I Euripides’ «Bakkantinnene» drikker kvinner melk av ulver, jager menn og dreper sauer, under påvirkning av guden Dionysos.
Er det farlig for et menneske å ignorere begjæret, opplevelsen av rus og eufori – den dionysiske erfaringen? Er det destruktivt å undertrykke begjær? Hvis det er en slags «moral» i Euripides’ tragedie «Bakkantinnene», så er det dette: det er en fordel å teste sine grenser med hensyn til rus og seksualitet, og det kan være skadelig å la være å lytte til sine lyster.