Klassekampen.no
Torsdag 2. februar 2017
Evig EØS-kamp skaper avmakt, Kristensen

Venstresida

Jeg er enig med Kari Kristensen (1. februar) i at vi nok ikke er så uenige, hun og jeg. Ikke om det vesentligste, i alle fall. Men noe er det da å diskutere!

Først: Kristensen sikter til Hadia Tajiks innledning på Trondheimskonferansen forrige helg, og hevder at hun «dro linjer mellom EØS-motstand og det å mislike utlendinger». Jeg vet at Bjørnar Moxnes har hevdet dette på Facebook, men det er altså tilbakevist både av Tajik selv og av flere av dem som deltok på konferansen. Det var heller ingen innlegg på konferansen som tydet på at salen tolket henne på den måten.

Når det er sagt, så skal alle vi på venstresida være klar over at det har betydning hvordan vi snakker om de store problemene og utfordringene vi har i norsk arbeidsliv. Det kommer kanskje litt an på hvem man omgås og møter, men det er altså ingen gruppe i det norske samfunnet jeg har hørt så mye negativt om de siste årene som «polakker» (en betegnelse som gjerne dekker stort sett alle fra øst- og Sentral-Europa, med unntak av romfolk).

Mitt svar til de som snakker sånn, pleier å være noe sånn som dette:

«Vi skal ikke kaste ut polakkene. Vi skal tvert imot løfte dem inn. Inn i den norske arbeidslivsmodellen, inn i fagforeningene. Det vi til gjengjeld skal kaste ut, er løsarbeiderkontraktene deres, og de dårlige lønns- og arbeidsforholdene. Vi skal arbeide på likeverdige vilkår, og konkurransen mellom bedriftene som ansetter oss skal være rettferdig».

Jeg kunne avslutta dette argumentet med « ... men det får vi ikke til før vi er ute av EØS». Men det gjør jeg ikke – av to grunner.

For det første mener jeg det er feil. Jo visst byr avtalen på problemer, men vi har, eller kan ta, handlingsrommet vi trenger for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Det handlingsrommet har krympa de siste årene, ikke som følge av EØS-avtalen, men som følge av Høyre-Frp-regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven, svekkelsen av fagbevegelsen og passiviteten deres i kampen mot sosial dumping. På toppen av dette blir vi også utfordret av Esa og Efta-domstolen, sånn at vi må gå omveier og ta omkamper for å sikre oss mot sosial dumping i havnene, eller for å sikre reise, kost og losji for utenlandske arbeidere. Det skulle jeg selvsagt gjerne vært foruten, men jeg mener det er en langt større og mer usikker omvei å skulle si opp EØS-avtalen enn å ta disse kampene. Helt uvant er vi heller ikke med å gjøre det på den måten: Norske fagforeninger har tapt mange viktige rettssaker, også i den norske arbeidsretten, uten å konkludere med at alt er umulig er av den grunn.

For det andre mener jeg at det enorme fokuset på EØS-avtalen bidrar til en følelse av avmakt som kan bli svært farlig ved høstens valg. Om vi innbiller folk at nasjonal politikk nærmest ikke betyr noe, i alle fall ikke før vi er ute av EØS, så juger vi for dem – og vi bidrar til å holde dem hjemme på valgdagen. Akkurat det håper jeg Kristensen og jeg kan være enige om at vil være svært alvorlig.

Jonas.Bals@stortinget.no

Artikkelen er oppdatert: 3. februar 2017 kl. 14.18

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk