Tirsdag 24. januar 2017
PARADERER: President Donald Trump og hans kone Melania Trump på Pennsylvania Avenue på vei til innsettelsesseremonien i Det hvite hus. Foto: Andrew Harnik/NTB SCANPIX
Arbeiderklassens problemer i USA skyldes Washington og utlandet, hevder Donald Trump.
Overklassen som forsvant

President Donald Trumps innsettelsestale fredag i forrige uke var en ekstraordinær begivenhet i moderne politisk historie. Ifølge ham selv handlet ikke seremonien bare om et skifte av politisk administrasjon, men om en gedigen overføring av makt fra Washington, D.C. til «det amerikanske folket» – rett og slett som en følge av det faktum at Donald Trump etablerte seg i Det hvite hus. I innsettelsestalen sa han: «Altfor lenge har en liten gruppe i nasjonens hovedstad rasket til seg alle fordelene, mens byrdene er overført til folket. Politikerne er blitt velstående, men jobbene forsvant, og fabrikkene ble stengt. Makteliten beskyttet seg selv, ikke landets innbyggere. Nå kommer forandringen. 20. januar 2017 vil bli husket som dagen da folket tok makten tilbake. De glemte menn og kvinner i vårt land, vil ikke bli glemt igjen».

Trump snakket om drømmene alle amerikanere har, om gode skoler, trygge nabolag og fine jobber, før han slo fast at for mange amerikanere er det ikke slik: «Mødre og barn fanget i fattigdom i storbyenes indre bydeler, rustne fabrikker, et mangelfullt utdanningssystem, kriminalitet og narkotikamisbruk. Dette blodtapet stopper her og nå», slo han fast. Dette er ord som henvender seg direkte til den arbeiderklassen som lever i de mest utsatte delene av USA, nettopp dem som stemte på Donald Trump. Hans ord er kraftfulle, de kan minne om John Steinbecks «Vredens druer» fra depresjonsårene i USA. Det er ord som kunne ha vært slynget ut av Eugene V. Debs, den sosialistiske presidentkandidaten i USA på begynnelsen av forrige århundret, eller de kunne ha vært formulert av en medarbeider i Roosevelts «New Deal»-administrasjon på 1930-tallet. Da Trump slo fast at hans administrasjon ville bygge veier, motorveier, bruer, flyplasser, tunneler og jernbane over hele landet, var det som hentet direkte ut av New Deal-programmet.

Hva er så Donald Trumps forklaring på alle årene med tilbakegang for den amerikanske arbeiderklassen? I talen pekte han på to årsaker. Den ene lå i Washington, D.C. Ifølge Trump har den politiske eliten innenfor «The Beltway» i D.C. beriket seg på bekostning av den amerikanske arbeideren. «En liten gruppe i vår nasjons hovedstad har høstet gevinstene fra ‘government’, mens folket har måttet bære omkostningene», sa Trump. Den andre årsaken han pekte på var «utlandet», eller som Trump formulerte det: «I mange tiår har vi beriket utenlandsk industri på bekostning av amerikansk industri. Hjulpet hæren i andre land, mens vi har tillatt den triste utarmingen av vårt militære. Vi har forsvart andre lands grenser, men nektet å forsvare våre egne. Og brukt millioner på millioner av dollar i andre land, mens USAs infrastruktur har forfalt. Vi har gjort andre land rike, mens rikdommen, styrken og selvtilliten i vårt land har forsvunnet i horisonten». Men hva er det som virkelig har forsvunnet som dogg for sola i Trumps verden: den amerikanske overklassen. Inntektsforskjellene i USA er enorme og øker hver eneste dag. De øverste 20 prosentene eier nå 88 prosent av landets rikdommer, mens de 80 prosent på bunnen har 12 prosent. Kapitaleiernes makt og rikdom har vært sentrum for den politiske debatten i flere tiår og sto sentralt i Bernie Sanders kamp for å bli Demokratenes presidentkandidat. Men i Donald Trumps verden finnes ikke overklassen lenger. I stedet er det politikerne i Washington, D.C. og utlandet som utpekes til fiendene. I dette retoriske grepet ser man også den grunnleggende forskjellen mellom høyrepopulisme og progressiv omfordelingspolitikk, slik Franklin D. Roosevelt og New Deal representerte på 1930-tallet. Skildringen av folkets lidelser kan synes like, men forståelsen av årsakene og hvordan problemene skal løses, er fundamentalt forskjellige. Matt Stoller viste i en artikkel i Klassekampen 14. januar hvordan arbeidet for sosiale reformer var intimt sammenvevd med tiltak for å begrense kapitalens makt under Roosevelt på 1930-tallet. «Vi kan ha demokrati eller vi kan ha rikdom samlet i hendene på noen få. Vi kan ikke ha begge deler», sa høyesterettsdommer Louis Brandeis, som var en av New Deal-politikkens pionerer.

Investeringsbanken og meklerhuset Goldman Sachs har vært regnet som selve symbolet på den amerikanske kapitalmakten og globaliseringen av den internasjonale kapitalismen. Et sentralt argument mot Hillary Clinton i den demokratiske nominasjonskampen var at hun lyttet for mye til Wall Street og Goldman Sachs. Donald Trump kastet seg også på denne retorikken. Men hva skjer når han selv skal sette sammen sin administrasjon? Den nye finansministeren, Steven Mnuchin, er tidligere partner i Goldman Sachs og hedgefondforvalter. Den nye lederen for National Economic Council i Det hvite hus, med avgjørende innflytelse på den økonomiske politikken, Gary Cohn, kommer fra jobben som Chief Operating Officer i Goldman Sachs. Flere andre toppfolk i Trump-administrasjonen kommer også fra Wall Street. Trumps nye administrasjon, som altså skulle representere en maktoverdragelse til folket, befolkes av de samme finansfolkene som har stått bak globaliseringen, inntektsulikhetene og forverringen av levestandarden for amerikanske arbeidere i flere tiår.

I den grad Trump skulle mene alvor med sine angrep på globaliseringen, har han ansatt mektige fiender i egen administrasjon. Og de er ikke alene. Hele den økonomiske eliten, alle de store globale selskapene, Google, Apple, Facebook, hele Wall Street, arbeider for det samme. Så Trump vil måtte svikte de velgerne han så offensivt har sagt han ikke vil glemme, til fordel for den tradisjonelle kapitalmakten. Han har heller ikke støtte i Det republikanske partiet, som er forent rundt en nyliberal, høyreorientert politikk for skattelette og deregulering. Han sier han skal bygge veier og bruer, men hovedtyngden av republikanske senatorer og kongressmenn er skeptiske til store statlige investeringsprosjekter. Og Trump vil redusere skatten til 15 prosent på overskudd og avkastning. Det gjør det umulig å satse på store investeringsprogrammer. Donald Trumps høyrepopulistiske politikk ser ut til å være skreddersydd for én eneste ting: Å rette arbeiderklassens frustrasjon alle andre steder enn mot ekstrem ulikhet, overklassen og kapitaleiernes makt.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Mandag 20. november 2017
• Var russiske internettroboter med på å sikre flertall for britisk utmelding av EU i fjor sommer? Spørsmålet har dukket opp i forbindelse med «Russiagate», granskingen av forholdet mellom president Donald Trumps kampanje og russiske aktører...
Lørdag 18. november 2017
• Rettssaken der Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for utvinningstillatelsene for olje og gass i 23. konsesjonsrunde går for fulle tilhørerbenker i Oslo tingrett. For den som er opptatt av klimaspørsmål, er det svært mye...
Fredag 17. november 2017
• Onsdag arrangerte en rekke fagforeninger i byggebransjen i Oslo-området politisk streik. De streikendes hovedkrav er et midlertidig forbud mot bemanningsbransjen på bygge- og anleggsområdet i hovedstadsregionen. Streiken er ledd i en...
Torsdag 16. november 2017
• Forhandlingene om britisk EU-utmelding er ganske fastlåst. EUs forhandlingsopplegg går ut på å avklare hva utmeldingen skal koste før man går videre til samtaler om de konkrete vilkårene for framtidig samarbeid: overgangsordninger og...
Onsdag 15. november 2017
• Regjeringen gikk i går på nederlag i Stortinget i striden om de såkalte oktoberbarna. Et stortingsflertall bestående av samtlige opposisjonspartier, inkludert Venstre og KrF, vedtok en midlertidig stans i returene av enslige mindreårige...
Tirsdag 14. november 2017
• Tidligere SSB-sjef Christine Meyer har i flere sammenhenger uttalt at Siv Jensens inngripen mot hennes omorganisering av Statistisk sentralbyrå, har vært et anslag mot byråets uavhengighet, til tross for at departementet har vide...
Mandag 13. november 2017
• Etter de siste dagenes dramatiske strid om Statistisk sentralbyrå har mange mediekommentatorer problemer med å se forbi det faktum at finansminister Siv Jensen er Frp-leder og innvandringskritiker, mens avtroppende SSB-sjef Christine Meyer...
Lørdag 11. november 2017
• Regionreformen har vært en av de dårligst planlagte i norsk forvaltningshistorie. Et av de verste forslagene er Viken-regionen, som er en sammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold. Den nye regionen vil bli landets desidert største, med...
Fredag 10. november 2017
• Leder av Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem, har skrevet brev til LO i Oslo der han ber fagbevegelsen nekte Norges Kommunistiske Parti (NKP) plass i 1. mai-toget. Han ber samtidig vakter slå ned på bruk av symboler som «stjerner, hammer...
Torsdag 9. november 2017
• De ambisiøse fylkesordførerne i Hordaland og Sogn og Fjordane, Anne Gine Hestetun (Ap) og Jenny Følling (Sp), hadde som mål å samle alle de fire vestlandsfylkene til en felles region. Slik gikk det ikke. Rogaland og Møre og Romsdal hoppet...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk