Klassekampen.no
Mandag 30. januar 2017
Samhold: En historie om Dionysos’ festival forteller at en del berusede kvinner forvillet seg inn i byen Amfissa og sovnet der. Byens kvinner slo ring rundt dem, og passet på til de våknet. maleri: Lawrence Alma-Tadema, «Amfissas kvinner», 1887
Til alle tider har kvinner stått sammen i opprør mot mennenes forsøk på å begrense friheten deres.
Maenadenes kvinnemarsj
Vill dans: En maenad portrettert med thyrsos-staven og en leopard. 8illustrasjon: fra kylix 8(drikkeskål), 490–480 f.Kr.
Antikkens borgerlige kvinner samlet seg i vill dans, voldsomme leker og frigjørende rus for å opponere mot samfunnets krav.

Women’s march on Washington og søsterdemonstrasjoner over hele verden, i protest mot Donald Trumps kvinnesyn, fikk meg til å tenke på de antikke, mytiske maenadene, som en antikk referanse til kvinners behov for å opponere mot påtvungne roller.

Ved første øyekast er det vanskelig å finne klare paralleller mellom demonstrasjonene som fant sted for litt mer enn en uke siden, og maenadenes berusede feiringer, men prinsippet er noe av det samme, dog med ulike uttrykksformer. Mens førstnevnte er et tydelig uttrykk for å stå opp mot undertrykkelse, kan sistnevnte forstås som et kamuflert forsøk på det samme, i et samfunn der det eksplisitte ikke ville ha vært mulig.

En pause fra samfunnet

I antikken kunne borgerlige kvinner bare være frie i spesielle, kvinnelige kultsammenhenger, og det fantes en rekke kulter som var forbeholdt kvinner. Det er vanligvis ikke tilgjengelig spesielt mye informasjon om hva som skjedde ved disse kultsammenkomstene, men ofte dreiet det seg om fruktbarhetsriter. I mysteriekulten for vinguden Dionysos var det imidlertid ikke bare fruktbarhet som stod sentralt. Her var det også en mulighet for kvinner til å få en pause fra strenge sosiale krav, å bli beruset, og være uten ansvar for sine handlinger. Dette velger jeg her å forstå som et uttrykk for at de fant et samhold og et utløp for sine behov for å opponere i et fellesskap som ga dem en ramme og en tillatelse.

Kvinnene som deltok i de dionysiske mysteriene, videreførte en kultpraksis som først er kjent fra maenadene i de antikke mytene. Maenadene var opprinnelig å forstå som en slags nymfer, eller naturvesener, som med tiden ble Dionysos-prestinner. De var ville og gale, angivelig under påvirkning av vin­guden Dionysos, men kulten ble akseptert, i hvert fall i noen lilleasiatiske byer. Fra de skriftlige kildene vet vi at Theben, og området omkring, hadde en sterk, uformalisert Dionysos-kult, som de ønsket å få formalisert.

Fristelser og rus

Festivalen for Dionysos fikk et godt fotfeste i Hellas. I Orchomenos og Chaeronea på det greske fastlandet var Agrionia-festivalen viktig. Denne festivalen, som var forbeholdt kvinner, var en del av kultvirksomheten knyttet til Dionysos og bestod av fem trinn:

1. Guden Dionysos’ ankomst. 2. Forsøk på å motstå hans påvirkning. 3. Beruselsen, som førte til at kvinnene flyktet til fjellet. 4. Mordet på Dionysos’ fiende. 5. Det rituelle måltidet, som bestod av rått kjøtt og blod, fortrinnsvis fra et dyr kvinnene hadde drept i sin beruselse.

Som kultisk attributt hadde de thyrsos-staven (en stav med en pinjekongle, som også var Dionysos’ attributt), og de hadde en rådyrsfell over skulderen. Slik er maenadene lette å kjenne igjen i kunsten. Ofte har de en del av et dyr i hendene, et dyr som de i sin beruselse – eller snarere transe – har revet i stykker, knyttet til punkt 4 over.

Kvinners samhold

Så, hva er relasjonen mellom denne kultvirksomheten og kvinners samhold, slik vi nylig så i demonstrasjonene mot Trump? La oss gå frem trinn for trinn, etter de kultiske stadiene i Agrionia-festivalen.

1. Dionysos’ ankomst. Her må vi forutsette at det handler om gudens ankomst til Hellas fra Lilleasia, som er nært knyttet til kultens mytiske opprinnelse. I denne myten kommer guden dansende ned fra Parnassos-fjellet ved Delfi, sammen med delfiske jomfruer. Jomfruene er ikke bare staffasje, de er agerende, idet de følger guden aktivt. De er et følge, et tog av kvinner, som uttrykker samhold, bak en leder som vil at de skal være frie.

2. Motstand mot guden. Kvinnene i et patriarkalsk samfunn måtte fremstå som uskyldige, for at de skulle kunne få møtes alene og få leve ut følelsen av frihet, i hvert fall for en stund. Derfor var det andre trinnet en fingert motstand mot guden. I noen versjoner av myten var det snakk om reell motstand, og da var maenadenes villhet og galskap en straff fra Dionysos. I de fleste versjoner handlet det sannsynligvis om å forhandle seg frem til en rett til å delta i et utelukkende kvinnelig samhold.

3. Beruselsen, eller transen. Da kvinnene måtte gi seg guden i vold, ute av stand til å stå imot, så samlet de seg i tre dansegrupper, og sprang ut av byen mens de ropte «Til fjellet! Til fjellet!» De danset til lyden av høy musikk – trommer, fløytespill og cymbaler. Vi vet ikke hvor lenge de festet i fjellene, men det er mange historier knyttet til det de gjorde der. Spesielt alt det gale og skremmende, som da de kom ravende gale ut fra skogene og ikke bare herjet med dyr, men også plyndret landsbyer. Menn som var uheldige og møtte dem, ble som dyrene slitt i stykker og drept.

I virkeligheten kan vi kanskje tenke oss at det handlet om en vill fest med mye vin. Det som er spesielt interessant i denne sammenhengen, er at det i én historie er tydelig at kvinnene tok godt vare på hverandre under festlighetene. Ifølge denne fortellingen, så sovnet en del kvinner som hadde kommet inn i byen Amfissa, på torget. Det kunne være farlig for en gjeng som vi må forutsette at var ganske så upopulær blant mennene. Kvinnene i Amfissa stod imidlertid opp for dem og holdt vakt til de hadde sovet av seg rusen.

4. Mordet på Pentheus, kongen av Theben, og Dionysos’ fetter, som ifølge myten ville ham til livs. Pentheus kan sees som symbol på det organiserte samfunnet, mens Dionysos stod for kaos og løssluppenhet. Her var det snakk om et symbolsk mord på et dyr, som ble ofret til guden. Å ofre dyr til gudene var vanlig praksis, men det var spesielt at kvinnene rev i stykker dyrene – og eventuelle menn som kom i deres vei. Dette ritualet ble antagelig fremført som skuespill.

5. Det rituelle måltidet, eller foreningen med Dionysos. Meningen med måltidet var å bli ett med guden gjennom offer, og det var et bånd deltakerne i kulten ønsket å knytte. Slik jeg velger å forstå det: ikke bare med Dionysos, men med hverandre, som en slags kollektiv forpliktelse til å stå sammen og hjelpe hverandre til det de kunne oppnå av frihet.

Opprørets nødvendighet

Selv om faktaene i denne teksten er gode nok, så er tolkningen min egen, og som sådan inspirert av den siste tidens hendelser. Det handler om at kvinner organiserer seg på tvers av tid og rom for å oppnå større frihet og selvstendighet. Det er en nødvendighet, som går langt tilbake i tid, og som sikkert ikke blir dempet av fenomenet Trump – snarere tvert imot.

m.p.lindhagen@khm.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. mars 2017 kl. 12.38

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk