Klassekampen.no
Mandag 23. januar 2017
Tiden er overmoden for å se kritisk på medisinsk overaktivitet.
Kloke valg

Han er 52 år gammel, rørlegger, kommer til meg – fastlegen – med ryggen sin. Den krangler med jevne mellomrom, alltid vondt på samme sted i korsryggen, verst når han står fremoverbøyd, i «oppvask- og støvsugerstilling». Vi pleier å le av det, at han kan få med en attest hjem til kona om fritak fra hus­arbeid. Smertene blir i alle fall ikke bedre av å smyge seg under kronglete kjøkkenbenker eller i fuktige kjellere på jakt etter rør som har sprunget lekk og tette avløp.

Vanligvis får han sykemelding en uke eller to når det trengs, litt betennelsesdempende medisin og noen ryggøvelser som er fæle, men effektive. Det er ryggmusklene som er vonde, et vanlig og plagsomt fenomen for oss store pattedyr som går oppreist på to ben.

I dag har rørleggeren en ny bestilling fra kona: «Ho meiner eg må få tatt ein MR av ryggen», sier han. MR betyr magnettomografi, en avansert røntgenundersøkelse. «Hva venter du egentlig at vi skal finne?» spør jeg. «Eg veit ikkje, men det kan vel ikkje skade heller», sier han.

Neste pasient er en kvinne, 33 år gammel, frisk og sprek. Hun kommer for å ta celleprøve fra livmorhalsen som ledd i det nasjonale programmet for forebygging av livmorhalskreft. Alt ser bra ut, vi snakker litt sammen, så sier hun avslutningsvis: «Ja, og så vil eg at du skal ta blodprøver». «Føler du deg syk?» spør jeg. «Nei, eg tenkte bare at når eg var her så kunne du sjekke om eg manglar noko», sier hun.

Jeg henviser ikke rørleggeren til MR. Jeg måler blodprosent og, litt nølende, kolesterol på den unge kvinnen. Begrunnelsen for å være tilbakeholden er hverken gjerrighet eller latskap fra legens side. Alle undersøkelser, tester og henvisninger skal tjene en hensikt – å avdekke sykdom eller begrunnet mistanke om risiko for alvorlige tilstander. Alt annet er uetisk og spekulativt og stjeler ressurser fra andre som trenger dem bedre.

Fastlegenes hverdag består i økende grad av forhandlinger. Ideen om «jo mer, jo bedre» står sterkt hos publikum. Folk flest kan ikke forventes å forstå at alle tester, bilder og undersøkelser også innebærer en risiko for feiltolkning og «rare» funn som aldri vil få praktisk betydning og som i verste fall kan påføre dem unødige og skadelige tiltak. Rørleggerens rygg er godt nok forstått og riktig behandlet. Den unge kvinnen mangler ikke noe «i blodet» så lenge hun føler seg helt frisk.

Men når fastlegen sier «dette trenger vi ikke utrede mer», står kommersielle aktører som eksempelvis Aleris klare til å fange opp folks angst og ønske om «mer av alt». Senest nå på nyåret gikk Aleris ut med en reklamekampanje der det lokkes med «rabatt i januar» på «vanlig MR» – hva nå det måtte bety. Pasientene er hjelpeløse i møte med en slik ufaglig grådighet i markedet.

Men det finnes motkrefter. Parallelt med helsemarkedets grenseløse vekst har en internasjonal bevegelse under parolen «Preventing overdiagnosis» – å forebygge overdiagnostikk – økende tilslutning. Her hjemme er det Den norske legeforening med allmennleger i spissen som har tatt opp kampen mot overdiagnostikk og overbehandling. Den aktuelle kampanjen som lanseres i Norge i disse dager har internasjonalt fått navnet «Choosing wisely», på norsk forsøksvis «Kloke valg». Tanken er at pasienter og leger sammen skal navigere bedre og mer kunnskapsbasert i jungelen av mer eller mindre spekulative helsetilbud.

I løpet av de neste månedene skal legene selv komme med forslag til en liste over tiltak – tester, undersøkelser, behandlinger – som anses dårlig begrunnede, svakt dokumenterte og potensielt mer skadelige enn nyttige. Vi gleder oss!

elswense@online.no

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk