Tirsdag 24. januar 2017
PARADERER: President Donald Trump og hans kone Melania Trump på Pennsylvania Avenue på vei til innsettelsesseremonien i Det hvite hus. Foto: Andrew Harnik/NTB SCANPIX
Arbeiderklassens problemer i USA skyldes Washington og utlandet, hevder Donald Trump.
Overklassen som forsvant

President Donald Trumps innsettelsestale fredag i forrige uke var en ekstraordinær begivenhet i moderne politisk historie. Ifølge ham selv handlet ikke seremonien bare om et skifte av politisk administrasjon, men om en gedigen overføring av makt fra Washington, D.C. til «det amerikanske folket» – rett og slett som en følge av det faktum at Donald Trump etablerte seg i Det hvite hus. I innsettelsestalen sa han: «Altfor lenge har en liten gruppe i nasjonens hovedstad rasket til seg alle fordelene, mens byrdene er overført til folket. Politikerne er blitt velstående, men jobbene forsvant, og fabrikkene ble stengt. Makteliten beskyttet seg selv, ikke landets innbyggere. Nå kommer forandringen. 20. januar 2017 vil bli husket som dagen da folket tok makten tilbake. De glemte menn og kvinner i vårt land, vil ikke bli glemt igjen».

Trump snakket om drømmene alle amerikanere har, om gode skoler, trygge nabolag og fine jobber, før han slo fast at for mange amerikanere er det ikke slik: «Mødre og barn fanget i fattigdom i storbyenes indre bydeler, rustne fabrikker, et mangelfullt utdanningssystem, kriminalitet og narkotikamisbruk. Dette blodtapet stopper her og nå», slo han fast. Dette er ord som henvender seg direkte til den arbeiderklassen som lever i de mest utsatte delene av USA, nettopp dem som stemte på Donald Trump. Hans ord er kraftfulle, de kan minne om John Steinbecks «Vredens druer» fra depresjonsårene i USA. Det er ord som kunne ha vært slynget ut av Eugene V. Debs, den sosialistiske presidentkandidaten i USA på begynnelsen av forrige århundret, eller de kunne ha vært formulert av en medarbeider i Roosevelts «New Deal»-administrasjon på 1930-tallet. Da Trump slo fast at hans administrasjon ville bygge veier, motorveier, bruer, flyplasser, tunneler og jernbane over hele landet, var det som hentet direkte ut av New Deal-programmet.

Hva er så Donald Trumps forklaring på alle årene med tilbakegang for den amerikanske arbeiderklassen? I talen pekte han på to årsaker. Den ene lå i Washington, D.C. Ifølge Trump har den politiske eliten innenfor «The Beltway» i D.C. beriket seg på bekostning av den amerikanske arbeideren. «En liten gruppe i vår nasjons hovedstad har høstet gevinstene fra ‘government’, mens folket har måttet bære omkostningene», sa Trump. Den andre årsaken han pekte på var «utlandet», eller som Trump formulerte det: «I mange tiår har vi beriket utenlandsk industri på bekostning av amerikansk industri. Hjulpet hæren i andre land, mens vi har tillatt den triste utarmingen av vårt militære. Vi har forsvart andre lands grenser, men nektet å forsvare våre egne. Og brukt millioner på millioner av dollar i andre land, mens USAs infrastruktur har forfalt. Vi har gjort andre land rike, mens rikdommen, styrken og selvtilliten i vårt land har forsvunnet i horisonten». Men hva er det som virkelig har forsvunnet som dogg for sola i Trumps verden: den amerikanske overklassen. Inntektsforskjellene i USA er enorme og øker hver eneste dag. De øverste 20 prosentene eier nå 88 prosent av landets rikdommer, mens de 80 prosent på bunnen har 12 prosent. Kapitaleiernes makt og rikdom har vært sentrum for den politiske debatten i flere tiår og sto sentralt i Bernie Sanders kamp for å bli Demokratenes presidentkandidat. Men i Donald Trumps verden finnes ikke overklassen lenger. I stedet er det politikerne i Washington, D.C. og utlandet som utpekes til fiendene. I dette retoriske grepet ser man også den grunnleggende forskjellen mellom høyrepopulisme og progressiv omfordelingspolitikk, slik Franklin D. Roosevelt og New Deal representerte på 1930-tallet. Skildringen av folkets lidelser kan synes like, men forståelsen av årsakene og hvordan problemene skal løses, er fundamentalt forskjellige. Matt Stoller viste i en artikkel i Klassekampen 14. januar hvordan arbeidet for sosiale reformer var intimt sammenvevd med tiltak for å begrense kapitalens makt under Roosevelt på 1930-tallet. «Vi kan ha demokrati eller vi kan ha rikdom samlet i hendene på noen få. Vi kan ikke ha begge deler», sa høyesterettsdommer Louis Brandeis, som var en av New Deal-politikkens pionerer.

Investeringsbanken og meklerhuset Goldman Sachs har vært regnet som selve symbolet på den amerikanske kapitalmakten og globaliseringen av den internasjonale kapitalismen. Et sentralt argument mot Hillary Clinton i den demokratiske nominasjonskampen var at hun lyttet for mye til Wall Street og Goldman Sachs. Donald Trump kastet seg også på denne retorikken. Men hva skjer når han selv skal sette sammen sin administrasjon? Den nye finansministeren, Steven Mnuchin, er tidligere partner i Goldman Sachs og hedgefondforvalter. Den nye lederen for National Economic Council i Det hvite hus, med avgjørende innflytelse på den økonomiske politikken, Gary Cohn, kommer fra jobben som Chief Operating Officer i Goldman Sachs. Flere andre toppfolk i Trump-administrasjonen kommer også fra Wall Street. Trumps nye administrasjon, som altså skulle representere en maktoverdragelse til folket, befolkes av de samme finansfolkene som har stått bak globaliseringen, inntektsulikhetene og forverringen av levestandarden for amerikanske arbeidere i flere tiår.

I den grad Trump skulle mene alvor med sine angrep på globaliseringen, har han ansatt mektige fiender i egen administrasjon. Og de er ikke alene. Hele den økonomiske eliten, alle de store globale selskapene, Google, Apple, Facebook, hele Wall Street, arbeider for det samme. Så Trump vil måtte svikte de velgerne han så offensivt har sagt han ikke vil glemme, til fordel for den tradisjonelle kapitalmakten. Han har heller ikke støtte i Det republikanske partiet, som er forent rundt en nyliberal, høyreorientert politikk for skattelette og deregulering. Han sier han skal bygge veier og bruer, men hovedtyngden av republikanske senatorer og kongressmenn er skeptiske til store statlige investeringsprosjekter. Og Trump vil redusere skatten til 15 prosent på overskudd og avkastning. Det gjør det umulig å satse på store investeringsprogrammer. Donald Trumps høyrepopulistiske politikk ser ut til å være skreddersydd for én eneste ting: Å rette arbeiderklassens frustrasjon alle andre steder enn mot ekstrem ulikhet, overklassen og kapitaleiernes makt.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av...
Mandag 15. januar 2018
• Mange medlemmer i politiske ungdomspartier er svært unge, og flere ungdomspartier har ingen nedre aldersgrense. Er du under 15 år, må foreldrene akseptere medlemskapet, men etter fylte 15 bestemmer ungdommene selv. Det er derfor på sin...
Lørdag 13. januar 2018
• Nå raser det inn med nye saker om uakseptabel oppførsel i kjølvannet av #metoo-kampanjen. I går trakk en fylkesordfører i Hedmark fra Senterpartiet seg, Frps parlamentariske nestleder har gjort det samme, og en framtredende politiker i...
Fredag 12. januar 2018
• Stortingets høring om Christine Meyers avgang som SSB-direktør ble avholdt onsdag, og med det bør saken være avsluttet. Finansdepartementet bør likevel trekke noen lærdommer av hvordan styringsdialogen har fungert. Finansminister Siv...
Torsdag 11. januar 2018
• VG hadde i går en gjennomgang av hvilke sykehus i Norge som gir hjerneinnfarktrammede raskest hjelp, basert på 2016-rapporten fra Norsk hjerneslagregister. Ved slag er det som kjent av svært stor betydning at pasientene kommer raskest...
Onsdag 10. januar 2018
• I dag er det duket for høring om Statistisk sentralbyrå (SSB) på Stortinget. Aftenpostens Trine Eilertsen skriver i den forbindelse at dette handler om uavhengigheten til den nasjonale statistikkprodusenten. Espen Søbye, som selv er ansatt...
Tirsdag 9. januar 2018
• Så var det altså ikke bare navnet – OsloMet – det handlet om når Høgskolen i Oslo og Akershus nå får universitetsstatus, men om en mer dyptgripende engelskspråklig vending. I dagens avis går det fram at rektor Curt Rice ikke lenger vil...
Mandag 8. januar 2018
• Utsendinger fra Nord-Korea og Sør-Korea skal i morgen møtes til høynivåsamtaler for første gang på over to år. Møtet skjer i grensebyen Panmunjom og skal handle om OL som arrangeres i Sør-Korea i februar, samt andre temaer. I sin...
Lørdag 6. januar 2018
• Greenpeace og Natur og Ungdom tapte rettssaken mot staten om 23. konsesjonsrunde for oljeleting i Barentshavet var i strid med Grunnloven. Samtidig avviste Oslo tingrett statens primære påstand om at første ledd i §112 i Grunnloven, den...
Fredag 5. januar 2018
• I Eftas overvåkingsorgan, Esa, sitter det 60 folk som nærmest har til hovedoppgave å overvåke Norge og sørge for EU-tilpasning og liberalisering. Arbeidet overfor Norge drives betydelig mer iherdig enn det som foregår i EU-området for...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk