Mandag 6. februar 2017
6. FEBRUAR: På denne dagen i 1917 ble det første samiske stormøtet holdt i Trondheim. Foto: Schrøderarkivet/Sverresborg
I sin utrettelige kamp for samenes rettigheter, ble Elsa Laula (1877–1931) beskyldt for å gi samene falske forhåpninger:
Desillusjonert på dødsleiet
Undersak

Teaterstykke om Elsa Laura

– Historien om Elsa Laula er ikke bare samisk historie, det er like mye svensk og norsk historie, påpeker Ada Einmo Jürgensen.

Hun er manusforfatter for teaterforestillingen «Elsa Laula – Dihte staalehke nysjene» som spilles på Trøndelag Teater i Trondheim denne uka som del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet.

Forestillingen, som er laget i samarbeid med Åarjelhsaemien Teatere og Nord-Trøndelag Teater, hadde urpremiere i 2012 og har siden turnert både Norge og Sverige. Selv om Laulas politiske kamper vies mye plass i forestillingen, er den hovedsakelig et portrett av mennesket bak tordentalene.

– Elsa Laula Renbergs liv besto av mer enn å stå på talerstoler. Foruten å være seksbarnsmor, drev hun aktivt med reinsdrift. Hvilke valg sto hun overfor, og hva måtte hun ofre? Vi ønsket å komme under huden på Elsa Laula, sier Jürgensen.

MØTTE MYE MOTSTAND: Den samiske foregangskvinnen Elsa Laula kjempet for samers rettigheter gjennom et langt liv, men måtte tåle mye motstand – også fra sine egne. Foto: Helgeland museum
Siri Broch Johansen
6. februar 1917 samlet Elsa Laula svenske og norske samer til felles kamp for egne rettigheter. Hundre år senere er målene hennes fremdeles ikke nådd, mener biograf.

HISTORIE

Sommeren 1899 blir en samisk mann og hans åtte år gamle sønn funnet inntullet i et garn på bunnen av et tjern nord i Sverige. Saken blir ikke etterforsket, selv om den angivelige ulykken skjer dagen før de avdøde, Lars Laula og sønnen Matteus, skal i retten for å kjempe for sin rett til å drive jordbruk som samer. Kanskje er det ikke tilfeldig at Elsa Laula, Lars’ datter og Matteus’ søster, snart skal bli en av de fremste forkjemperne for samers rettigheter.

– Mistanken om at faren og broren kan ha blitt drept i sin kamp for rettferdighet slapp nok ikke så lett taket, tror forfatter Siri Broch Johansen.

I 2015 ga hun ut biografien «Elsa Laula Renberg – Historien om samefolkets store Minerva».

Fakta

Elsa Laula Renberg:

• Samisk aktivist og politiker. Født Elsa Laula, men tok senere navnet Renberg.

• Født 29. november 1877, antakelig i Storsele nær Vilhelmina i Sverige, men dette er omstridt. Hun bodde store deler av sitt voksne liv på Helgeland i Nordland. Døde 22. juli 1931 i Brønnøy.

• Sammen med Brurskanken samiske kvinneforening tok hun initiativ til det første samiske landsmøtet i 1917.

• Datoen for den første møtedagen, 6. februar, har seinere blitt samenes nasjonaldag. I år feires hundreårsjubileet for landsmøtet med festivalen Tråånte. Blant annet vises en forestilling om Elsa Laula ved Trøndelag teater (se undersak).

Samenes sendebud

Men hvem var Elsa Laula? Til tross for at hun regnes som en av historiens viktigste samerettsforkjempere, er hun et relativt ukjent navn.

– Etter andre verdenskrig ble hun dyttet ned i historiens mørke, men at navnet hennes stadig dukket opp i forbindelse med den samiske nasjonaldagen vekket min nysgjerrighet, forteller Johansen.

At det er nettopp i forbindelse med samenes nasjonaldag at navnet Elsa Laula har dukket opp, er ingen tilfeldighet. For hundre år siden i dag, 6. februar 1917, tok nemlig den standhaftige samekvinnen initiativ til det første samiske stormøtet. Møtet fant sted i Trondheim og det var første gang i historien nord- og sørsamer fra Norge og Sverige møttes for å belyse sine felles kampsaker.

Helt siden 1700-tallet hadde samene vært ofre for den offisielle assimileringspolitikken på både svensk og norsk side av riksgrensa. I Norge ble den samiske kulturen ansett som primitiv og det samiske folket skulle tilpasses den norske majoritetskulturen. De såkalte fornorskingsprosessene gjorde det vanskelig for samene å lære og praktisere sitt eget språk. Retten til undervisning i samisk i skolen var en av Laulas kampsaker.

– Hun var på sin tid en av de ytterst få utdannede samene på svensk side, forteller Johansen.

Finansiert av et stipend fra svenske Dronning Sofia fikk Laula mulighet til å gå på jordmorskole i Stockholm. Selv om hun antakelig aldri virket som jordmor, kan utdanningen ha bidratt til å utvide hennes svenske nettverk, noe som kom svært godt med.

– De fleste samene kunne ikke snakke svensk og ble ofte misforstått i møte med myndighetene. At Elsa Laula snakket godt svensk gjorde henne til et naturlig sendebud for samene, sier Johansen.

Døde desillusjonert

Det var ikke gått mer enn fire år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, da Elsa Laula samlet samer på tvers av fylkes- og riksgrensene i 1917. Allerede tidlig på 1900-tallet hadde hun vært engasjert i kvinnesaksforeninger og viste tidlig et brennende engasjement.

– Laula var primært opptatt av etnisk likeverd, men kvinneperspektivet var alltid med, forteller Johansen.

En titt på Laulas merittliste etterlater da også et inntrykk av en kompromissløs foregangskvinne. For allerede i 1904 hadde hun vært med på å stifte det kortlivede Lapparnas Centralförbund, den første samiske organisasjonen, og samme dag ga hun ut pamfletten «Inför lif eller död». I det tretti sider lange kampskriftet drøftet hun svenskenes oppfatninger om samene, og mytene om alkoholisme og tigging.

Men hennes hovedfokus, både i pamfletten og i sitt generelle politiske arbeid, var kampen for samenes eiendomsrett, rett til å drive fastboende jordbruk og stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. Laula kjempet også for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen skulle få levelige vilkår.

Hennes utrettelige engasjement var på ingen måte ukontroversielt og Laula ble blant annet beskyldt for å gi det samiske folket falske forhåpninger. Fra både motstandere og meningsfeller skal Laula ha møtt motstand.

– Hun døde som en desillusjonert kvinne, sier biograf Siri Broch Johansen.

– Hva legger du i det?

– I det siste intervjuet hun ga, sa hun at hun hadde prøvd å forene samene, men til ingen nytte. De ville bare sitte på hver sin haug, mente hun.

– Hadde hun rett i det da?

– Til dels, men etter første verdenskrig var det tøffe tider økonomisk, og da har man ikke overskudd til så mye annet enn å få mat på bordet. Alt var vanskelig, og organisasjonsarbeidet likeså, påpeker Johansen.

Fremdeles lang vei å gå

Men var så engasjementet hennes forgjeves?

– Jeg mener Elsa Laula har hatt betydning for forståelsen av et pansamisk samfunn. Og jeg tror at de sameforeningene som har blitt stiftet senere har røtter tilbake til henne. Selv om fruktene ikke ble båret frem i hennes levetid, har hun definitivt vært betydningsfull, sier Johansen.

– Er det noen av hennes kamper som fremdeles gjenstår å vinne?

– Ja, alle sammen.

– Kan du utdype det?

– Fremdeles er tilbudet om samisk undervisning i skolen begrenset og senest i forrige uke måtte en reindriftssame gå rettens vei for å unngå statlig styring av egen reinsdrift.

Johansen sikter til en rettssak i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø der Jovsset Ante Sara har gått til sak mot staten for å slippe å følge pålegget om å redusere sin reinflokk fra 350 til 75 dyr. Ifølge myndighetene overstiger antall rein på Finnmarksvidda per i dag det man anser som forsvarlig for beitemarkene. Jovsset Ante Sara vant i tingretten, men staten anket saken til lagmannsretten.

– Denne saken viser med all tydelighet at den eneste næringen som er eksklusivt samisk i Norge er hele tida under angrep fra myndighetene. Det viser at vi ikke har kommet videre, mener Johansen.

Utopien om et eget land

Etter å ha fordypet seg i Elsa Laulas liv og virke, sitter Johansen igjen med en opplevelse av at samenes frigjøringskamp aldri har vært sterkere enn på Laulas tid.

– Vi samer er i folden til storsamfunnet nå og langt mer fornorsket enn vi var den gangen. Ingen følger Elsa Laulas utopier lenger.

– Hvilke utopier sikter du til da?

– Drømmen om et eget land for samene.

– Tenker du at det er gjennomførbart uten voldsomme, langvarige konflikter?

– Nei, men utopier beskjeftiger seg ikke med hva som er praktisk gjennomførbart.

sarah@klassekampen.no

Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.
Onsdag 9. mai 2018
Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.
Tirsdag 8. mai 2018
I dag avgjør Stortinget om man fritt skal kunne strømme film og musikk i norske klasserom. Kunstnerne frykter et tap på minst 20 millioner kroner.
Mandag 7. mai 2018
En ny åndsverklov er rett rundt hjørnet. Men kunstnerorganisasjoner frykter den snarere enn å styrke kunstneres mulighet til inntjening, vil svekke deres forhandlingsposisjon.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk