Fredag 27. januar 2017
AVMAKT PÅ GRENSEN: En meksikansk familie snakker med slektninger gjennom et grensegjerde i Tijuana mellom Mexico og California. FOTO: GUILLERMO ARIAS, AFP/NTB scanpix
Muren sår splittelse i sør
Enrique Peña Nieto
MUR: Mexico kommer ikke til å betale for grense­muren som Donald Trump vil bygge, fastholder president Enrique Peña Nieto.

Mexico

Det var ventet gnisninger i piggtråd på det planlagte møtet mellom Mexicos president Enrique Peña Nieto og USAs president Donald Trump i Washington neste uke. Torsdag varslet Mexico imidlertid at besøket er avlyst, etter president Donald Trumps utspill om at Mexico må betale for muren han har lovet å bygge langs grensen til naboen i sør.

Sist Donald Trump og Peña Nieto møttes var i presidentresidensen Los Pinos i Mexico by 31. august. Da var det Mexicos finansminister Luis Videgaray som måtte ta støyten for PR-fiaskoen etter Trump, som sporenstreks dro til Arizona for å servere nye utfall mot Mexico og illegale migranter.

I dag er Videgaray tilbake som utenriksminister for å ta kampen med Trump-administrasjonen. Striden vil dreie seg om muren langs den 3200 kilometer lange grensa, migrantarbeiderne og narkotikatrafikken, der store forsyninger av våpen og kjemikalier til produksjon av metamfetamin til de meksikanske narkokartellene kommer fra USA.

Fakta

Trumps grenseplan:

• Bygge mur langs USAs grense mot Mexico.

• Ansette 5000 nye vakter som skal patruljere grensa.

• Slutt på at migranter som tas på grensa blir løslatt.

• Kutt i føderale midler til byer som beskytter ulovlige innvandrere.

• 72 prosent av amerikanerne i grensebyer er imot grensemuren, ifølge en måling gjengitt i Financial Times.

• Antall illegale grensekrysninger sank fra 1,1 millioner i 2006 til 337.000 i 2015.

– Betaler ikke

Trump satte onsdag sin signatur på nok et dekret om å starte byggingen av grensemuren «i løpet av måneder», ifølge ABC News.

Byggestarten krever bevilgninger fra kongressen, blant annet for å ansette 5000 nye grensevakter i den paramilitære US Border Patrol.

Trump-administrasjonen anslår at prisen for prosjektet vil beløpe seg til opp mot hundre milliarder dollar, mens andre anslag heller peker mot det dobbelte, ifølge AP.

Svaret fra Peña Nieto kom brått som en tennisball mot en vegg og som ekko av Dario Fo: No prestamos, vi betaler ikke.

– Jeg beklager og fordømmer avgjørelsen USA har tatt om å fortsette byggingen av en mur som i årevis har splittet oss i stedet for å bringe oss sammen. Jeg har sagt det gang på gang: Mexico kommer ikke til å betale for noen mur. Mexico gir og krever respekt som den fullstendig suverene staten vi er, sa den høyst upopulære presidenten til meksikansk fjernsyn onsdag.

Hvordan Trump skal få Mexico til å betale for muren, er fortsatt uklart. Det kan komme som del av truslene om å reforhandle den nordamerikanske frihandelsavtalen (Nafta) mellom USA, Canada og Mexico eller å legge statlige avgifter på remisas, pengeoverføringene fra meksikanere i USA til familien i hjemlandet.

Opposisjonen og den ambisiøse presidentkandidaten Andrés Manuel López Obrador (Amlo) som klatrer på meningsmålingene, krever at Peña Nieto avlyser møtet i Washington i protest, noe Videgaray holder for åpent.

Peña Nieto har sendt en speiderdelegasjon til Washington og vil avvente rapporten derfra. Han vil rådføre seg med guvernører og folkevalgte, inkludert fra opposisjonen til høyre, Partido Acción Nacional (PAN) og til venstre, Partido de la Revolución Democrática (PRD), for å lodde raseriet mot Trump.

Peña Nieto blir beskyldt for å ha no cojones (uten baller) overfor Trump.

– Kunngjøringen om at muren skal bygges før Enrique Peña Nieto skal besøke USA, er en fornærmelse mot Mexico, tvitret Margarita Zavala, mulig presidentkandidat for PAN i 2018.

Migranter ...

– Fra og med i dag tar USA tilbake kontrollen over grensene sine, sa Trump da han signerte dekretet i sikkerhetsdepartementet (Homeland Security).

Han retter skytset på illegale migranter fra Mexico og latinos og latinas fra Mellom-Amerika.

Det skjer knappe to uker etter at president Barack Obama i sluttsekundene opphevet «Wet foot, dry foot»-politikken overfor kubanere fra Bill Clintons administrasjon etter hemmelige forhandlinger med Havanna: at alle kubanske flyktninger som tar seg over til USA, automatisk får opphold og statsborgerskap, men ikke om de søkte utreise via det amerikanske interessekontoret i Havanna som nå er ambassade.

Dekretet skjerper straffene for dem som skjuler illegale migranter og gir CIA fullmakt til å foreta hemmelige interneringer, ifølge Reuters. Det skal erstatte «Catch and release»-politikken (Fang og løslat) som praktiseres i dag.

Det føyer seg til den varslede utestengingen av flyktninger fra Syria og muslimske land i Midtøsten som Irak, Iran og Jemen, og i Afrika som Somalia, Sudan og Libya mens innvandringslovene blir gjennomgått.

De siste årene under Obama ble over to millioner latinos og latinas deportert, samtidig som flere av de vel tolv millioner illegale migrantene fikk opphold og såkalte dreamers, barn som kom med sine illegale migrantforeldre, har fått midlertidig deportasjonsutsettelse og arbeidstillatelse.

Trump har sagt til ABC News at dreamers ikke har grunn til uro.

… og dop

Antallet som krysser grensa ulovlig, enten på egne bein eller ledsaget av coyotes, det vil si menneskesmuglere, har gått ned, mens mengden av heroin og meth (metamfetamin) til det voksende markedet i USA har gått til værs.

Hvorfor Washington ikke griper fatt i dette på hjemmebane og søker samarbeid på grensa i stedet for konfrontasjon, er ett av de viktigste ankepunktene i Mexico. Det uroer også rancheiere og bønder i grensetraktene i Texas, Arizona, New Mexico og California.

– Vi bor i et område som er kontrollert av Sinaloa-kartellet, sa Jim Chilton, femtegenerasjons rancheier utenfor Nogales, tjue kilometer fra grensa, i Grand Canyon State, Arizona, til Financial Times i september. Chilton har satt opp videokameraer på eiendommen for å dokumentere karavanene av Sinaloa-kartellets muldyr.

– Grensemuren er politisk teater på bekostning av borgerrettigheter. Det er ingen nasjonal sikkerhetspolitikk. Grenseområdene er blant de sikreste i landet, sier Christian Ramírez, direktør for Southern Border Communities Coalition, rådgivningskontor for migranter, til Reuters.

Han advarer mot at økt patruljering av dårlig opplærte, tungt væpnede grensevakter, kan forvandle grenseområdene til de facto militærsoner og flytte narkokrigen som har rast i Mexico og som var på sitt høyeste under PAN-presidenten Felipe Calderón, over grensa til USA.

Muren vil stanse flommen av innvandrere, narkotika og kriminalitet, er del av Trumps mantra om at «en nasjon uten grenser er ingen nasjon». Han viser til den urolige situasjonen sør for grensa etter at Peña Nieto nylig hevet bensinprisene med 20 prosent og fjernet og skar betydelig ned på subsidiene på andre basisvarer.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. januar 2017 kl. 10.31
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.
Mandag 10. juli 2017
UENIGE: Mens 19 G20-ledere bekreftet sin dedikasjon til Parisavtalen, sto Donald Trump utenfor. – Bedre å isolere USA enn å fire på kravene, sier tidligere FN-klimadirektør Svein Tveitdal.
Lørdag 8. juli 2017
MOTSTAND: G20-demonstranter vil ikke velge mellom høyrepopulisme og status quo. I dag møtes de av tungt bevæpnet politi i Hamburg.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk