Tirsdag 31. januar 2017
JA TAKK, BEGGE DELER: Sykepleierstudent Kristin Mongstad er positiv til både velferdsstat og innvandring. Det er typisk for høyt utdannede europeere.
De mest utsatte i arbeidsmarkedet er mest negative til innvandring, viser ny studie fra 16 land:
Frykter velferden er truet
Undersak

Begge deler

Sykepleierstudent Kristin Mongstad sier ja takk begge deler. Hun er positiv til både innvandring og omfordeling via velferdsstaten.

– Vi har mye ressurser i Norge, så det er naturlig at vi hjelper dem er på flukt, både i Norge og i deres nærområder. Integreringen av flyktninger har kanskje ikke vært god nok. Det er viktig å følge dem opp bedre og hjelpe dem å komme seg i jobb og få bolig, sier hun.

Tall som Ole-Petter Moe-Hansen og Stefan Legge bruker i sin forskningsartikkel viser at europeere med høy utdanning er mer positive til innvandring. Den kommende sykepleieren er slikt sett typisk for svarene i undersøkelsen European Social Survey.

– Velferdsstaten fungerer kjempebra. Jeg vil mye heller betale skatt jevnt over, enn å måtte få en stor regning dersom jeg blir innlagt på sykehus. Det er også bra at staten sørger for folks pensjonssparing, sier Mongstad.

– Men tannlege burde vært en del av systemet. Jeg har ikke råd til å betale 8–10.000 kroner dersom noe er galt med tennene mine.

Mongstad har heller ikke noe imot arbeidsinnvandring fra EU-land.

– De tar jobber som er viktige, og som nordmenn ikke ønsker å gjøre. Det er dumt at noen jobber svart, men det er reguleringene som må gjøres noe med, og ikke innvandringen i seg selv.

Bernt Aardal
Erling Skaug
POPULISME: Europeere med lav utdanning blir mer positive til velferdsstaten og mer negative til innvandring. Det er et økonomisk rasjonelt standpunkt, ifølge forskere.

Innvandring

En ny forskningsartikkel viser at høyrepopulismens frammarsj i Europa kanskje ikke er så mystisk likevel. Ole-Petter Moe-Hansen og Stefan Legge fra Norges Handelshøyskole viser at innvandringsskepsisen delvis kan forklares med økonomiske motiver.

Både økende arbeidsledighet og innvandrerandel fører til økt skepsis mot innvandring blant lavt utdannede, som er mer utsatte på arbeidsmarkedet. Denne virkningen er svakere blant de med høyere utdanning. Samtidig er det en sterk økning i antallet som er for omfordelingspolitikk og positive til velferdsstaten, særlig blant lavt utdannede, finner forskerne. Resultatet er basert på en undersøkelse av Norge og 15 andre europeiske land.

I morgen legger det regjeringsoppnevnte Brochmann 2-utvalget fram sin rapport, som blant annet ser på sammenhengen med innvandring og velferd.

Fakta

Holdninger til innvandring:

• I forskningsartikkelen «Trading off Welfare and Immigration in Europe» viser Ole-Petter Moe Hansen og Stefan Legge at den økende skepsisen mot innvandring i Europa er økonomisk rasjonelt og ikke trenger å skyldes fremmedfrykt.

• Hos lavt utdannede øker oppslutningen om velferds­staten, mens motstanden mot innvandring øker når ledig­heten stiger.

• I morgen legger Brochmann 2-utvalget fram sin rapport som blant annet skal vurdere hvordan høy innvandring kan påvirke samhold og tillit.

Flere for omfordeling

Forskerne har tatt utgangspunkt i European Social Survey (ESS) fra 2002 til 2012, en omfattende undersøkelse som måler holdningsspørsmål i Europa over tid.

– Det er en kraftig økning av folk som er mer enige i at man må føre omfordelingspolitikk, sier Hansen.

Gruppen som er mest skeptisk til omfordelingspolitikk, er de med høyere utdanning. Likevel er ikke denne sammenhengen sterk.

Holdningsendringene er på alle måter mye tydeligere blant dem som er mer utsatte på arbeidsmarkedet.

– Når arbeidsledighetsraten går opp blir befolkningen både mer positiv til omfordeling og mindre positive til innvandring. Responsen er mye kraftigere blant de med lav utdanning når det blir høyere arbeidsledighet.

Kraftig polarisering

En gruppe har vokst mye: Det er gruppen som er positiv til velferdsstaten og negativ til innvandring.

– I gruppen med dem som er både negative til innvandring og positive til omfordeling, har veldig få utdanning, sier Hansen.

Han mener de økonomiske forholdene når innvandringsandelen øker og arbeidsledigheten går opp, godt forklarer hvorfor folk blir mer positive til omfordelingspolitikk.

Men mer må til for å forklare hvorfor holdningene til innvandring har blitt så kraftig polarisert.

– Dette forklarer en del av endringene i holdninger til innvandring, men det er tydelig at mer må til for å forklare hvorfor innvandringsspørsmålet har blitt så kraftig polarisert, sier forskeren.

Gruppen som er skeptisk til innvandring og for omfordeling har vokst i takt med høyrepopulismens fremmarsj i Europa. De høyrepopulistiske partiene er i motsetning til andre partier på høyresida, positive til velferdsstaten. De legger vekt på at antall innvandrere må ned for at velferdsgoder skal beskyttes.

– Er suksessoppskriften til de høyrepopulistiske partiene at de kombinerer disse to tingene?

– Ja, de kombinerer disse tingene godt. Det har vært en kraftig vekst i høyrepopulistiske partier, så det kan se ut som dette er viktig. Samtidig er det ikke godt å si i hvor stor grad disse holdningene slår seg ut i velgeradferd.

Er ikke overrasket

Bernt Aardal, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier det er vanskelig å skille økonomiske fra ideologiske motiver for stemming.

– At personer med lav utdanning og som er i en mer utsatt posisjon, er mer positive til velferdsstaten og negative til innvandring, kjenner vi til fra Norge og en rekke andre land, sier han.

– Fremskrittspartiet under Carl I. Hagen satset på å kombinere et sentrum-venstre posisjon i velferds- og fordelingsspørsmål med skepsis mot innvandring.

innenriks@klassekampen.no

Lørdag 21. april 2018
KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.
Fredag 20. april 2018
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.
Torsdag 19. april 2018
SKODDEHEIMEN: Utanriksopposisjonen på Stortinget vil ha svar om militsane i Syria.
Onsdag 18. april 2018
PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy.
Tirsdag 17. april 2018
FORSLAG: I SV skapar fleirtalet mot omskjering steile frontar. Både i Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne kjem forslag om aldersgrense mot omskjering på agendaen i mai.
Mandag 16. april 2018
KRIG: Venstres leder Trine Skei Grande er nå fast medlem i regjeringens sikkerhetsutvalg. Hun lover åpen debatt om nye internasjonale operasjoner i ­Stortinget.
Lørdag 14. april 2018
STRAFF: Rebekka Borsch vil ha Venstre-landsmøtet med på at partifeller som trakasserer, skal kunne fratas tillitsverv. Statssekretæren forteller at hun i årevis har blitt trakassert av en lokallagsleder.
Fredag 13. april 2018
BRØYTEBIL: Bjørnar Moxnes har fått mer tro på Stortinget etter å ha oppholdt seg der i et halvt år. Men Rødt-lederen vil ikke være lojal til Stortingets regler og snakker om «brøytebil­parlamentarisme».
Torsdag 12. april 2018
TØFFERE LINJE: Ap stoler ikke på departementenes utredning av EU-saker. De bestiller nå en uavhengig utredning av EUs kommende arbeidsmarkedsbyrå.
Onsdag 11. april 2018
UT MOT EGNE: Frp kan i tolvte time redde 700 sjøfolk som frykter for jobben. Striden om Color Lines flagg er dermed ikke over.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk