Klassekampen.no
Onsdag 1. februar 2017
8illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Trumps politikk i USA kan ha utilsiktete positive bivirkninger.
Hykleriets død

I fattige land har Trump ufrivillig aktualisert det såkalte Havanna-Charteret som FN vedtok i mars 1948. Charteret bygget på prinsippene fra Marshall- planen fra året før: Land som ikke var industrialisert skulle – slik alle rike land hadde gjort før dem – få lov å beskytte sin industri. Havanna-Charteret førte til en periode på rundt 30 år med økonomisk vekst som verden ikke har sett maken til hverken før eller siden.

Etter noen år kom det en motreaksjon: Med nyliberalismen og Murens fall kom David Ricardos handelsteori – der det ikke spiller noen rolle hva et land produserer – tilbake. Igjen begynte Vestens ledere å late som om frihandel var i alle lands interesse. Kinas og Indias økonomiske vekst – som siden sist på 1940-tallet har vært basert på beskyttelse av industri – er blitt «solgt» til oss som om den var et resultat av det motsatte, av frihandel.

Den samme frihandelen som har hjulpet land med en bevisst industristrategi, som Kina og India, har ført til fattigdom og avfolkning i mange andre land. En for rask fjerning av tollbeskyttelse førte sist på 1970-tallet til industridød og halvering av reallønningene i latinamerikanske land som Ecuador og Peru. Knusing av fagforeningene var en del av denne prosessen. På 1990-tallet kom turen til den tidligere Sovjetunionen. Her førte frihandelssjokket til en halvering av industriproduksjonen, en halvering av landbruksproduksjonen og en halvering av lønningene. Som en del av denne prosessen falt forventet levealder for russiske menn med sju år, til under 58 år.

Disse økonomiske katastrofene kom lite frem i Vestens presse. Ikke før de siste årene, da lønnsnedgangen til slutt nådde kapitalismens kjerne, dukket økende ulikhet og fallende lønninger opp på dagsorden her. Som Marshall-hjelpens grunnleggere var så klar over: Med avindustrialiseringen følger også avfolkning. Da Latvia mistet industrien forlot rundt 20 prosent av befolkningen landet. Det er nå over 500.000 færre innbyggere i Latvia enn da Muren falt.

Ukraina har også mistet mange innbyggere, men her er det fremdeles mye industri igjen. Latvia har nå omtrent to millioner innbyggere, mens Ukraina fremdeles har over 40 millioner, så fallhøyden i form av økt arbeidsløshet er stor. 20 prosent – den prosenten som forlot Latvia – utgjør her åtte millioner som «landet ikke lenger vil kunne bære» for å bruke Bibelens uttrykk.

Jeg har arbeidet med formannen i Industrikomiteen i Ukrainas parlament, en mann på 35 år, for å prøve å redde den industrien som er igjen og å oppgradere den teknologisk. Problemet der, som i mange andre land, har vært at nyliberalister med frihandel som grunnfjell har hatt den politiske makten.

Dette er ikke et forsvar for Trumps politikk i USA, kun en påpekning av en utilsiktet bivirkning av denne politikken. I land som Georgia og Ukraina, der alle lag av folket er fattigere enn de var i 1989, er Trump en vekker. Hans handelsretorikk bryter totalt med nyliberalismens hykleri om at frihandel er i alles interesse. Trump bringer tilbake at handel også kan være krig med andre midler, som det en gang het. Borte er myten om at handel og markeder skaper spontan orden. Dette åpner for en mer aktiv økonomisk politikk à la Havanna-Charteret i verdens fattige land.

Estland, som igjen ble selvstendig i 1992, er et eksempel. Statsministeren som da kom til makten innrømmet stolt at han kun hadde lest én økonom: Milton Friedman. Siden da har nyliberalistene sittet ved makten og sett med stor misnøye på instituttet der jeg arbeider ved Tallinn University of Technology. I 2011 foreslo en minister, tidligere statsminister, at instituttet burde legges ned. Siden tilbød han universitetets rektor ekstra bevilgninger hvis han la det ned. All ære til rektor som avviste tilbudet.

Nyliberalistenes sosialpolitikk og økonomiske politikk har lenge vært kritisert i Estland. Etter 24 år, to uker etter at Trump var valgt som USAs president, skjedde det et regimeskifte i Estland. Ikke bare er den nye statsministeren sosialdemokrat, han er også tidligere doktorgradsstudent fra vårt institutt.

Trump svekker nyliberalismen i verdens fattige land. De fleste forstår at et system som ikke engang fungerer i kapitalismens sentrum langt mindre kan fungere i den økonomiske periferien. Aldri så galt ...

eriksreinert@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 3. februar 2017 kl. 12.38

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk