Lørdag 28. januar 2017
Kort virkning: Jarle Hommefoss ble nedbemannet etter at oljeprisen stupte. Etter et drøyt år som arbeidsløs fikk han jobb igjen i august i fjor – takket være regjeringens tiltakspakke. Det holdt i fem måneder.
• 100 millioner kroner gikk ut av landet • 1,15 milliarder til landsdeler uten krise
Overflate­behandlingen
Undersak

Jensen: Pakka fungerte

Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen syns vår gjennomgang viser at tiltakene har vært i tråd med regjeringens plan.

– Noen av satsingene må bli landsdekkene. Blant annet har vi tiltak generelt mot ledige, og de må treffe ledige der de er. I tillegg til at pakka var rettet mot Sør- og Vestlandet, var den også rettet mot bransjer som sliter. De er i hovedsak på Sør- og Vestlandet, men det er naturlig at midler går til andre landsdeler også.

– Dovrebanen fikk 90 millioner og går gjennom de minst rammede landsdelene. Er det i tråd med planen?

– Ja, den typen prosjekter kan rekruttere arbeidskraft fra ulike deler av landet, sier ministeren.

Ledigheten har i sum gått ned med 872 personer i de 64 kommunene. Men i 16 av dem er den høyere enn den var.

– Det mest interessante funnet dere har, er at 48 av de 64 kommunene ikke har opplevd økt ledighet og at totalen går ned. Det viser at pakka har fungert godt.

– Var den stor nok?

– Det er sjelden jeg støter på kommuner som ikke vil ha mer penger, sier hun.

Pakka for 2017 er fire milliarder, mot fem i 2016. Samtidig hører vi rapporter om at sysselsettingsraten ikke har vært lavere siden 1995. Må ikke sterkere lut til?

– Det er for tidlig å heise flagget. Vi må bare fortsette med det vi ser virker.

Underleverandører

Samferdselsdepartementet sier de har skapt stor aktivitet for eksempel i Rogaland, selv om store beløp også gikk til Østfold og Innlandet, deriblant Sørlandsbanen. Statssekretær Reynir Johannesson påpeker at firmaer fra andre regioner også har muligheten til å ansette folk lokalt.

Justisdepartementet, som dyttet de om lag 600 millionene fra krisepakka inn i den nasjonale asylregningen, understreker at det ikke er spesifisert ovenfor Stortinget at disse midlene skulle rettes særlig inn mot Sørlandet og Vestlandet.

Av Arbeids- og sosialdepartementets 589 millioner til tiltaksplassene for ledige, endte 47 prosent til Sør- og Vestlandet. Statssekretær Morten Bakke understreker at disse landsdelene dermed har fått nesten like mye som resten av landet til sammen.

Forsvarsdepartementet opplyser at de anslo at 60 prosent av deres 301,5 vedlikeholdsmillioner skulle gå til norsk industri. Fasit ble om lag 73 prosent, så altså gikk 27 prosent ut av landet. Underdirektør Ann Kristin Salbuvik sier det er en kjent sak at norsk industri har utenlandske underleverandører.

– Hvordan de benytter underleverandører, er opp til industrien og bedriftene selv, sier hun.

– Ikke distriktspolitikk

Nærings- og fiskeridepartementet har inngått en rekke vedlikeholdskontrakter på forskningsfartøy, og det meste har gått til norske produsenter. Men én million har gått til et tysk firma, og 11,5 millioner har gått til selskaper på Østlandet. Tildelingene er underlagt anskaffelsesregelverket, understreker kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland.

Olje- og energidepartementet har bevilget store summer gjennom støtteordninger som Demo 2000, hvorav snaue 90 millioner har gått til andre landsdeler.

– Demo 2000 er ikke et distriktspolitisk tiltak med en geografisk definert målgruppe, men et brukerstyrt program til nytte for norsk sokkel og norsk leverandørindustri, sier politisk rådgiver Elnar Holmen.

Statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er positiv til at kommunene har lyktes i å bruke pengene lokalt. I 2017 blir beløpet til kommunene hevet fra 400 til 650 millioner, sier hun.

Ledighet: Ordfører i Gjerstad Inger Løite er glad for krisetilskudd, men de helt store utslagene gjør pengene ikke.
Nytt strøk: Tidligere oljearbeider Jarle Hommefoss står foran omsorgssenteret han malte for pengene Gjerstad kommune fikk som del av regjeringens tiltakspakke. Mye har gått til vedlikehold.
Mer på nett: Gå inn på krisepakke.no og les resultatet for din kommune. Her finner du også lokalavisenes saker.
OLJEKRISA: Dette er historien om 64 kommuner i krise, fem ­milliarder som ikke helt gjorde ­susen – og en arbeidsløs hånd­verker som nekter å gi opp.

Dokument

Når det regner på Gjerstad, drypper det på Jarle Hommefoss. Litt, i alle fall. Men det høljer ikke akkurat ned i den nordligste posten i Aust-Agder denne januardagen i 2017, og Jarle Hommefoss har uansett søkt ly på verkstedet som inntil nylig var hans arbeidsplass.

Der kan han stå, tørrskodd og arbeidsløs, og pusse på bilen til en kamerat mens han funderer på hvordan han skal få seg jobb igjen, nå som han på ny er kastet ut i ledighet. Forrige gang det skjedde, ble han reddet av regjeringens krisepakke. Men nå er 2016 omme, og de små sysselsettingskronene som i fjor dryppet på ham er brukt opp. Jarle Hommefoss er rett og slett arbeidsløs igjen. Men han har jobbet så lenge han kan huske, formen er god, og han har en plan, selv om det ikke står noen krisepakke klar til å redde ham denne gang.

For hvor ble de egentlig av, de fem milliardene regjeringen satte av til å hjelpe Sørlandet og Vestlandet og den kriserammede næringen Jarle Hommefoss hadde jobbet i?

Fakta

Krisepakka

• Regjeringen Solberg la fram en tiltaks­pakke for 2016 for å motvirke den økende arbeids­ledigheten.

• I samarbeid med 14 lokalaviser har Klassekampen ettergått denne tiltakspakka.

• 400 millioner kroner gikk til kommuner med høy ledighet langs Sør- og Vestlandskysten. De har i all hovedsak gått til lokal arbeidskraft.

• 4,6 milliarder kroner gikk til andre prosjekter. Milliarder gikk til landsdeler uten ledighetskrise, og 100 millioner gikk ut av landet.

• I 16 av 64 krisekommuner har ledigheten fortsatt å øke.

• Resultatet finner du på krisepakke.no, hvor du kan finne tall for din kommune og linker til lokalavisenes saker.

• Avisene som er med på prosjektet er Avisa Hordaland, Firda, Fædrelands­vennen, Gjesdalbuen, Haugesunds Avis, Jærbladet, Lindesnes Avis, Os og Fusaposten, Rogalands Avis, Romsdals Budstikke, Strandbuen, Sunnhordland, Sunnmørsposten og Tidens Krav.

Krone for krone

Sommeren 2014 kostet et fat råolje 115 dollar, og bedriften Jarle Hommefoss var ansatt i, var nokså typisk for Sør- og Vestlandet: Den leverte til Nordsjøen og gikk så det suste. Et halvt år senere hadde oljeprisen stupt til under 50 dollar, og igjen var bedriften han jobbet for typisk: Den var i krise.

Oljeprisen har blitt liggende og vake rundt 50 dollar fatet. I løpet av de drøye to årene som har gått, har over 40.000 arbeidsplasser forsvunnet, ifølge DNB Markets. Det er naturlig nok den oljeavhengige kysten på Sørlandet og Vestlandet som har lidd mest.

Jarle Hommefoss’ arbeidsgiver kalte inn til de første allmøtene våren 2015. I første runde reddet han seg, men så var det hans tur. 1. juni var han arbeidsløs, som én av 51 i den lille kommunen helt nord i Aust-Agder. Han delte skjebne med tusener av nordmenn i kommune etter kommune på Sørlandet og oppover Vestlandskysten. I Ålesund, i Øygarden. I Vågsøy og Vennesla. I Tvedestrand. Time. I Søgne og Sveio og Sund og Strand forsvant industriarbeidere ut dørene. I Stordal og Stord og Stavanger. Nedturen nådde Songdalen og Sola og Sokndal, og lista bare fortsatte og fortsatte.

Staten og kapitalen

Høsten 2015 la regjeringen Solberg fram en plan for å motvirke nedturen; en tiltakspakke med offentlige penger skulle få hjulene i gang igjen i bransjene og landsdelene som sleit mest. Fire milliarder kroner ble under revidert nasjonalbudsjett i mai 2016 hevet til om lag fem milliarder, og i pressemeldingen fra finansminister Siv Jensen het det at «utviklingen i norsk økonomi er todelt. Tilbakeslaget i oljenæringen rammer særlig Sør- og Vestlandet». Under pressekonferansen la hun til – gjengitt av ABC Nyheter: «På Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge har sysselsettingen steget. Denne todelingen er utfordrende. Mange familier er berørt, mens andre har gode tider og gode inntekter.» Krisepakka hun la fram, kan sies å være delt i to:

4,6 milliarder ble fordelt på departementene og har gått til tiltak ved alt fra museer og fengsler til jernbanestrekninger og forskningsstillinger.

Resten av pakka, 400 millioner, ble pløyd direkte inn i kassa til de mest trengende kommunene. Regjeringen plukket ut alle kommunene i de seks Sør- og Vestlandsfylkene med høyere arbeidsløshet enn landsgjennomsnittet, som den gang var på 3,1 prosent. 400 millioner kroner ble delt mellom disse 64 krisekommunene, basert på folketall og prosent ledige. Selje og Sandnes, Sande og Samnanger; det dryppet på alle de 64, selv om beløpene ikke akkurat var svimlende overalt.

Følg pengene

Klassekampen har i samarbeid med 14 lokalaviser langs kysten sporet opp alle disse pengene, både de 400 millionene som ble sendt til 64 kommunekasser og de 4,6 milliardene departementene rådde over. Mens lokalavisene har kartlagt sine kommuners pengebruk, har Klassekampen sporet opp de statlige kronene.

Lokalavisene har sjekket hvilke prosjekter de kommunale kronene er brukt på og hvilke bedrifter som har fått oppdrag. Klassekampen har plassert de statlige prosjektene departementene har gitt penger til geografisk og også forsøkt å komme til bunns i hvilke selskap som har fått store kontrakter og hvor de hører hjemme.

Samtidig har vi kartlagt ledighetsutviklingen i de 64 kommunene som har fått krisehjelp – fra Gjerstad kommune helt nordøst i Aust-Agder, rundt hele Sør- og Vestlandskysten til Kristiansund, der det kriserammede Vestlandet ender og Midt-Norge begynner.

Kartleggingen viser blant annet:

De 400 millionene som gikk til de 64 kommunene, har nesten uten unntak blitt brukt på lokale tiltak og lokale bedrifter – enten fra kommunen eller fra en nabokommune. De fleste rapporterer at viktig vedlikehold er utført og at pengene har gitt positiv effekt for næringslivet. Samtidig melder flere at virkningen er begrenset ettersom summene de fikk var så små.

Av de 4,6 milliardene departementene har brukt, har vi funnet at om lag 1,9 milliarder har endt på Sør- og Vestlandet. Resten, drøyt 2,5 milliarder, har enten gått inn i nasjonale budsjetter fordelt på hele landet, eller til enkeltprosjekter i andre landsdeler enn den kriserammede kysten. Vi har også funnet at blant prosjektene som fysisk befinner seg på Sør- og Vest­landet, fikk selskap fra andre landsdeler, spesielt Østlandet, store kontrakter.

Og hva med ledigheten? I 16 av krisekommunene har arbeidsløsheten steget etter at pengene kom.

Vant til å jobbe

Risør. Rennesøy og Rauma, Randaberg og Radøy. Os. Nesset. Midsund og Meland og Mandal. Beløpene var ikke så store, men det var da noe. Det regnet ikke akkurat penger over Gjerstad heller da oljekrisa traff den lille kommunen og Jarle Hommefoss.

Da Siv Jensen under pressekonferansen i fjor snakket om det todelte Norge, der Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge gikk godt, mens Sør- og Vestlandet sleit, hadde ledigheten i Gjerstad kommune nådd 4,3 prosent, og Jarle Hommefoss var blitt del av statistikken. Han hadde vært en ufaglært og hardtarbeidende mann i industrien i 35 år og hadde knapt vært lenger nede enn i fjor vår, sier han.

– Det var tungt. Når du har vært vant med å jobbe hele livet, er det ikke greit å stå opp om morgenen og ikke ha noe å gjøre. Det gikk ut over humøret, samlivet, alt sammen. Jeg følte meg tappet for energi. Jeg gikk til Nav, men du føler deg som en liten mann mot det store systemet der, sier Hommefoss.

Han sier han ikke har utdanning, ikke fagbrev, at han bare har jobbet hele livet og at det ikke bare er lett å søke jobb uten annet å vise til enn arbeidserfaring. Han prøvde, men det var tungt, og uker ble til måneder, måneder til år. Ingenting skjedde.

Så kom krisepakka fra Siv Jensen, og han fikk en telefon.

Vinn-vinn i fem måneder

Starter man i Oslo og beveger seg nedover kysten mot Sørlandet, er Gjerstad den første man kommer til av de 64 krisekommunene. Beløpet kommunen fikk av de fem tiltaksmilliardene var 778.000 kroner. Gjerstad valgte en modell de mente ga mest mulig for pengene: Kommunen gikk til Nav og spurte om det fantes arbeidere som kunne jobbe for teknisk etat i kommunen, der de hadde prosjekter de aldri hadde fått grepet fatt i. Nav spyttet inn noen kroner, og de plukket i fellesskap ut tre lokale arbeidere.

Det var en gledens og lettelsens dag for Jarle Hommefoss da telefonen plutselig ringte. Han fikk jobb i kommunen fra 1. august 2016 og ut året. Han skulle blant annet male et omsorgssenter og et garderobeanlegg, pusse opp kommunale boliger og rydde kommunale veier. Det var en lykke for en mann som i over et år hadde sunket lenger og lenger ned.

Rådmannen i kommunen Torild Nesset sier pengene på denne måten kom registrerte arbeidsledige personer direkte til hjelp. I tillegg fikk kommunen utført lenge etterlengtet vedlikehold. En vinn-vinn-situasjon, sier rådmannen. I alle fall i fem måneder.

Gjerstads ordfører, arbeiderpartisten Inger Løite, kommer inn døra på verkstedet og pakker ned paraplyen. Hun er varslet om pressens visitt til kommunen og sier hun mer enn gjerne forteller om hvor godt Gjerstad brukte de små kronene de fikk. De fikk Jarle, og nå skinner det litt mer av kommunen enn det gjorde før.

– Og du fortsetter ut 2017, sier ordføreren bestemt og smiler mot ham.

– Nei, jeg er ferdig nå, sier Jarle Hommefoss, og det blir stille.

– Men jeg snakket med Ole, og vi har fått penger i år også, sier hun.

Men Jarle Hommefoss har naturligvis rett. For hans del blir det ikke mer tiltakspenger å jobbe for.

Lokale bein langs kysten

Det er ikke bare Gjerstad som har funnet en modell for å skape lokal sysselsetting av tiltaksmidlene. Herøy kommune i Møre og Romsdal har eksempelvis valgt samme modell, mens de fleste kommunene i stedet har gitt kontrakter til lokale håndverkere. Ved å splitte beløpene de har mottatt opp i små nok enkeltprosjekter, har flere kommuner holdt seg under grensa som medfører krav om anbud. De har kunnet gå direkte til lokale bedrifter. Der prosjektene har vært større og dermed gått ut på anbud, viser vår gjennomgang at lokale bedrifter – enten fra krisekommunen eller fra en nabokommune – har fått kontraktene.

Et stort antall av bedriftene er relativt små, og mange av dem melder at de små oppdragene de fikk, ble viktige. Byggmester Per Otto Ingebretsen og Malermester Nystøl har jobbet i Vennesla, Olsenbygg og Brødrene Jacobsen i Grimstad, Bøylestad og Moen i Froland. På Klepp måtte det ferske selskapet Jærtre AS ansette nye folk for å utføre oppdraget fra kommunen, og Lindanger Maskin fikk mer å gjøre i Rennesøy.

Kvinnherad. Kristiansund. Klepp og Karmøy. Hægebostad. Om det ikke akkurat har snudd opp-ned på kommunene, melder flere at de endelig har fått utført vedlikeholdsoppgaver som altfor lenge har ligget på vent. I Hyllestad i Sogn og Fjordane, som mottok 501.000 kroner, skriver rådmannen i en e-post at det er klart at det ikke er så mye, men når en ser hva de har fått ut av det, «så synest eg det har vore bra. 500.000 til ekstra vedlikehald, det er kjærkomne pengar».

Byggmester Kjell Aarvik i Os skiftet et tak på et trengende SFO-bygg, og et lekk tak i Kaland barnehage i Austrheim lekker ikke lenger.

Det har blitt pusset opp skoler, sykehjem og torgplasser, men har det virket? Har sysselsettingen steget? Er krisekommunene ute av krisa? I sakspapirene kommunestyret i Arendal fikk framlagt fra Arendal Havn i midten av desember, ligger en formulering som synes å oppsummere svarene mange gir. Den kommunale havna fikk en drøy million kroner av potten som gikk til Arendal, og fikk malt fiskemottaket og gjestehavna, samt fikset noen brygger og ferjeleier. Viktige oppgaver selvsagt, men i papirene heter det at beløpene var «relativt små og derfor i liten grad har endret opplevelsen av trangere tider og lav vekst».

Den kommunale delen av krise­pakka var tross alt 0,4 av fem milliarder. Og ble fordelt på 64.

Statlige penger ut av landet

Mens kommunene jobbet på for å gi sine skarve kroner lokale bein å gå på, forsvant departementspengene både her og der og enda lenger unna. I februar i fjor avdekket Stavanger Aftenblad at mellom 2,3 og 2,8 milliarder av pakka ikke var øremerket til Sør- og Vestlandet. Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) kastet seg på i et debattinnlegg i Nationen, der han hevdet at pakka i liten grad var rettet mot Sør- og Vestlandet.

Finansminister Siv Jensen kunne den gang, for et år siden, berolige med at selv om noen av tiltakene i pakka ikke er øremerket Sør- og Vestlandet, betød det ikke at de ikke ville ende opp der. Hun viste blant annet til alt som var satt av til forskning og innovasjon. Den geografiske fordelingen ville avhenge av søknadsinngangen, som hun skrev.

Men «med mange gode søknader fra Vestlandet, som det historisk har vært, vil en stor del av midlene tilfalle denne regionen», spådde hun. Fikk hun rett?

Sogn og Taperne

Vi har gjennomgått pakka og sporet opp pengene. En gjennomgang av posten «rekrutteringsstillinger forskning», som beløp seg til 50 millioner, viser at om lag 60 prosent av denne endte andre steder enn på Sørlandet og Vestlandet. Midlene ble fordelt dels gjennom Forskningsrådet – blant annet til kommuner til innovative prosjekter i bedrifter. Mye gikk også direkte til høgskoler og universiteter. Vår gjennomgang viser at de munnet ut i 197 stillinger, hvorav 120 endte i andre landsdeler enn de Siv Jensen hadde pekt på som trengende. Dårligst ut langs den kriserammede kysten kom Sogn og Fjordane, som endte opp med én av de 197 stillingene. Den gikk til Vegvesenets kontor i Leikanger, en kommune som ikke er blant de 64 kriseutsatte.

Siv Jensen nevnte også de 589 millionene til «tiltaksplasser for ledige» som eksempel på en post der det trengende Sør- og Vestlandet kunne ventes å få mest. Vår gjennomgang viser at Sør- og Vestlandet endte med 47 prosent av disse midlene. Et siste eksempel finansministeren trakk fram i sitt svar, var midlene til vei og jernbane, som ville «gi økt vedlikehold og fornyingsaktivitet flere steder i landet, herunder Sør- og Vestlandet».

Ministeren unnlot å nevne Østfoldbanen og Dovrebanen, som totalt fikk 130 millioner fra pakka; vår oversikt viser også at kontrakter på prosjekter som befinner seg på Sør- og Vestlandet ikke nødvendigvis har gått til bedrifter på den kanten av landet.

Over hele landet

I vår gjennomgang har vi forsøkt å se på hvert enkelt prosjekt og å plassere det geografisk, om det befinner seg i en av de 64 krisekommunene og hvorvidt bedriften som fikk oppdraget eller pengestøtten, om det i det hele tatt er på Sør- eller Vestlandet eller om det har gått andre steder. Gjennom­gangen viser blant annet:

Rundt 1,4 av de 4,6 krisemilliardene ble fordelt på hele landet. Justisdepartementet disponerte eksempelvis rundt 600 milliarder til «drift og vedlikehold» av bygg. Disse pengene endte opp i fjorårets asylregning. Departementet opplyser at de ikke kan svare for hvordan fordelingen på landsdel er. Likeledes var det med Vegvesenet, som disponerte en pott på 1,39 milliarder. Om lag halvparten av disse, 690 millioner, endte opp i Vegvesenets store riksveipott og ble fordelt på hele landet, sammen med resten av pengene i denne potten. De er altså å regne for vanlige penger i en ordinær nasjonal pott.

Rundt 1,15 krisemilliarder endte opp i andre landsdeler enn sør og vest.Mens tabellen regjeringen har sendt ut, som viser hvordan pengene fordeler seg, peker mot Sør- og Vestlandet, blir bildet et annet når vi kikker dypere. Et eksempel er Jernbaneverket, nå Bane Nor: Da krisepakka ble vedtatt, var det satt av 480 millioner til «vedlikehold og fornying av jernbanen, herunder Vossebanen og Jærbanen». Under revidert budsjett ble 74,5 millioner lagt til under «Vedlikehold og fornying på Sørlandsbanen mv.». I tillegg kom 32 millioner til «sikkerhets- og miljøtiltak på jernbanestrekninger på Sør- og Vestlandet».

Selv om de nevnte strekningene har fått mye penger, gikk også 130 millioner til Dovrebanen og Østfoldbanen. 90 millioner fra krisepakka endte opp på Dovrebanen, gjennom innlandsfylker som er de blant de minst oljeavhengige og ledighetsrammede fylkene i Norge.

Et annet eksempel er Kommunaldepartementet, som har sendt 130 millioner til Statsbygg. Når vi sjekker med Statsbygg hvordan de har disponert pengene, finner vi at de riktignok har pusset opp fengsler på Sørlandet og Vestlandet, men at totalt 37,5 millioner har gått til Oslo Fengsel, Ila og Ullersmo Fengsel i Akershus og Trondheim fengsel, i tillegg til Folkehelse­instituttets bygg i Oslo.

Rundt 1,9 milliarder gikk til Sør- og Vestlandet. Enkelte departementer sendte alle pengene til landsdelene som skulle prioriteres. Eksempelvis har Helse- og omsorgsdepartementet pusset opp flere sykehus i de seks kriserammede fylkene, og gjennomgangen vår av leverandørene viser at pengene har endt opp hos lokale firmaer. Det samme kan sies om Kulturdepartementet, som har gitt støtte til oppussing av en rekke museer og teatre på Sørlandet og Vestlandet. Vi har kontaktet samtlige museer som har fått penger, og også her viser gjennomgangen at bedriftene nesten utelukkende er lokale.

Tysk industri

Så finnes unntak. Ikke bare forsvant store summer fra Jernbaneverket til Dovrebanen og Østfoldbanen; i tillegg finner vi at store firmaer på Østlandet stakk av med kontrakter også når Jærbanen og Vossebanen skulle rehabiliteres. De klart største kontraktene har gått til firmaer som Norsk Jernbanedrift, NRC Rail Norge, Veidekke Bane, Baneservice og MPE Cathodic, alle med tilhold på Østlandet.

Dessuten forsvant nær 100 millioner ut av landet.

Forsvarsdepartementet har per i dag bare regnskapsført 220 av de 301,5 krisemillionene de disponerte. De brukte pengene blant annet på vedlikehold av mineryddingsfartøy og fregatter, noe som kom verft på Sørlandet og Vestlandet til gode. Selskaper som Bergen Group, Umoe i Mandal og mange flere langs kysten fikk store kontrakter og mange opplyser at arbeidsplasser er reddet. Men i departementets egen oversikt viser det seg at de norske selskapenes underleverandører ofte holder til helt andre steder. Om lag 27 prosent av de 220 millionene har endt i andre land. Ingenting tyder på at det bildet vil endre seg – faktisk opplyser departementet at de på forhånd forventet at 60 prosent skulle gå til norsk industri og resten til utenlandsk. Dermed kan vi anslå at rundt 100 av de 300 millionene Forsvarsdepartementet fikk fra tiltakspakka mot økt ledighet går ut av landet.

Også Nærings- og fiskeridepartementet har sett tiltakspenger som skulle stimulere norsk økonomi krysse landegrensa. Vel å merke har mange verft langs kysten fått store og viktige kontrakter: Westcon og Båtbygg AS i Sogn og Fjordane har eksempelvis fått kontrakter verdt titalls millioner, noe som har sikret jobber. Men også det tyske firmaet Hydrobios fikk en kontrakt på omtrent en million kroner for å levere planktonnett til to forskningsfartøy.

I sum har det aller meste fra Nærings- og fiskeridepartementet gått til norsk industri, men ikke bare på Sør- og Vestlandet. Selskaper som Kongsberg Maritime og Tønsberg-baserte Scanmar har fått kontrakter på henholdsvis 3 og 8,5 millioner. Og Tyskland fikk altså nokså nøyaktig 229.000 kroner mer enn Gjerstad kommune fra den norske tiltakspakka.

Bokn og pengesekken

Herøy. Haugesund og Hareid. Haram! Hvordan gikk det med de 64 kommunene som var kastet ut i krise?

Kledningen på en gymsal på Radøy er fikset, mens Meland kommune «brukte pengane til nytt ventilasjonsanlegg i den eine svømmehallen vi har i kommunen», som de skriver. I Bremanger melder de at «alt er eitt prosjekt: Naudstraumsaggregat for omsorgsbustader i Davik. Har stått på planen lenge, men har mangla finansiering». Selje brukte 250.000 til «skifting av gamaldags, blank veglyslinje til isolert kabel». Der melder kommunen at «det skulle vore gjennomført for lenge sidan, men ikkje blitt noko av. Mykje plage med kortslutning».

Vi har gjennomgått ledighetsutviklingen i alle de 64 kommunene for å se om krisepengene har gjort susen. Et raskt blikk på kartet forteller at to områder skiller seg ut i negativ retning: Stavanger-regionen og kommunene rundt Bergen. I disse områdene er det flere ledige nå enn det var.

Med få unntak peker pilene rett vei i resten av kommunene: Alle krisekommunene på Sørlandet har hatt positive kurver, Haugesund har redusert ledigheten markant, og fire av fem i Sogn og Fjordane har hatt voldsom forbedring. I Møre og Romsdal er bildet noe mer sammensatt.

Men selv om det går rett vei de fleste steder, gikk det ikke akkurat så det suste da Nav talte opp ved utgangen av året. Ser vi på Sørlandet, har eksempelvis antallet personer i jobb økt med 13 i Arendal, sju i Mandal, to i Lindesnes. Vi har spurt alle kommunene om de har inntrykk av at krisepakka har gitt økt sysselsetting. Flere melder at det kan ha forhindret permitteringer, men mange påpeker at beløpet var lite og effekten dermed vanskelig å se.

Den lille øykommunen Bokn mottok for eksempel et krisetilskudd på 24.000 kroner. Pengene ble brukt på en lokal håndverker som bisto det dugnadsarbeidende styret i bygdemuseet med oppussing. Rådmannen svarer slik når Haugesunds Avis spør om prosjektet medførte økt sysselsetting: «Tiltaket har bidratt til aktivitet i kommunen, uten at det kan sies at det har skapt nye arbeidsplasser eller hindret permitteringer.» I Flora kommune sier Ap-ordfører Ola Teigen det slik til lokalavisa Firda: «Fire millioner til asfalt er ingenting.» Der påpeker de at situasjonen fortsatt er alvorlig og at kommunalt vedlikehold ikke holder liv i verftet. De mener direkte tilskudd til lokalt næringsliv hadde vært mer treffsikkert og kunne skapt minst 80 arbeidsplasser.

I Hyllestad er rådmann Bente Nesse glad for pengene, men hun sier effekten er liten for arbeidslivet i den eneste kommunen i Sogn og Fjordane med dalende kurve.

Hva nå, Jarle?

Effekten var ikke akkurat massiv i Gjerstad heller. Ordfører Inger Løite ser unektelig en smule perpleks ut når Jarle Hommefoss sier at han er arbeidsløs igjen. Han står i det kommunale verkstedet han har jobbet i de siste fem månedene, men får ikke lønn for å være her i dag, og bilen han pusser på, er en kamerat sin. Han gjør bare litt jobb for å hjelpe en venn, som han sier. Vinn-vinn-situasjonen varte bare fem måneder for Jarle Hommefoss. Men han har en plan.

Ordføreren spør hvorfor han er ferdig nå, når de tross alt har fått en krisepakke for 2017 også.

– Jeg snakket med Nav. De vil rullere på ordningen, og det forstår jeg jo, sier Jarle Hommefoss.

– Å, ja sånn, ja, svarer ordføreren.

– Ja, så det blir en annen nå som får oppdraget. Det er jo et godt poeng å rullere, så jeg forstår jo det. Det blir ikke mer på meg, sier han.

– Ja, akkurat. Ja, mitt poeng var at det kommer penger i år også, så vi får videreført ordningen. Men hva skal du gjøre da, Jarle? spør ordføreren.

Kriselandet Stavanger

Oljefylket Rogaland og spesielt Stavanger-regionen var hardest rammet av oljenedturen. Her ligger seks av de 16 kommunene der pilene fortsatt, etter et år med krisepakke, peker feil vei. Det henger fortsatt mørke skyer over oljehovedstaden og dens naboer:

Klepp har 32 færre i jobb nå enn da krisepengene kom. Gjesdal 20. Stavanger 103. Sola 34. Randaberg 15 og i Rennesøy kommune har 15 færre jobb nå enn da krisepakka kom. I Sandnes er pila grønn, men ikke akkurat lysende: Kommunen har én person ekstra i jobb nå sammenlignet med da 53,9 millioner ble pløyd inn i kommunen.

Ser vi Stavanger-området under ett, er 203 flere personer uten jobb nå enn da pakka kom. Dette til tross for at det var nettopp i denne regionen staten brukte mest penger. Ikke bare var Stavanger kommune den som fikk det suverent største kommunale bidraget – 76,9 millioner kroner. I tillegg har departementene fått på beina flere statlige prosjekter med adresse Stavanger-regionen.

Vår gjennomgang viser at i overkant av 200 millioner av de statlige kronene har endt i Stavanger og nabokommunene. Vi har blant annet summert en rekke oppussingsprosjekter ved sykehuset i Stavanger, i tillegg har Stavanger Havn fått 20 millioner til opprydding, mens Rogaland Teater, Stavanger Museum og Oljemuseet – symbolsk nok – samlet har fått over 40 millioner. En rekke firmaer basert i Stavanger-regionen har også fått støtte gjennom omstillingsprogrammer som Demo 2000, som ble finansiert opp av Olje- og energidepartementet.

Slår man sammen de statlige prosjektene og tilskuddene til kommuner og bedrifter, er det blitt pløyd inn over 300 millioner kroner i oljehovedstaden med dens nærmeste naboer.

Men krisa har tilsynelatende bare vokst. Monnet ikke pakka?

Gode, men for små grep

Når ledigheten fortsatt er så høy som den er i Norge, og den faktisk har fortsatt å stige i 16 av de kriserammede kommunene, tyder det på at pakka ikke var stor nok, mener Roger Bjørnstad. Han er sjeføkonom i Samfunns­økonomisk analyse og tar i mars over som sjeføkonom i LO.?

– De rammede områdene opplevde økt arbeidsledighet før pakka kom, og en del av dem har økning også etter. Det tilsier at det offentlige kunne gjort mer, sier han.

Til tross for at gjennomgangen vår viser at bare 1,9 av de 4,6 milliardene ble sendt til Sørlandet og Vestlandet, mener Bjørnstad at det ikke er så mye å si på innretningen av pakka.

– Den virker relativt vellykket. Det er vanskelig å unngå at noe lekker ut av landet og at prosjekter treffer feil regioner når man setter sammen en slik pakke, sier han.

Han sier offentlige penger alltid vil ha effekt og at utfordringen er å finne en bruk som er samfunnsnyttig.

– Hvis målet bare var konjunktur-stabilisering, kunne vi sluppet pengene fra et helikopter. Det vil også være konjunktur-stabiliserende. Spørsmålet blir hvor mye de bidrar til å skape nye næringer og nye arbeidsplasser på sikt, sier han.

Både de 400 millionene til kommunen og mange av de statlige prosjektene har vært rettet mot bygg og anlegg. Det var fornuftig, mener Bjørnstad, fordi dette var bransjer som sleit. Pengene blir dermed konjunktur-stabiliserende, som økonomen sier. Så inneholder pakka også støtteordninger til nyskaping, som kan gi nye arbeidsplasser, ikke bare gi en kortsiktig stabilisering. Da er det naturlig at det blir noe lekkasje, sier han: Kontrakter må ut på anbud, og bedrifter fra hele landet kan søke støtteordninger.

– Noe vil alltid komme feil regioner til gode, spesielt når arbeidsmarkedskrisa rammer så skeivt som den har gjort i Norge de siste årene. Spørsmålet mitt går heller på størrelsen. Står pakka i stil til utfordringen? Generelt sett har vi relativt høy ledighet i Norge nå. Hvis vi ser på sysselsettingsraten, er den enda høyere enn Nav-tallene tilsier, så vi har en stor reserve med skjult ledighet i Norge. Den nedgangen vi sto og står i, tilsier at det offentlige burde hatt et høyere aktivitets­nivå, sier han.

Kosmetikk i kommunen

Lindås og Lindesnes. Grimstad. Granvin og Gjesdal. Ingen statlige prosjekter, og de kommunale tilskuddene har vært små. 1,9 av de 4,6 milliardene departementene brukte, endte på Sørlandet og Vestlandet, men mye hopet seg opp i de store byene. I Stavanger har nedturen i industrien vært så stor at flere hundre millioner i krisepakke ikke har vært nok til å vende pila oppover igjen. I Bergen går det så vidt det er bedre, etter 300 millioner inn.

Når 2016 er over, er bildet ikke så helt ulikt det det var langs kysten da Siv Jensen presenterte krisepakka i fjor. Gjerstad og Fræna og Froland og Flora. Flekkefjord. Fjell. Fedje og Farsund. Eigersund. Bømlo, Bremanger. Bokn og Bjerkreim. Pengene var kjærkomne, men har ikke skapt all verdens arbeidsplasser.

For Jarle Hommefoss sin del virket pakka, men ikke så lenge. Han fikk malt noen bygg, pusset opp en kommunal bolig. 31. desember hadde han gjort det han nådde over for Gjerstad kommune. Det var etterlengtet for Gjerstad. Det var etterlengtet for Jarle Hommefoss. Men etter fem måneder var det altså slutt for hans del.

Han tar oss med en runde rundt i kommunen og viser fram det han har gjort. Et garderobeanlegg er malt og deler av panelet skiftet ut. Han har ryddet noen veier. Han fikk humøret tilbake, troen på seg selv. Når vi sitter i bilen hans og kjører rundt på de glatte vinterveiene, sier han at selvtilliten var helt på bånn da han gikk ledig.

– Det er rart. Man begynner liksom å tvile på ting man egentlig kan. Ting jeg har gjort tusen ganger. Nå har jeg fått selvtilliten tilbake. Det betyr enormt. Man må ut og gjøre ting, så ser man at dette kan jeg jo, sier han.

Han har det dermed nokså travelt. Han må smi nå, som humøret og selvtilliten er på plass. Han forteller at han har etablert enkeltpersonforetak og vil drive med bil- og båtpleie. Han har allerede bedt kommunen om hjelp til å finne lokaler, og tror det kan bli bra.

Vi svinger inn på Gjerstad Omsorgssenter. Halvparten av bygningsmassen er nymalt i rødt. På nedsida ligger resten av bygningsmassen. Det er brunt og slitt under tidas tann og altfor mange år med altfor lavt kommunalt vedlikeholdsbudsjett.

Bare flikket på

Regjeringen har laget en pakke for 2017 også, denne gang på snaut fire milliarder. Mange kommuner på Sør- og Vestlandet får også denne gangen en del av potten, som har vokst fra 400 til 750 millioner. Gjerstad klarte i løpet av fjoråret å få sju flere personer i jobb, noe som ga en prosentvis nedgang i ledighet på 0,7. Men med 3,6 prosent ledige er kommunen fortsatt for kriserammet å regne, så de får sin lille andel av tiltaksmilliardene i år også. Så arbeidet får fortsette, selv om Jarle Hommefoss er ferdig.

– Det ble dårlig vær, og så var tida ute, så du ser der nede, der må de nok ta fatt i 2017, sier han og peker ned mot delen av omsorgssenteret som fortsatt ikke er malt.

– Det er klart jeg hadde et ørlite håp om at jeg skulle få fortsette. Det hadde vært fint, sier han.

Austrheim har mistet ni arbeidsplasser etter at pengene kom, Askøy 25. De får flikket litt på ting der også. Malt noen skoler, skiftet tak på en barnehage. Men krisa var større enn at den kunne repareres med noen strøk maling og litt nytt panel. Det samme gjelder vel i Arendal, der 34 flere er i jobb nå enn da pengene kom. Det var der sakspapirene sa det så fint; at midlene kom til nytte, men at de var små og at de «derfor i liten grad har endret opplevelsen av trangere tider og lav vekst».

I fem måneder fikk Jarle Hommefoss ta del i vinn-vinn-situasjonen som oppsto da 778.000 kroner av regjeringens pakke på fem milliarder regnet over Gjerstad. Nå skal han ut og skape sin egen arbeidsplass.

Det er 2017 og himmelen er grå. Det er fortsatt lett duskregn over Gjerstad denne januardagen, men det drypper ikke lenger på Jarle Hommefoss.

knuto@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. mars 2017 kl. 13.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk