Torsdag 2. februar 2017
UVISS FRAMTID: Geriljasoldater fra Farc deltar på et møte få dager før de skal demobiliseres i Vegaez, Antioquia, på nyttårsaften. FOTO: RAUL ARBOLEDA, AFP/NTB SCANPIX
• Paramilitære dreper venstreaktivister • Gerilja skal avvæpnes etter avtale
Drapsbølge truer fred
Undersak

Tillerson inn i Trump-kabalen

Et nytt element kommer nå inn i Colombia-kabalen: Trump-administrasjons utenriksminister Rex Tillerson, med bakgrunn i oljeselskapet ExxonMobil som driver virksomhet i Colombia.

Han mener Plan Colombia, USAs militære støtteprogram til Colombia, tjener USAs interesser i landet bedre enn fredsavtalen. Under senatshøringen 23. januar sa Tillerson at han vil gå gjennom detaljene i fredsavtalen før han vil gi den støtte, ifølge TeleSur.

– Plan Colombia har gjort dramatisk forskjell og kan ses som en utenrikspolitisk suksess for både USA og Colombia, konstaterte Tillerson og ble godtatt som utenriksminister med elleve mot ti stemmer i Senatets utenrikskomité.

Det kan bety at USAs styresmakter og CIA kommer til å pleie tette forbindelser med fredsavtalemotstanderen Álvaro Uribe og hans parti Centro Democrático – Mano firme, corazón grande (Sterk hånd, stort hjerte) når Uribe søker seg tilbake til makten ved presidentvalget i mai neste år.

Piedad Cordoba
VOLD: Drapene på venstreaktivister fortsetter i Colombia etter at fredsavtalen med Farc-geriljaen ble inngått.

Colombia

– Sannheten er at de massakrerer samfunnsledere, fastslo Alan Jara, leder for den statsoppnevnte konfliktløsningsgruppen i kongressen (Offerenheten), da han la fram gruppens rapport mandag.

Den viser at 17 ledende aktivister på venstresida har blitt drept i Colombia siden kongressen godkjente fredsavtalen mellom president Juan Manuel Santos og Farc-geriljaen.

Jara, fra Partido Liberal, er guvernør i Meta-departementet, rett sør for hovedstaden Santa Fé de Bogotà. Han ble holdt som gissel av Farc i sju og et halvt år, fra han ble kidnappet 15. juli 2001 til han ble løslatt 3. februar 2009.

Drapene skjer mens Farc-soldatene skal demobiliseres til 28 FN-overvåkede leire der de skal avvæpnes og våpnene smeltes om.

Fakta

Colombia-avtale:

• Colombias myndigheter og den venstreorienterte Farc-geriljaen signerte i september i fjor en fredsavtale etter en borgerkrig som har vart siden 1964.

• Avtalen ble forkastet i en folkeavstemning i oktober i fjor.

• I november presenterte partene en revidert avtale som ble godkjent i kongressen.

• Fredsprosessen har møtt sterk motstand fra rike landeiere og andre deler av oligarkiet, samt politiske krefter ledet av tidligere president Álvaro Uribe.

Politisk motivert vold

Den politisk motiverte volden har blitt trappet opp under fredsprosessen, og har fortsatt etter at avtalen ble undertegnet og ratifisert i kongressen uten at det ser ut til at Santos kan stoppe den.

Han advarer mot at volden kan velte demobiliseringen av Farc og stanse den vanskelige forhandlingsprosessen med den andre geriljagruppen, Ejército de Liberación Nacional (ELN).

Mange av de paramilitære gruppene og dødsskvadronene er velkjente, og nye uidentifiserte grupper har dukket opp i de mest utsatte konfliktområdene, ifølge AFP.

Konflikten handler om hvem som skal kontrollere jorda, og ikke minst den lukrative produksjonen av kokabusker som mange lokale bønder driver med av mangel på alternativer.

Jorda var årsaken til at legendariske Manuel Marulanda Vélez, «Tirofijo» (Skarpskytteren) som døde 26. mars 2008 i Meta, opprettet Farc i 1964.

La tierra, jorda

Jordreform er det sentrale og mest betente i spørsmålet i fredsavtalen. Det er ennå stor uenighet mellom Farc og masse- og bondeorganisasjonene og Santos-administrasjonen, og oligarkiet som har motarbeidet presidenten, om hvordan og hvilken jord som skal fordeles.

Etter at den første utgaven av fredsavtalen ble forkastet av folkeavstemningen 2. oktober i fjor, hvor valgdeltakelsen ble tatt av orkanen Matthew, ble det gjort ytterligere endringer i kapittelet om jordreform slik at oligarkenes brakkjord ble vernet.

Nå skal et fond forvalte tre millioner hektar som skal fordeles i løpet av ti år. Det blir en tålmodighetsprøve for mange internt fordrevne fra landsbygda og bondeorganisasjonene som ofte demonstrerer mot regjeringens politikk og frihandelsavtaler.

Likvidasjoner

Lørdag ble Porfirio Jaramillo, leder for en gruppe som krever jord, drept i Antioquia-departementet i nordvest. Dette er hjemtraktene til Pablo Escobars beryktede Medellín-kartell som gikk opp i røyk i 1993, og der tidligere president Álvaro Uribe var guvernør.

Han ble kidnappet fra sitt hjem lørdag morgen av fire væpnede menn og funnet myrdet dagen etter, ifølge Offerenheten.

For vel to uker siden ble Hernán Agames drept i Córdoba-departementet på Karibia-kysten, antakelig av dødsskvadronen Clan del Golfo (Gulfklanen), ifølge TeleSur. Han var medlem av bondeorganisasjonen Asociación de Campesinos del Sur de Córdoba og masseorganisasjonen Marcha Patriótica (Mapa), den største samlingen på venstresida med tidligere senator Piedra Córdoba i den sentrale ledelsen.

Utlover dusør

Agames var den sjette aktivisten som ble drept i årets tre første uker. Avisa El Espectador anslo i desember at minst 100 menneskerettsaktivister og fagforeningsfolk ble drept i 2016.

Narkoparamilitære Clan del Golfo har operert siden 2006, ofte under betegnelsene Los Urabeños eller Bloque Héroes de Castaño, og er virksomme i 19 departementer. Mange av navnene er kjente som Dairo Antonio Úsuga David alias Otonie.

Umiddelbart etter undertegnelsen av fredsavtalen 24. november utlyste den paramilitære Autodefensas Gaitanistas de Colombia (AGC) dusør på Mapa-ledelsen.

AGC har utspring i paraplyorganisasjonen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC), som ble opprettet i 1997 og formelt avvæpnet 2003–06.

AGC sies at ha 8000 medlemmer, paras, i dag, ifølge nettstedet Colombia Report.

peterm@klassekampen.no

Fredag 21. juli 2017
NYTENKER: Venstresida i Latin-Amerika har blitt utkonkurrert av en ny, folkelig høyreside, sier tidligere Farc-kommandant Yezid Arteta. Han mener venstresida må finne tilbake til en kompromiss-villig populisme.
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk