I stedet for å bruke beste sendetid til å vise fram et myldrende norsk musikkliv, handlet lørdagens Spellemannutdeling mest om ny-gamle (pop)sanger om igjen.

Jo mer man følger med på norsk musikk, jo lettere er det å legge merke til alt det spennende som skjer. Og hvilken arena passer vel bedre til å feire dette enn Spellemannprisen. Likevel lager altså arrangøren av årets prisutdeling et show som verken får fram mangfoldet eller kvaliteten, i det som til syvende og sist framstår som et misforstått forsøk på å gjøre Spellemannprisen mer attraktiv for de unge. Dette var også bakgrunnen for at årets utdeling tidsmessig og geografisk var delt i to, noe som ikke falt heldig ut – og absolutt ikke bidro til å samle Musikk-Norge, som jo er en av målsettingene med Spellemann.