Tirsdag 24. januar 2017
MEDIEKRITIKER: – Mediene burde oppmuntre og slippe til alternative synspunkter, sier Hans Jørgen Lysglimt Johansen, Trump-tilhenger og leder for partiet Alliansen. Foto: Christopher Olssøn
Donald Trumps angrep på mediene kan få konsekvenser også her hjemme, frykter norske kommentatorer:
Ber mediene om oppvask
Gunn Enli
Nordmenn og amerikanere er omtrent like skeptiske til journalister. – Mye av forakten bunner i medienes politiske korrekthet, sier Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen.

medier

«Journalister er blant de mest uærlige mennesker på kloden», hevdet USAs president Donald Trump i en pressekonferanse på lørdag, etter at flere medier meldte om dårlig oppmøte på innsettelsesseremonien hans.

Ifølge en undersøkelse Reuters Institute publiserte i fjor, scorer norske medier litt under middels på troverdighet. 46 prosent av de norske respondentene oppgir at de «stort sett» stoler på nyheter. I USA svarer bare én av tre det samme.

Men når nordmenn og amerikanere blir spurt om sin tiltro til dem som formidler nyhetene, journalistene, er tallene omtrent like dårlige: I Norge svarer 32 prosent at de stoler på journalister, mens tallet for USA er 27 prosent.

Hans Jørgen Lysglimt Johansen, leder for det nydannede høyreorienterte partiet Alliansen, er ikke overrasket.

– Det er mange temaer det ikke er lov å snakke om og debattere. Mediene burde oppmuntre og slippe til alternative synspunkter, sier han.

Han mener at spørsmål om identitet, rase og religion blir underkommunisert, deriblant voldskriminalitet knyttet til etnisitet, fars rolle i abortspørsmålet og om 13-åringer kan bestemme sitt eget kjønn.

– Faren ved dette er at man skaper noen spenninger som før eller seinere kommer til å eksplodere. I Frankrike kommer innvandringspolitikken til å eksplodere i gatevold, og det ser man i USA også. Folk er frustrerte over at man ikke kan snakke om ting åpent, sier han.

Fakta

Medienes tillitskrise:

• Bare annenhver nordmann (46 prosent) stoler «stort sett» på nyheter, viser en undersøkelse av nyhetsbyrået Reuters i fjor. Tilliten til journalister ligger enda lavere, på 32 prosent.

• En norske undersøkelse finansiert av Fritt Ord i 2014 viste at to av fem ikke tror mediene er frie og uavhengige av eiere og annonsører.

• Én av tre mangler tillit til at mediene belyser saker fra flere sider.

Orwellske tilstander

Leder av Kringkastingsrådet Per Edgar Kokkvold er skremt over hvordan Trump og hans rådgivere forsøker å utnytte tillitskrisen til mediene til sin egen fordel.

– Under valgkampen ble det gjennomført undersøkelser som viste at Trump løy hvert femte minutt. Bare smak på begrepet «alternative fakta» og de gjentatte forsøkene på å gjøre rett til urett og urett til rett. En skulle tro det var hentet fra George Orwells roman «1984», sier Kokkvold.

Han tror likevel det ikke er noen grunn til å frykte at Trumps mediekrig skal få ringvirkninger for den norske samfunnsdebatten. Folks generelle tillit til mediene er tross alt høyere i Norge enn i USA, påpeker Kokkvold.

Norske politikere har heller ikke den maktposisjonen som USAs president innehar. Undersøkelser som ble gjennomført i flere europeiske land i forbindelse med valgkampen i USA, viser at Trump ville fått relativt liten oppslutning blant europeiske velgere.

– Men Trump har nok flere tilhengere enn det man skulle tro i Norge, sier Kokkvold.

Trump på klagetopp

I fjor mottok Kringkastingsrådet i alt 105 klager fra seere som mente at NRKs dekning av Donald Trump har vært kritikkverdig. Dermed kom Trump nesten helt til topps i klagestatistikken, bare slått av klagene mot nedleggelsen av musikkprogrammet til DJ Friendly.

– De aller fleste av klagerne anfører at NRK har gitt en skjev og usann framstilling av Trump, samtidig som hans motkandidat Hillary Clinton har fått for positiv omtale, sier Kokkvold, og trekker fram noen stikkord fra klagebunken: NRK skal ifølge klagerne ha bedrevet mobbing, ensretting, trakassering og forskjellsbehandling av Trump.

En undersøkelse om tilliten til norske medier og journalister som ble lagt fram under Nordiske Mediedager i fjor, viste også at tilliten til journalister er lavere enn tilliten til politikere. Det bør gi grunn til bekymring, mener Kokkvold.

– Det blir et demokratisk problem når tilliten til mediene er lavere enn til dem mediene er satt til å overvåke.

– Bør vi frykte en liknende utvikling som vi ser i USA, med høyrepopulistiske politikere som bevisst går inn for å undergrave tilliten til medienes omgang med fakta?

– Enkelte politikere kommer sikkert til å ta lærdom av det Trump nå forsøker å gjøre, men jeg tror det vil være et ganske marginalt fenomen. Det mest skremmende er kanskje eksempelet med Sylvi Listhaug, som spiller på konflikt også på områder hvor det har vært stor enighet.

Frykter påvirkning

Jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf mener at Donald Trumps angrep på mediene kan få konsekvenser også i Norge.

– Når en statsleder sprer tvil om hvorvidt det pressen sier er riktig eller feil, og hevder at det gjennomgående er feil i nyhetsmedier man har antatt er seriøse, tror jeg det påvirker langt utenfor USAs grenser, sier Kierulf.

Juristen mener at det er vanskelig å gjenopprette en tillit som brytes ned, men mener at mediene bør stille enda større krav til objektivitet i dekningen sin.

– Mediene bør også være åpne om kildene sine. Nettaviser kan i større grad referere til originalkilder ved å lenke til for eksempel rapporter eller dommer i Høyesterett. Det tror jeg er egnet til å opprettholde den tilliten som finnes.

Kierulf mener også at mediene ikke bør overdrive hensynet til balanse i sakene sine.

– Det er viktig at pressen ikke er redd for å ta standpunkt og peke på feil. Det så vi etter pressekonferansen der Trumps pressesekretær kom med flere påstander om oppmøtet på innsettelsesseremonien. Da var de seriøse nyhetsmediene raskt ute og sa at dette var feil, sier hun.

Felles offentlighet

Medieprofessor Gunn Enli ved Universitetet i Oslo tror heller ikke norske politikere vil forsøke å kopiere Trumps korstog mot de tradisjonelle mediene.

– I Norge har vi mer tillit til hverandre, og tidligere internasjonale undersøkelser viser at mediene generelt nyter høyere tillit som institusjon enn i de fleste andre land i Europa. Det offentlige debattklimaet er heller ikke så polarisert som i USA, sier Enli til Klassekampen.

Hun mener Trump har utnyttet ensrettingen og kommersialiseringen av mediene i USA til sin fordel, og at noe liknende trolig ikke vil kunne skje i Norge.

– I Norge har vi fortsatt en felles offentlighet, og de fleste er enige om en del grunnleggende forutsetninger for samfunnsdebatten, sier Enli.

– Men det er klart, det vil være skummelt om vi får en liknende polarisering i Norge. Hvis mistilliten til mediene øker, åpner det spillerommet for aktører som vil definere sin egen dagsorden og lansere sin helt egen versjon av virkeligheten.

– Hvordan kan Trump slippe unna med det som for andre framstår som ren løgn?

– Dette handler ikke om at tilhengerne hans er dumme. De er gjennomsyret av en dyp mistillit til mediene, som aldri viser en virkelighet som de kan kjenne seg igjen i. For dem spiller det ingen rolle hvor mange som var til stede under innsettelsen, det viktigste er at Trump er deres mann i kampen mot mediene og den venstrevridde eliten.

Kuriøst innslag

Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen mener politisk korrekthet var et problem i den norske mediedekningen av presidentvalget i USA. Han viser til sin egen deltakelse i «Debatten» på NRK, der han ble invitert som Trump-supporter.

Han deltok i en kort utveksling med Brita Møystad Engseth, men fikk ikke plass i selve debattpanelet.

– Jeg var der som en kuriositet. Hele det profesjonelle analytikerapparatet, mediene og kommentatorene kom inn i en selvrefererende boble der det var opplest og vedtatt at Hillary skulle vinne. Det skremmer meg at de som tok feil, tok veldig lite selvkritikk. Egentlig burde mediene hatt en stor «oppvaskdebatt» om hva som skjedde, der de spurte seg selv: «Hvordan kunne vi finne på å ha programmer der vi bare skulle latterliggjøre Trump-supportere?».

kultur@klassekampen.no

Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk