Onsdag 1. februar 2017
FIKK SPARKEN: Fungerende justisminister Sally Yates måtte gå etter å ha nektet å følge president Donald Trumps nye innreiseforbud fra sju muslimske land. FOTO: Pete Marovich, Getty/AFP/NTB SCANPIX
Trump-administrasjonen slår ned på opprør i rekkene mot innvandringsnekt:
Renskes ut av Trump
Malcolm Langford
UT: Etter Donald Trumps avsettelse av justisminister og diplomater står byråkratene for tur, tror ekspert.

USA

Tirsdag avsatte USAs president Donald Trump fungerende justisminister Sally Yates etter at hun uttalte at hun ikke ville forsvare Trumps omstridte innreiseforbud for muslimer fra sju land.

– Yates har sveket justis­departementet ved å nekte å innføre en lovlig ordre, som er utformet for å beskytte USAs borgere, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus. Hun beskyldes også for å være «svak når det kommer til å grenser og veldig svak når det kommer til ulovlig innvandring».

Trump har i en presidentordre innført 90-dagers innreiseforbud for folk fra sju land med muslimsk majoritetsbefolkning. Innreiseforbudet for syriske flyktninger er på ubestemt tid.

«Jeg er ansvarlig for å sikre at den rettslige posisjon vi inntar er i tråd med justisdepartementets forpliktelse til å etterstrebe rettferdighet. Foreløpig er jeg ikke overbevist om at presidentordren er i tråd med dette ansvaret», skrev Yates i et brev til departementets advokater, der hun ber de ansatte ikke forsvare innreiseforbudet.

Fakta

Trumps innreiseforbud:

• Flyktninger nektes adgang til USA for en periode på 120 dager.

• Syriske flyktninger stenges ute på ubestemt tid, eller fram til kontrollrutinene er blitt gode nok til at potensielle terrorister ikke kan utnytte svakheter i systemet.

• Innføring av et generelt innreiseforbud på 90 dager for personer fra sju hovedsakelig muslimske land: Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen.

Venter på Trumps mann

Dana Boente, en mangeårig føderal statsadvokat, overtar Yates’ oppgaver inntil Trumps kandidat for posten, Jeff Sessions, godkjennes av Kongressen. Boente opphever direktivet fra Yates, og ber de ansatte gjøre sin plikt og forsvare «de rettmessige ordrene fra vår president».

– Avsettelsen er ikke vanlig praksis. Men det er heller ikke vanlig at presidentens justisminister ikke er på plass enda. Samtidig slår Trumps bruk av presidentordre i løpet av en uke sannsynligvis alle tidligere rekorder, sier Malcolm Langford, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.

Fungerende sjef for toll og grensekontroll, Daniel Ragsdale, ble avsatt en time etter at Trump sparket Yates. Det er ikke gitt noen begrunnelse. Han erstattes av Thomas Homan, og ifølge ministeren for innenlandssikkerhet, John Kelly, vil utskiftingen bidra til «å sikre at innvandringslovene blir iverksatt i tråd med nasjonens interesse».

– Yates var i en politisk stilling, og det er innenfor presidentens arbeidsoppgaver å fjerne ansatte i politiske verv, sier Langford, som tror Trumps neste kamp blir mot byråkratiet.

– Det er et slag som allerede har begynt. Trump har allerede sparket toppbyråkrater i utenriksdepartementet og sensurert formidling ved flere institusjoner, sier han.

– På hvilken måte truer dette amerikanske institusjoner?

– Institusjonene i USA er sterke, men dersom Trump fortsetter slik, vil institusjonene være alvorlig truet. Det hele er avhengig av om republikanere vil støtte Trump eller ikke.

Kan bli krise

– Det er enda mer bekymringsfullt at domstolens avgjørelse ikke etterkommes, slik tilfellet var med dommen mot innreiseforbudet. Dette duker for konstitusjonell krise, sier Langford.

Svein Melby, USA-ekspert ved Institutt for forsvarsstudier, sier til Klassekampen at avsettelsen av Yates ikke er overraskende. Det er vanskelig for en president å styre når justisministeren motarbeider ham, sier Melby.

– Trump burde ha ventet til innsettelsen av sin egen minister, men Trump gjør ting på sin måte, sier han.

Dersom Trump forsøker å «tilrive seg en maktposisjon utover den grunnloven gir ham», så vil det fort bli en konflikt mellom Kongressen og Trump, tror Melby.

Han er mer optimistisk enn Langford, og tror det amerikanske maktfordelingssystemet vil være sterk nok til å «gjeninnsette balansen i maktfordelingen i landet».

– Jeg tror Kongressen etter hvert vil jobbe for å opptre som en vokter for institusjonene og maktfordelingen i landet på tvers av partilinjene. Systemet er sterkt nok til å håndtere dette, tror jeg.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.
Mandag 11. september 2017
VERRE: Orkanene blir ikke flere på grunn av klimaendringene, men de blir kraftigere, sier forsknings-direktør Gunnar Myhre ved Cicero.
Lørdag 9. september 2017
KRISE: Flyktningene fra Myanmar forteller om massedrap og overgrep. – Vi vet ikke hva som skjer på den andre siden av grensa, sier en FNs talsmann i Bangladesh til Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk