Onsdag 1. februar 2017
FIKK SPARKEN: Fungerende justisminister Sally Yates måtte gå etter å ha nektet å følge president Donald Trumps nye innreiseforbud fra sju muslimske land. FOTO: Pete Marovich, Getty/AFP/NTB SCANPIX
Trump-administrasjonen slår ned på opprør i rekkene mot innvandringsnekt:
Renskes ut av Trump
Malcolm Langford
UT: Etter Donald Trumps avsettelse av justisminister og diplomater står byråkratene for tur, tror ekspert.

USA

Tirsdag avsatte USAs president Donald Trump fungerende justisminister Sally Yates etter at hun uttalte at hun ikke ville forsvare Trumps omstridte innreiseforbud for muslimer fra sju land.

– Yates har sveket justis­departementet ved å nekte å innføre en lovlig ordre, som er utformet for å beskytte USAs borgere, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus. Hun beskyldes også for å være «svak når det kommer til å grenser og veldig svak når det kommer til ulovlig innvandring».

Trump har i en presidentordre innført 90-dagers innreiseforbud for folk fra sju land med muslimsk majoritetsbefolkning. Innreiseforbudet for syriske flyktninger er på ubestemt tid.

«Jeg er ansvarlig for å sikre at den rettslige posisjon vi inntar er i tråd med justisdepartementets forpliktelse til å etterstrebe rettferdighet. Foreløpig er jeg ikke overbevist om at presidentordren er i tråd med dette ansvaret», skrev Yates i et brev til departementets advokater, der hun ber de ansatte ikke forsvare innreiseforbudet.

Fakta

Trumps innreiseforbud:

• Flyktninger nektes adgang til USA for en periode på 120 dager.

• Syriske flyktninger stenges ute på ubestemt tid, eller fram til kontrollrutinene er blitt gode nok til at potensielle terrorister ikke kan utnytte svakheter i systemet.

• Innføring av et generelt innreiseforbud på 90 dager for personer fra sju hovedsakelig muslimske land: Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen.


Venter på Trumps mann

Dana Boente, en mangeårig føderal statsadvokat, overtar Yates’ oppgaver inntil Trumps kandidat for posten, Jeff Sessions, godkjennes av Kongressen. Boente opphever direktivet fra Yates, og ber de ansatte gjøre sin plikt og forsvare «de rettmessige ordrene fra vår president».

– Avsettelsen er ikke vanlig praksis. Men det er heller ikke vanlig at presidentens justisminister ikke er på plass enda. Samtidig slår Trumps bruk av presidentordre i løpet av en uke sannsynligvis alle tidligere rekorder, sier Malcolm Langford, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.

Fungerende sjef for toll og grensekontroll, Daniel Ragsdale, ble avsatt en time etter at Trump sparket Yates. Det er ikke gitt noen begrunnelse. Han erstattes av Thomas Homan, og ifølge ministeren for innenlandssikkerhet, John Kelly, vil utskiftingen bidra til «å sikre at innvandringslovene blir iverksatt i tråd med nasjonens interesse».

– Yates var i en politisk stilling, og det er innenfor presidentens arbeidsoppgaver å fjerne ansatte i politiske verv, sier Langford, som tror Trumps neste kamp blir mot byråkratiet.

– Det er et slag som allerede har begynt. Trump har allerede sparket toppbyråkrater i utenriksdepartementet og sensurert formidling ved flere institusjoner, sier han.


– På hvilken måte truer dette amerikanske institusjoner?

– Institusjonene i USA er sterke, men dersom Trump fortsetter slik, vil institusjonene være alvorlig truet. Det hele er avhengig av om republikanere vil støtte Trump eller ikke.


Kan bli krise

– Det er enda mer bekymringsfullt at domstolens avgjørelse ikke etterkommes, slik tilfellet var med dommen mot innreiseforbudet. Dette duker for konstitusjonell krise, sier Langford.

Svein Melby, USA-ekspert ved Institutt for forsvarsstudier, sier til Klassekampen at avsettelsen av Yates ikke er overraskende. Det er vanskelig for en president å styre når justisministeren motarbeider ham, sier Melby.

– Trump burde ha ventet til innsettelsen av sin egen minister, men Trump gjør ting på sin måte, sier han.

Dersom Trump forsøker å «tilrive seg en maktposisjon utover den grunnloven gir ham», så vil det fort bli en konflikt mellom Kongressen og Trump, tror Melby.

Han er mer optimistisk enn Langford, og tror det amerikanske maktfordelingssystemet vil være sterk nok til å «gjeninnsette balansen i maktfordelingen i landet».

– Jeg tror Kongressen etter hvert vil jobbe for å opptre som en vokter for institusjonene og maktfordelingen i landet på tvers av partilinjene. Systemet er sterkt nok til å håndtere dette, tror jeg.

amal.wahab@klassekampen.no


Fredag 24. mars 2017
SPLITTER: Terror­eksperter sier at målet med angrep som det i London onsdag er å polarisere og splitte befolkningen. Britiske politikere maner til samling.
Torsdag 23. mars 2017
BLODIG: Sivile dødstall skyter i været under Donald Trumps krig mot jihadister. Pentagon og CIA vil ha enda videre fullmakter i krigen.
Onsdag 22. mars 2017
BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.
Tirsdag 21. mars 2017
BESTEMT: Florence Dufoix vil stemme på den venstreradikale president­kandidaten Jean-Luc Mélenchon, selv om hun vet at han ikke går videre til siste runde.
Mandag 20. mars 2017
SPENT: Nord-Korea hevdet søndag at de har testet ut en kraftig rakettmotor. Samme dag avsluttet USAs utenriksminister en diplomatisk runddans i Asia.
Lørdag 18. mars 2017
BUDSJETT: Donald Trumps nye helseplan og budsjettforslag er dyster lesning for mange av hans velgere.
Fredag 17. mars 2017
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.
Torsdag 16. mars 2017
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.
Onsdag 15. mars 2017
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.
Tirsdag 14. mars 2017
KRITIKK: Det var Demokratenes egne feil som gjorde Donald Trump til president, mener forfatter Thomas Frank. Han vil at Demokratene igjen skal tale arbeidernes sak.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk