Lørdag 28. januar 2017
Leder: Benoît Hamon vant første omgang av Sosialistpartiets nominasjonsvalg og er favoritt foran andre og siste valgomgang søndag. Foto: Thibault Camus, AP Photo/NTB scanpix
Søndag velger Sosialistpartiet sin presidentkandidat:
Venstrehåp i front
Manuel Valls
VALG: Det franske Sosialistpartiet holder søndag siste runde i nominasjonsvalget. Det står mellom tidligere statsminister Manuel Valls og outsideren Benoît Hamon.

Frankrike

Den tidligere undervisningsministeren Benoît Hamon vant overraskende første runde i det franske Sosialistpartiets nominasjonsvalg sist helg og er favoritt foran andre og siste runde søndag.

Hamon fikk 36 prosent, mot 31,5 prosent til hovedkonkurrenten, tidligere statsminister Manuel Valls. På menings­målinger foran neste valg­omgang får Hamon rundt 70 prosent på meningsmålingene. Han har også fått støtte fra kandidaten som kom på tredjeplass i første valgomgang, tidligere økonomiminister Arnaud Montebourg.

Uavhengig av hvem som vinner nominasjonsvalget, tror få at Sosialistpartiet har noen sjanse i presidentvalget, der de så langt har ligget på femteplass på målingene.

Det har lenge vært antatt at det blir konservative François Fillon og Nasjonal Fronts Marine Le Pen som vil gå videre til andre valgomgang der, men i det siste har Emmanuel Macron fra det nystiftete sentrumspartiet En Marche! halt innpå de to favorittene.

Fakta

Fransk presidentvalg:

• Første runde i presidentvalget er 23. april. Andre og avgjørende runde holdes 7. mai. Her er kandidatene:

• Republikanerne (konservativt parti): François Fillon.

• Nasjonal Front (ytre høyre): Marine Le Pen.

• En Marche! (sentrumsparti): Emmanuel Macron.

• De grønne: Yannick Jadot.

• Venstrepartiet: Jean-Luc Mélenchon.

• Sosialistpartiet (sosialdemokratisk): Andre runde i nominasjonsvalget søndag står mellom Benoît Hamon og Manuel Valls.

Kilde: NTB

Venstrekandidat

Valls, som var statsminister fram til i høst, er tett forbundet med den sittende regjeringen og den ekstremt upopulære presidenten François Hollande. Hamon gikk ut av regjeringen i august 2014 etter eget utsagn i protest mot Hollandes kontroversielle arbeidsmarkedspolitikk og har slik sett distansert seg fra partitoppenes høyredreining.

Benoît Hamon (49) er blitt omtalt både som Frankrikes svar på USAs Bernie Sanders og britiske Jeffrey Corbyn. Han fikk umiddelbart etter valgresultatet søndag varme gratulasjoner fra den tidligere greske finansministeren for venstrepartiet Syriza, Yanis Varoufakis.

Hamon har sittet i EU-parlamentet fra 2004 til 2009 og stilte til valg som partileder i 2008, uten å nå opp. Han blir sett som representant for den grønne og venstreorienterte delen av partiet.

Borgerlønn og hasj

Politisk har Hamon blitt kjent for fane­saker som borgerlønn og avkriminalisering av hasj. Han jobber også for å redusere arbeidsuka til 35 eller 32 timer.

EU-skeptiker er han ikke, og han har uttalt at å snu ryggen til EU-prosjektet vil bety å sende velgere i armene til Nasjonal Front.

– Det er viktig å forstå at det er mulig å være for både europeisk samarbeid og et sosialt program, sier Hamon, ifølge en artikkel på Varoufakis nettside.

Borgerlønnsprogrammet har han ifølge BBC tenkt å innføre i tre etapper:

Først øke den nåværende minimumssatsen til de fattigste i Frankrike med ti prosent, til 600 euro. I neste omgang skal alle mellom 18 og 25 år få borgerlønn, og til slutt, etter 2022, skal alle franske borgere, uansett inntekt, få utbetalt 750 euro per måned. For å finansiere dette vil han kreve skatt fra verdier skapt av roboter.

Hamons eget anslag er at borgerlønn vil koste 300 milliarder euro i året. Forskere mener ifølge NTB at 480 milliarder euro årlig er mer realistisk.

Valls avviser forslaget som virkelighetsfjernt og spår at Hamon vil styre Sosialistpartiet mot sikkert nederlag i presidentvalget.

Hamon går også inn for store investeringer i fornybar energi og ønsker å beskytte «felleseiendommen» – vann, luft og biologisk mangfold.

– Kan gi ny entusiasme

Britiske media trekker parallellen til valget av Corbyn som Labour-leder og spår at en venstredreining ikke vil gjøre partiets kandidater mer valgbare.

Roy Pedersen, leder i Oslo LO, har lenge fulgt med på fransk politikk og sier til Klassekampen at han tror at hvis Hamon blir valgt, vil det gi revitalisering av venstresosialdemokratiet og ny entusiasme i et parti i tung krise.

– Før Hamon seilte opp trodde man at Montebourg ville bli Valls’ hovedkonkurrent i partiet. Og Méchelon fra Venstrepartiet har så langt ligget an til å bli venstrekandidaten i presidentvalget. Hvis Hamon blir Sosialistpartiets kandidat, blir det spennende å se om partiet får flere venstrestemmer. Det kan også gå mot splittelse i partiet ved at høyresosialdemokrater heller vil stemme på Macron fra En Marche! enn på Hamon.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.
Mandag 11. september 2017
VERRE: Orkanene blir ikke flere på grunn av klimaendringene, men de blir kraftigere, sier forsknings-direktør Gunnar Myhre ved Cicero.
Lørdag 9. september 2017
KRISE: Flyktningene fra Myanmar forteller om massedrap og overgrep. – Vi vet ikke hva som skjer på den andre siden av grensa, sier en FNs talsmann i Bangladesh til Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk