Tirsdag 31. januar 2017
JA TAKK, BEGGE DELER: Sykepleierstudent Kristin Mongstad er positiv til både velferdsstat og innvandring. Det er typisk for høyt utdannede europeere.
De mest utsatte i arbeidsmarkedet er mest negative til innvandring, viser ny studie fra 16 land:
Frykter velferden er truet
Undersak

Begge deler

Sykepleierstudent Kristin Mongstad sier ja takk begge deler. Hun er positiv til både innvandring og omfordeling via velferdsstaten.

– Vi har mye ressurser i Norge, så det er naturlig at vi hjelper dem er på flukt, både i Norge og i deres nærområder. Integreringen av flyktninger har kanskje ikke vært god nok. Det er viktig å følge dem opp bedre og hjelpe dem å komme seg i jobb og få bolig, sier hun.

Tall som Ole-Petter Moe-Hansen og Stefan Legge bruker i sin forskningsartikkel viser at europeere med høy utdanning er mer positive til innvandring. Den kommende sykepleieren er slikt sett typisk for svarene i undersøkelsen European Social Survey.

– Velferdsstaten fungerer kjempebra. Jeg vil mye heller betale skatt jevnt over, enn å måtte få en stor regning dersom jeg blir innlagt på sykehus. Det er også bra at staten sørger for folks pensjonssparing, sier Mongstad.

– Men tannlege burde vært en del av systemet. Jeg har ikke råd til å betale 8–10.000 kroner dersom noe er galt med tennene mine.

Mongstad har heller ikke noe imot arbeidsinnvandring fra EU-land.

– De tar jobber som er viktige, og som nordmenn ikke ønsker å gjøre. Det er dumt at noen jobber svart, men det er reguleringene som må gjøres noe med, og ikke innvandringen i seg selv.

Bernt Aardal
Erling Skaug
POPULISME: Europeere med lav utdanning blir mer positive til velferdsstaten og mer negative til innvandring. Det er et økonomisk rasjonelt standpunkt, ifølge forskere.

Innvandring

En ny forskningsartikkel viser at høyrepopulismens frammarsj i Europa kanskje ikke er så mystisk likevel. Ole-Petter Moe-Hansen og Stefan Legge fra Norges Handelshøyskole viser at innvandringsskepsisen delvis kan forklares med økonomiske motiver.

Både økende arbeidsledighet og innvandrerandel fører til økt skepsis mot innvandring blant lavt utdannede, som er mer utsatte på arbeidsmarkedet. Denne virkningen er svakere blant de med høyere utdanning. Samtidig er det en sterk økning i antallet som er for omfordelingspolitikk og positive til velferdsstaten, særlig blant lavt utdannede, finner forskerne. Resultatet er basert på en undersøkelse av Norge og 15 andre europeiske land.

I morgen legger det regjeringsoppnevnte Brochmann 2-utvalget fram sin rapport, som blant annet ser på sammenhengen med innvandring og velferd.

Fakta

Holdninger til innvandring:

• I forskningsartikkelen «Trading off Welfare and Immigration in Europe» viser Ole-Petter Moe Hansen og Stefan Legge at den økende skepsisen mot innvandring i Europa er økonomisk rasjonelt og ikke trenger å skyldes fremmedfrykt.

• Hos lavt utdannede øker oppslutningen om velferds­staten, mens motstanden mot innvandring øker når ledig­heten stiger.

• I morgen legger Brochmann 2-utvalget fram sin rapport som blant annet skal vurdere hvordan høy innvandring kan påvirke samhold og tillit.

Flere for omfordeling

Forskerne har tatt utgangspunkt i European Social Survey (ESS) fra 2002 til 2012, en omfattende undersøkelse som måler holdningsspørsmål i Europa over tid.

– Det er en kraftig økning av folk som er mer enige i at man må føre omfordelingspolitikk, sier Hansen.

Gruppen som er mest skeptisk til omfordelingspolitikk, er de med høyere utdanning. Likevel er ikke denne sammenhengen sterk.

Holdningsendringene er på alle måter mye tydeligere blant dem som er mer utsatte på arbeidsmarkedet.

– Når arbeidsledighetsraten går opp blir befolkningen både mer positiv til omfordeling og mindre positive til innvandring. Responsen er mye kraftigere blant de med lav utdanning når det blir høyere arbeidsledighet.

Kraftig polarisering

En gruppe har vokst mye: Det er gruppen som er positiv til velferdsstaten og negativ til innvandring.

– I gruppen med dem som er både negative til innvandring og positive til omfordeling, har veldig få utdanning, sier Hansen.

Han mener de økonomiske forholdene når innvandringsandelen øker og arbeidsledigheten går opp, godt forklarer hvorfor folk blir mer positive til omfordelingspolitikk.

Men mer må til for å forklare hvorfor holdningene til innvandring har blitt så kraftig polarisert.

– Dette forklarer en del av endringene i holdninger til innvandring, men det er tydelig at mer må til for å forklare hvorfor innvandringsspørsmålet har blitt så kraftig polarisert, sier forskeren.

Gruppen som er skeptisk til innvandring og for omfordeling har vokst i takt med høyrepopulismens fremmarsj i Europa. De høyrepopulistiske partiene er i motsetning til andre partier på høyresida, positive til velferdsstaten. De legger vekt på at antall innvandrere må ned for at velferdsgoder skal beskyttes.

– Er suksessoppskriften til de høyrepopulistiske partiene at de kombinerer disse to tingene?

– Ja, de kombinerer disse tingene godt. Det har vært en kraftig vekst i høyrepopulistiske partier, så det kan se ut som dette er viktig. Samtidig er det ikke godt å si i hvor stor grad disse holdningene slår seg ut i velgeradferd.

Er ikke overrasket

Bernt Aardal, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier det er vanskelig å skille økonomiske fra ideologiske motiver for stemming.

– At personer med lav utdanning og som er i en mer utsatt posisjon, er mer positive til velferdsstaten og negative til innvandring, kjenner vi til fra Norge og en rekke andre land, sier han.

– Fremskrittspartiet under Carl I. Hagen satset på å kombinere et sentrum-venstre posisjon i velferds- og fordelingsspørsmål med skepsis mot innvandring.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 24. februar 2018
STYRKAR: Oslo-politiet sender ein ekstra politibetent til det tverretatlege senteret som skal avdekka arbeidslivskriminalitet og flyttar ansvaret for oppfølging av politiets rolle.
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk