Onsdag 25. januar 2017
VANT: Forretningskvinnen Gina Miller (i midten) gikk til sak for å kreve at parlamentet må stemme over om regjeringen kan starte prosessen med å melde Storbritannia ut av EU. FOTO: Kirsty Wigglesworth, AFP/NTB scanpix
• May må snakke med Labour etter brexit-dom • Skottene vil ha egen EU-tilknytning
Duket for dragkamp
Tommy Sheppard
DOM: Høyesterett sender statsminister Theresa May inn i et basketak om brexit med britiske parlamentarikere.

Brexit

Det tok David Edmond Neuberger sju knappe minutter å kunngjøre det som i London-avisene blir beskrevet som den viktigste dommen i en britisk rettssal på flere tiår.

Baronen av Abbotsbury, presidenten i britisk høyesterett, slo i går formiddag fast at statsminister Theresa May ikke kan trekke Storbritannia ut av Den europeiske union uten å ha fått parlamentets godkjenning først.

Mot et mindretall på tre dommere har flertallet på åtte medlemmer i høyesterett dermed åpnet for et voldsomt politisk basketak i dagene og ukene som kommer.

– Vi har en rekke krav til regjeringen, og dersom vi ikke får dem igjennom, så stemmer vi mot brexit, sier den skotske parlamentarikeren Tommy Sheppard til Klassekampen.

Fakta

Britisk EU-utmelding:

• 23. juni stemte 51,9 prosent av britene for at Storbritannia skal forlate EU.

• Statsminister Theresa May har gjort det klart at Lisboa-traktatens artikkel 50 om utmelding vil bli utløst innen utgangen av mars 2017.

• Når artikkelen er aktivert, har partene to år på seg til å bli enige om en avtale før utmeldingen trer i kraft.

• I går slo britisk høyesterett fast at Storbritannia ikke kan innlede utmeldingsprosessen fra EU før saken er behandlet i parlamentet.Kilde: NTB

Må gjøre hestehandel

Brexit-minister David Davis varslet i formiddagstimene i går at regjeringen vil legge fram et lovforslag «i løpet av noen dager». Lovforslaget vil ifølge ministeren være «enkelt», og formulert slik at det gir regjeringen rett til å utløse artikkel 50 i Lisboa-traktaten og dermed begynne utmeldelsesprosessen.

Britiske kommentatorer venter likevel at statsminister Theresa May må gjøre hestehandler i parlamentet for å få flertall. Det konservative partiet har 329 seter i parlamentet og dermed fire stemmers overvekt. Men May har ikke alle partiets parlamentarikere med seg og må finne støtte også utenfor eget parti.

Siden liberaldemokratene etter alt å dømme vil stemme mot lovforslaget, må statsministeren trolig hente støtte hos Labour, det dypt splittede britiske arbeiderpartiet.

Labour-leder Jeremy Corbyn sa i går at han ikke vil «hindre prosessen for å utløse artikkel 50», men at han vil forsøke å legge til en rekke klausuler i lovforslaget.

«Vi vil endre lovforslaget for å forhindre at de konservative bruker brexit for å gjøre Storbritannia om til et skatteparadis like utenfor Europas kyst», sa Corbyn i går.

Krever skotsk særordning

I dommens andre del slår høyesterett i tillegg fast at de skotske, nordirske og walisiske parlamentene ikke har noe de skal ha sagt i diskusjonen om å utløse artikkel 50. Det skapte i går stor skuffelse i Scottish National Party (SNP).

SNP-representanten Tommy Sheppard sier til Klassekampen at partiet vil forsøke å få inn klausuler i lovforslaget som regjeringen skal legge fram.

– Vi vil kreve at det skotske parlamentet blir konsultert i forhandlingene, og vi vil ha en annen tilknytning til EU i Skottland etter brexit, sier han.

SNP forsøker nå å få en EØS-ordning for Skottland, selv om resten av Storbritannia forlater det indre markedet.

– Vi vil få Labours støtte for noen av disse kravene, sier en optimistisk Sheppard.

Mange krav fra Labour

Labour-ledelsen har også en lang rekke krav, blant annet at parlamentet får innsyn i forhandlingene med EU, at britisk næringsliv fremdeles får selge varer uten toll i hele unionen – i tillegg til klausuler som skal sikre arbeidstakeres rettigheter.

Det viktigste kravet fra Labour-ledelsen er muligheten til å stemme over den endelige avtalen med EU. Theresa May ønsker i utgangspunktet å la parlamentet stemme helt på tampen av den to år lange forhandlingsperioden som starter når artikkel 50 blir utløst.

Da får de britiske folkevalgte i realiteten valget mellom en avtale med EU eller å gå ut av unionen uten noen form for avtale. Det siste vil innebære at britisk næringsliv umiddelbart blir påført tollavgifter på alle salgsvarer i alle EU-land.

Labour argumenterer derfor med at avstemmingen i parlamentet må skje i god tid før forhandlingsperioden går ut, slik at parlamentarikerne «får et reelt valg».

Det er likevel ventet at en stor andel av Labours representanter i parlamentet vil stemme mot brexit, uavhengig av hvilken avtale partiledelsen får til.

Tapte på grunnlovstolkning

Det var finansanalytikeren og forretningskvinnen Gina Nadira Miller, opprinnelig fra Guyana, som vant det som formelt sett var et søksmål mot staten.

Den britiske statsadvokaten argumenterte med at regjeringen hadde rett til å melde landet ut av EU på egen hånd fordi EU-medlemskapet er en internasjonal avtale, og fordi regjeringen kan trekke britene ut av alle internasjonale avtaler uten at parlamentet har noe det skulle ha sagt.

Det var ikke høyesterett enig i. Spørsmålet dreide ifølge sjefsdommer Baron David Neuberger seg ikke om brexit er en god idé eller ikke, men om grensene for regjeringens makt. Ifølge et flertall på åtte dommere er EUs lover en «kilde til britisk innenriks rett» og dermed en del av den britiske uskrevne grunnloven.

I oppsummeringen av dommen slår retten fast at en folkeavstemning ikke er nok til å endre grunnloven, et flertall av de folkevalgte må være enige:

«Vi kan ikke akseptere at en større endring i Storbritannias konstitusjonelle organisering kan gjennomføres av regjeringen alene; den må utføres på den eneste måten den britiske konstitusjonen anerkjenner, ved parlamentarisk lovgivning», heter det i dommen.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 21. juli 2017
NYTENKER: Venstresida i Latin-Amerika har blitt utkonkurrert av en ny, folkelig høyreside, sier tidligere Farc-kommandant Yezid Arteta. Han mener venstresida må finne tilbake til en kompromiss-villig populisme.
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk