller skrive navnet på – Gud. I middelalderens vestlige kristendom var det mange forbud, men billedforbud var ikke blant dem.

Mange hoder på en kropp

Selvfølgelig var noen av kirkens menn misfornøyde når de så kunst de ikke likte. Den innflytelsesrike cisterciensermunken Bernard av Clairvaux raljerte på begynnelsen av 1100-tallet over det han anså som latterlige monstre; figurer som var halvt mennesker og halvt dyr, mange hoder på en kropp og udyr som var hest foran og geit bak. Dette er vanlige temaer i tidens kunst. Men mens Bernard argumenterte for at hans klostre skulle ha færrest mulig bilder, ble kunsten ikke mindre populær. Smaken og stilen endret seg, fra romansk til gotisk, men monstrene som Bernard mislikte, florerte både i kirkekunst og i illustrerte manuskripter.

Bakstreverske biskoper

Biskop Lukas av Tui i dagens Spania (d. 1249) reagerte på sin side mot det han mente var stygg kunst, særlig i framstillinger av Kristus og Jomfru Maria. Han beskrev ikoner der både Guds sønn og hans mor var svært stygge og deformerte, som gjorde at folk vemmet seg når de så dem. Lukas mente dette antydet kjetteri hos dem som brukte bildene i sitt fromhetsliv. En lignende reaksjon finner vi i London i 1306, da biskop Ralph Baldock fjernet et krusifiks, kalt «crux horribilis», laget av tyskeren Thydemann.

Lukas og Ralph svømte imidlertid mot strømmen. Det er nokså klart at det de reagerte på, var den nye trenden i kunsten som fremhevet Kristi lidelser på korset og Jomfru Marias sorg og menneskelighet, som kunne ta nokså groteske vendinger. Det var rett og slett en estetisk strømning, koblet til ny vektlegging av det personlige fromhetslivet til folk, som de bakstreverske biskopene ikke kunne stanse. Middelalderens bildeverden, som var vel så viktig i formidlingen av tanker og tvetydighet som tekst, forble dermed rik og, for et moderne publikum, ofte overraskende og underfull.

Artikkelen er oppdatert: 17. februar 2017 kl. 17.55

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk