Fredag 27. januar 2017
AVMAKT PÅ GRENSEN: En meksikansk familie snakker med slektninger gjennom et grensegjerde i Tijuana mellom Mexico og California. FOTO: GUILLERMO ARIAS, AFP/NTB scanpix
Muren sår splittelse i sør
Enrique Peña Nieto
MUR: Mexico kommer ikke til å betale for grense­muren som Donald Trump vil bygge, fastholder president Enrique Peña Nieto.

Mexico

Det var ventet gnisninger i piggtråd på det planlagte møtet mellom Mexicos president Enrique Peña Nieto og USAs president Donald Trump i Washington neste uke. Torsdag varslet Mexico imidlertid at besøket er avlyst, etter president Donald Trumps utspill om at Mexico må betale for muren han har lovet å bygge langs grensen til naboen i sør.

Sist Donald Trump og Peña Nieto møttes var i presidentresidensen Los Pinos i Mexico by 31. august. Da var det Mexicos finansminister Luis Videgaray som måtte ta støyten for PR-fiaskoen etter Trump, som sporenstreks dro til Arizona for å servere nye utfall mot Mexico og illegale migranter.

I dag er Videgaray tilbake som utenriksminister for å ta kampen med Trump-administrasjonen. Striden vil dreie seg om muren langs den 3200 kilometer lange grensa, migrantarbeiderne og narkotikatrafikken, der store forsyninger av våpen og kjemikalier til produksjon av metamfetamin til de meksikanske narkokartellene kommer fra USA.

Fakta

Trumps grenseplan:

• Bygge mur langs USAs grense mot Mexico.

• Ansette 5000 nye vakter som skal patruljere grensa.

• Slutt på at migranter som tas på grensa blir løslatt.

• Kutt i føderale midler til byer som beskytter ulovlige innvandrere.

• 72 prosent av amerikanerne i grensebyer er imot grensemuren, ifølge en måling gjengitt i Financial Times.

• Antall illegale grensekrysninger sank fra 1,1 millioner i 2006 til 337.000 i 2015.

– Betaler ikke

Trump satte onsdag sin signatur på nok et dekret om å starte byggingen av grensemuren «i løpet av måneder», ifølge ABC News.

Byggestarten krever bevilgninger fra kongressen, blant annet for å ansette 5000 nye grensevakter i den paramilitære US Border Patrol.

Trump-administrasjonen anslår at prisen for prosjektet vil beløpe seg til opp mot hundre milliarder dollar, mens andre anslag heller peker mot det dobbelte, ifølge AP.

Svaret fra Peña Nieto kom brått som en tennisball mot en vegg og som ekko av Dario Fo: No prestamos, vi betaler ikke.

– Jeg beklager og fordømmer avgjørelsen USA har tatt om å fortsette byggingen av en mur som i årevis har splittet oss i stedet for å bringe oss sammen. Jeg har sagt det gang på gang: Mexico kommer ikke til å betale for noen mur. Mexico gir og krever respekt som den fullstendig suverene staten vi er, sa den høyst upopulære presidenten til meksikansk fjernsyn onsdag.

Hvordan Trump skal få Mexico til å betale for muren, er fortsatt uklart. Det kan komme som del av truslene om å reforhandle den nordamerikanske frihandelsavtalen (Nafta) mellom USA, Canada og Mexico eller å legge statlige avgifter på remisas, pengeoverføringene fra meksikanere i USA til familien i hjemlandet.

Opposisjonen og den ambisiøse presidentkandidaten Andrés Manuel López Obrador (Amlo) som klatrer på meningsmålingene, krever at Peña Nieto avlyser møtet i Washington i protest, noe Videgaray holder for åpent.

Peña Nieto har sendt en speiderdelegasjon til Washington og vil avvente rapporten derfra. Han vil rådføre seg med guvernører og folkevalgte, inkludert fra opposisjonen til høyre, Partido Acción Nacional (PAN) og til venstre, Partido de la Revolución Democrática (PRD), for å lodde raseriet mot Trump.

Peña Nieto blir beskyldt for å ha no cojones (uten baller) overfor Trump.

– Kunngjøringen om at muren skal bygges før Enrique Peña Nieto skal besøke USA, er en fornærmelse mot Mexico, tvitret Margarita Zavala, mulig presidentkandidat for PAN i 2018.

Migranter ...

– Fra og med i dag tar USA tilbake kontrollen over grensene sine, sa Trump da han signerte dekretet i sikkerhetsdepartementet (Homeland Security).

Han retter skytset på illegale migranter fra Mexico og latinos og latinas fra Mellom-Amerika.

Det skjer knappe to uker etter at president Barack Obama i sluttsekundene opphevet «Wet foot, dry foot»-politikken overfor kubanere fra Bill Clintons administrasjon etter hemmelige forhandlinger med Havanna: at alle kubanske flyktninger som tar seg over til USA, automatisk får opphold og statsborgerskap, men ikke om de søkte utreise via det amerikanske interessekontoret i Havanna som nå er ambassade.

Dekretet skjerper straffene for dem som skjuler illegale migranter og gir CIA fullmakt til å foreta hemmelige interneringer, ifølge Reuters. Det skal erstatte «Catch and release»-politikken (Fang og løslat) som praktiseres i dag.

Det føyer seg til den varslede utestengingen av flyktninger fra Syria og muslimske land i Midtøsten som Irak, Iran og Jemen, og i Afrika som Somalia, Sudan og Libya mens innvandringslovene blir gjennomgått.

De siste årene under Obama ble over to millioner latinos og latinas deportert, samtidig som flere av de vel tolv millioner illegale migrantene fikk opphold og såkalte dreamers, barn som kom med sine illegale migrantforeldre, har fått midlertidig deportasjonsutsettelse og arbeidstillatelse.

Trump har sagt til ABC News at dreamers ikke har grunn til uro.

… og dop

Antallet som krysser grensa ulovlig, enten på egne bein eller ledsaget av coyotes, det vil si menneskesmuglere, har gått ned, mens mengden av heroin og meth (metamfetamin) til det voksende markedet i USA har gått til værs.

Hvorfor Washington ikke griper fatt i dette på hjemmebane og søker samarbeid på grensa i stedet for konfrontasjon, er ett av de viktigste ankepunktene i Mexico. Det uroer også rancheiere og bønder i grensetraktene i Texas, Arizona, New Mexico og California.

– Vi bor i et område som er kontrollert av Sinaloa-kartellet, sa Jim Chilton, femtegenerasjons rancheier utenfor Nogales, tjue kilometer fra grensa, i Grand Canyon State, Arizona, til Financial Times i september. Chilton har satt opp videokameraer på eiendommen for å dokumentere karavanene av Sinaloa-kartellets muldyr.

– Grensemuren er politisk teater på bekostning av borgerrettigheter. Det er ingen nasjonal sikkerhetspolitikk. Grenseområdene er blant de sikreste i landet, sier Christian Ramírez, direktør for Southern Border Communities Coalition, rådgivningskontor for migranter, til Reuters.

Han advarer mot at økt patruljering av dårlig opplærte, tungt væpnede grensevakter, kan forvandle grenseområdene til de facto militærsoner og flytte narkokrigen som har rast i Mexico og som var på sitt høyeste under PAN-presidenten Felipe Calderón, over grensa til USA.

Muren vil stanse flommen av innvandrere, narkotika og kriminalitet, er del av Trumps mantra om at «en nasjon uten grenser er ingen nasjon». Han viser til den urolige situasjonen sør for grensa etter at Peña Nieto nylig hevet bensinprisene med 20 prosent og fjernet og skar betydelig ned på subsidiene på andre basisvarer.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. januar 2017 kl. 10.31
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.
Mandag 11. september 2017
VERRE: Orkanene blir ikke flere på grunn av klimaendringene, men de blir kraftigere, sier forsknings-direktør Gunnar Myhre ved Cicero.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk