Tirsdag 24. januar 2017
PARADERER: President Donald Trump og hans kone Melania Trump på Pennsylvania Avenue på vei til innsettelsesseremonien i Det hvite hus. Foto: Andrew Harnik/NTB SCANPIX
Arbeiderklassens problemer i USA skyldes Washington og utlandet, hevder Donald Trump.
Overklassen som forsvant

President Donald Trumps innsettelsestale fredag i forrige uke var en ekstraordinær begivenhet i moderne politisk historie. Ifølge ham selv handlet ikke seremonien bare om et skifte av politisk administrasjon, men om en gedigen overføring av makt fra Washington, D.C. til «det amerikanske folket» – rett og slett som en følge av det faktum at Donald Trump etablerte seg i Det hvite hus. I innsettelsestalen sa han: «Altfor lenge har en liten gruppe i nasjonens hovedstad rasket til seg alle fordelene, mens byrdene er overført til folket. Politikerne er blitt velstående, men jobbene forsvant, og fabrikkene ble stengt. Makteliten beskyttet seg selv, ikke landets innbyggere. Nå kommer forandringen. 20. januar 2017 vil bli husket som dagen da folket tok makten tilbake. De glemte menn og kvinner i vårt land, vil ikke bli glemt igjen».

Trump snakket om drømmene alle amerikanere har, om gode skoler, trygge nabolag og fine jobber, før han slo fast at for mange amerikanere er det ikke slik: «Mødre og barn fanget i fattigdom i storbyenes indre bydeler, rustne fabrikker, et mangelfullt utdanningssystem, kriminalitet og narkotikamisbruk. Dette blodtapet stopper her og nå», slo han fast. Dette er ord som henvender seg direkte til den arbeiderklassen som lever i de mest utsatte delene av USA, nettopp dem som stemte på Donald Trump. Hans ord er kraftfulle, de kan minne om John Steinbecks «Vredens druer» fra depresjonsårene i USA. Det er ord som kunne ha vært slynget ut av Eugene V. Debs, den sosialistiske presidentkandidaten i USA på begynnelsen av forrige århundret, eller de kunne ha vært formulert av en medarbeider i Roosevelts «New Deal»-administrasjon på 1930-tallet. Da Trump slo fast at hans administrasjon ville bygge veier, motorveier, bruer, flyplasser, tunneler og jernbane over hele landet, var det som hentet direkte ut av New Deal-programmet.

Hva er så Donald Trumps forklaring på alle årene med tilbakegang for den amerikanske arbeiderklassen? I talen pekte han på to årsaker. Den ene lå i Washington, D.C. Ifølge Trump har den politiske eliten innenfor «The Beltway» i D.C. beriket seg på bekostning av den amerikanske arbeideren. «En liten gruppe i vår nasjons hovedstad har høstet gevinstene fra ‘government’, mens folket har måttet bære omkostningene», sa Trump. Den andre årsaken han pekte på var «utlandet», eller som Trump formulerte det: «I mange tiår har vi beriket utenlandsk industri på bekostning av amerikansk industri. Hjulpet hæren i andre land, mens vi har tillatt den triste utarmingen av vårt militære. Vi har forsvart andre lands grenser, men nektet å forsvare våre egne. Og brukt millioner på millioner av dollar i andre land, mens USAs infrastruktur har forfalt. Vi har gjort andre land rike, mens rikdommen, styrken og selvtilliten i vårt land har forsvunnet i horisonten». Men hva er det som virkelig har forsvunnet som dogg for sola i Trumps verden: den amerikanske overklassen. Inntektsforskjellene i USA er enorme og øker hver eneste dag. De øverste 20 prosentene eier nå 88 prosent av landets rikdommer, mens de 80 prosent på bunnen har 12 prosent. Kapitaleiernes makt og rikdom har vært sentrum for den politiske debatten i flere tiår og sto sentralt i Bernie Sanders kamp for å bli Demokratenes presidentkandidat. Men i Donald Trumps verden finnes ikke overklassen lenger. I stedet er det politikerne i Washington, D.C. og utlandet som utpekes til fiendene. I dette retoriske grepet ser man også den grunnleggende forskjellen mellom høyrepopulisme og progressiv omfordelingspolitikk, slik Franklin D. Roosevelt og New Deal representerte på 1930-tallet. Skildringen av folkets lidelser kan synes like, men forståelsen av årsakene og hvordan problemene skal løses, er fundamentalt forskjellige. Matt Stoller viste i en artikkel i Klassekampen 14. januar hvordan arbeidet for sosiale reformer var intimt sammenvevd med tiltak for å begrense kapitalens makt under Roosevelt på 1930-tallet. «Vi kan ha demokrati eller vi kan ha rikdom samlet i hendene på noen få. Vi kan ikke ha begge deler», sa høyesterettsdommer Louis Brandeis, som var en av New Deal-politikkens pionerer.

Investeringsbanken og meklerhuset Goldman Sachs har vært regnet som selve symbolet på den amerikanske kapitalmakten og globaliseringen av den internasjonale kapitalismen. Et sentralt argument mot Hillary Clinton i den demokratiske nominasjonskampen var at hun lyttet for mye til Wall Street og Goldman Sachs. Donald Trump kastet seg også på denne retorikken. Men hva skjer når han selv skal sette sammen sin administrasjon? Den nye finansministeren, Steven Mnuchin, er tidligere partner i Goldman Sachs og hedgefondforvalter. Den nye lederen for National Economic Council i Det hvite hus, med avgjørende innflytelse på den økonomiske politikken, Gary Cohn, kommer fra jobben som Chief Operating Officer i Goldman Sachs. Flere andre toppfolk i Trump-administrasjonen kommer også fra Wall Street. Trumps nye administrasjon, som altså skulle representere en maktoverdragelse til folket, befolkes av de samme finansfolkene som har stått bak globaliseringen, inntektsulikhetene og forverringen av levestandarden for amerikanske arbeidere i flere tiår.

I den grad Trump skulle mene alvor med sine angrep på globaliseringen, har han ansatt mektige fiender i egen administrasjon. Og de er ikke alene. Hele den økonomiske eliten, alle de store globale selskapene, Google, Apple, Facebook, hele Wall Street, arbeider for det samme. Så Trump vil måtte svikte de velgerne han så offensivt har sagt han ikke vil glemme, til fordel for den tradisjonelle kapitalmakten. Han har heller ikke støtte i Det republikanske partiet, som er forent rundt en nyliberal, høyreorientert politikk for skattelette og deregulering. Han sier han skal bygge veier og bruer, men hovedtyngden av republikanske senatorer og kongressmenn er skeptiske til store statlige investeringsprosjekter. Og Trump vil redusere skatten til 15 prosent på overskudd og avkastning. Det gjør det umulig å satse på store investeringsprogrammer. Donald Trumps høyrepopulistiske politikk ser ut til å være skreddersydd for én eneste ting: Å rette arbeiderklassens frustrasjon alle andre steder enn mot ekstrem ulikhet, overklassen og kapitaleiernes makt.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Torsdag 20. juli 2017
• Hvor mange soldater bør Heimevernet bestå av? I langtidsplanen for Forsvaret legges det opp til at Heimevernet skal ha 38.000 soldater, der 3000 av disse utgjør en spesialstyrke. På papiret består Heimevernet i dag av 45.000 soldater, men...
Onsdag 19. juli 2017
• Tirsdag presenterte Dagbladet en spørreundersøkelse der 58 prosent av de spurte svarer at Vladimir Putin og Russland utgjør en reell sikkerhetstrussel mot verdensfreden. Samme avis meldte tidligere i sommer at bare fem prosent velger Putin...
Tirsdag 18. juli 2017
• Siden år 2000 er antallet fattige barn i Norge doblet. I dag vokser én av ti norske barn opp i fattigdom. Det er flere årsaker til den sterke veksten i barnefattigdom. På slutten av 1990-tallet førte endringer i støtteordningene for...
Mandag 17. juli 2017
• 73 prosent av dem som tar høyere utdanning i Norge har minst én forelder som selv har fullført studier, viser tall fra OECD. Bare seks prosent av studentene har foreldre som ikke har fullført mer enn grunnskole. Dermed har Norge, på tross...
Lørdag 15. juli 2017
• Søndag starter EM i fotball for kvinner, der Norge deltar som en av 16 nasjoner. Med et herrelandslag som har falt til 88. plass på Fifa-rankingen burde Norges Fotballforbund begjærlig gripe anledningen til å spre fotballglede ut over det...
Fredag 14. juli 2017
• For landets aller rikeste peker pilene oppover uansett hvem som styrer. Det viser en gjennomgang av Kapitals årlige liste over landets 400 rikeste fra de siste to regjeringsperiodene. På tre år med de blåblå har landets rikeste økt sine...
Torsdag 13. juli 2017
• Det norske Heimevernet er nede for telling. Det kommer fram i en gradert rapport fra forsvarssjefen som Klassekampen har omtalt i flere omganger denne uka. Bare ett av landets 249 heimevernsområder var beredskapsklart ved årsskiftet. 103...
Onsdag 12. juli 2017
• En stadig mindre andel nordmenn har en jobb å gå til. Mens sysselsettingsgraden øker i Sverige, Tyskland og Storbritannia, faller den i Norge. Nedgangen i andelen sysselsatte er særlig stor blant unge menn. Blant menn i aldersgruppen 30...
Tirsdag 11. juli 2017
• Forsvarets operative evne er «mindre god, på grensen mot ikke tilfredsstillende». I tilfelle krig eller krise, er Forsvaret «ute av stand» til å mobilisere. Hæren, Luftforsvaret, Heimevernet og Cyberforsvaret får alle stryk. Av alle...
Mandag 10. juli 2017
• Faktasjekker er blitt årets farsott i norske medier. I forrige uke lanserte NRK, TV 2, VG og Dagbladet nettsiden faktisk.no, der også NTB blir samarbeidspartner. Aviser som Aftenposten og Bergens...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk