Torsdag 2. februar 2017
UVISS FRAMTID: Geriljasoldater fra Farc deltar på et møte få dager før de skal demobiliseres i Vegaez, Antioquia, på nyttårsaften. FOTO: RAUL ARBOLEDA, AFP/NTB SCANPIX
• Paramilitære dreper venstreaktivister • Gerilja skal avvæpnes etter avtale
Drapsbølge truer fred
Undersak

Tillerson inn i Trump-kabalen

Et nytt element kommer nå inn i Colombia-kabalen: Trump-administrasjons utenriksminister Rex Tillerson, med bakgrunn i oljeselskapet ExxonMobil som driver virksomhet i Colombia.

Han mener Plan Colombia, USAs militære støtteprogram til Colombia, tjener USAs interesser i landet bedre enn fredsavtalen. Under senatshøringen 23. januar sa Tillerson at han vil gå gjennom detaljene i fredsavtalen før han vil gi den støtte, ifølge TeleSur.

– Plan Colombia har gjort dramatisk forskjell og kan ses som en utenrikspolitisk suksess for både USA og Colombia, konstaterte Tillerson og ble godtatt som utenriksminister med elleve mot ti stemmer i Senatets utenrikskomité.

Det kan bety at USAs styresmakter og CIA kommer til å pleie tette forbindelser med fredsavtalemotstanderen Álvaro Uribe og hans parti Centro Democrático – Mano firme, corazón grande (Sterk hånd, stort hjerte) når Uribe søker seg tilbake til makten ved presidentvalget i mai neste år.

Piedad Cordoba
VOLD: Drapene på venstreaktivister fortsetter i Colombia etter at fredsavtalen med Farc-geriljaen ble inngått.

Colombia

– Sannheten er at de massakrerer samfunnsledere, fastslo Alan Jara, leder for den statsoppnevnte konfliktløsningsgruppen i kongressen (Offerenheten), da han la fram gruppens rapport mandag.

Den viser at 17 ledende aktivister på venstresida har blitt drept i Colombia siden kongressen godkjente fredsavtalen mellom president Juan Manuel Santos og Farc-geriljaen.

Jara, fra Partido Liberal, er guvernør i Meta-departementet, rett sør for hovedstaden Santa Fé de Bogotà. Han ble holdt som gissel av Farc i sju og et halvt år, fra han ble kidnappet 15. juli 2001 til han ble løslatt 3. februar 2009.

Drapene skjer mens Farc-soldatene skal demobiliseres til 28 FN-overvåkede leire der de skal avvæpnes og våpnene smeltes om.

Fakta

Colombia-avtale:

• Colombias myndigheter og den venstreorienterte Farc-geriljaen signerte i september i fjor en fredsavtale etter en borgerkrig som har vart siden 1964.

• Avtalen ble forkastet i en folkeavstemning i oktober i fjor.

• I november presenterte partene en revidert avtale som ble godkjent i kongressen.

• Fredsprosessen har møtt sterk motstand fra rike landeiere og andre deler av oligarkiet, samt politiske krefter ledet av tidligere president Álvaro Uribe.

Politisk motivert vold

Den politisk motiverte volden har blitt trappet opp under fredsprosessen, og har fortsatt etter at avtalen ble undertegnet og ratifisert i kongressen uten at det ser ut til at Santos kan stoppe den.

Han advarer mot at volden kan velte demobiliseringen av Farc og stanse den vanskelige forhandlingsprosessen med den andre geriljagruppen, Ejército de Liberación Nacional (ELN).

Mange av de paramilitære gruppene og dødsskvadronene er velkjente, og nye uidentifiserte grupper har dukket opp i de mest utsatte konfliktområdene, ifølge AFP.

Konflikten handler om hvem som skal kontrollere jorda, og ikke minst den lukrative produksjonen av kokabusker som mange lokale bønder driver med av mangel på alternativer.

Jorda var årsaken til at legendariske Manuel Marulanda Vélez, «Tirofijo» (Skarpskytteren) som døde 26. mars 2008 i Meta, opprettet Farc i 1964.

La tierra, jorda

Jordreform er det sentrale og mest betente i spørsmålet i fredsavtalen. Det er ennå stor uenighet mellom Farc og masse- og bondeorganisasjonene og Santos-administrasjonen, og oligarkiet som har motarbeidet presidenten, om hvordan og hvilken jord som skal fordeles.

Etter at den første utgaven av fredsavtalen ble forkastet av folkeavstemningen 2. oktober i fjor, hvor valgdeltakelsen ble tatt av orkanen Matthew, ble det gjort ytterligere endringer i kapittelet om jordreform slik at oligarkenes brakkjord ble vernet.

Nå skal et fond forvalte tre millioner hektar som skal fordeles i løpet av ti år. Det blir en tålmodighetsprøve for mange internt fordrevne fra landsbygda og bondeorganisasjonene som ofte demonstrerer mot regjeringens politikk og frihandelsavtaler.

Likvidasjoner

Lørdag ble Porfirio Jaramillo, leder for en gruppe som krever jord, drept i Antioquia-departementet i nordvest. Dette er hjemtraktene til Pablo Escobars beryktede Medellín-kartell som gikk opp i røyk i 1993, og der tidligere president Álvaro Uribe var guvernør.

Han ble kidnappet fra sitt hjem lørdag morgen av fire væpnede menn og funnet myrdet dagen etter, ifølge Offerenheten.

For vel to uker siden ble Hernán Agames drept i Córdoba-departementet på Karibia-kysten, antakelig av dødsskvadronen Clan del Golfo (Gulfklanen), ifølge TeleSur. Han var medlem av bondeorganisasjonen Asociación de Campesinos del Sur de Córdoba og masseorganisasjonen Marcha Patriótica (Mapa), den største samlingen på venstresida med tidligere senator Piedra Córdoba i den sentrale ledelsen.

Utlover dusør

Agames var den sjette aktivisten som ble drept i årets tre første uker. Avisa El Espectador anslo i desember at minst 100 menneskerettsaktivister og fagforeningsfolk ble drept i 2016.

Narkoparamilitære Clan del Golfo har operert siden 2006, ofte under betegnelsene Los Urabeños eller Bloque Héroes de Castaño, og er virksomme i 19 departementer. Mange av navnene er kjente som Dairo Antonio Úsuga David alias Otonie.

Umiddelbart etter undertegnelsen av fredsavtalen 24. november utlyste den paramilitære Autodefensas Gaitanistas de Colombia (AGC) dusør på Mapa-ledelsen.

AGC har utspring i paraplyorganisasjonen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC), som ble opprettet i 1997 og formelt avvæpnet 2003–06.

AGC sies at ha 8000 medlemmer, paras, i dag, ifølge nettstedet Colombia Report.

peterm@klassekampen.no

Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.
Mandag 11. september 2017
VERRE: Orkanene blir ikke flere på grunn av klimaendringene, men de blir kraftigere, sier forsknings-direktør Gunnar Myhre ved Cicero.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk