Mandag 23. januar 2017
Utfordrar fagmiljøa: Rune Ottosen og Berit von der Lippe vil nå både journalistar og statsvitarar med sine analyser av korleis krigsretorikk og -journalistikk legitimerer makt.
Professorane Rune Ottosen og Berit von der Lippe saknar kjønns- og maktanalysar i krigsjournalistikken:
Blind for makt og kjønn
Ny bok granskar bilda som media skaper av kurdiske kvinnesoldatar og Natos fri­gjering av afghanske kvinner.

bøker

– Krigsforteljingar er ikkje berre historier om maskuline røynsler, ambisjonar og tap. Noreg har kjønnsnøytral verneplikt, Nato-strategiane legg vekt på likestilling og kvinner er krigsreporterar på line med menn, seier Berit von der Lippe til Klassekampen.

Retorikkprofessoren har i tiår analysert språk som legitimerer makt og militær vald. Ho er redaktør for den nye boka «Gendering War and Peace Reporting» saman med journalistikkprofessor Rune Ottosen, som har forska på mediedekkinga av «krigen mot terror». Boka stiller spørsmål ved kva slags kjønnsbilde media skapar av krigsoffer og -overgriparar og om det betyr noko kva kjønn krigsjournalistar har.

Fakta

Krig og kjønn:

• Korleis er tradisjonell krigsjournalistikk kjønna? Berit von der Lippe og Rune Ottosen har redigert «Gendering War and Peace Reporting. Some Insights – Some Missing Links» (Nordicom).

• Boka er ei samling av femten internasjonale bidrag til kjønnsperspektiv på krigsjournalistikk. PDF kan lastast ned frå forlaget sine heimesider.

Forsterka stereotypiar

Ifølgje redaktørane er kjønn og krigsjournalistikk eit komplekst felt som er lite forska på.

– Det er likevel klart at jamvel om det finst kvinnelege soldatar og sextorturistar, og mannlege draps- og valdtektsoffer, så har krigsjournalistikk i hovudstraumsmedia internalisert essensialistiske bilde av kjønnsroller, særleg i framstillinga av «dei andre». Rollene følgjer kjende motsetningspar som offer/overgripar, passiv/aktiv, bunden/fri, seier von der Lippe, og legg til at bildet av «våre» soldatar er meir nyansert.

Ho minner også om at det tok nær 70 år å få fram røystene til kvinnelege motstandsfolk frå 2. verdskrig, noko media har tatt sjølvkritikk for.

– Det er då paradoksalt, at praksisen ikkje er endra. Ein artikkel i boka viser at vestlege media i dag framstiller kurdiske kvinnesoldatar enten som like fryktlause som mennene, eller som fascinerande, vakre kvinner.

Boka kritiserer også den liberale likestillingsfeminismen, som redaktørane meiner er styrt av ein vestleg, sosial kontekst, for lite opptatt av maktstrukturar.

– For å setja det på spissen, kan ein spørja om det ville gjort ein skilnad, om dei norske jagarflypilotane som bomba Libya var kvinner. Det ville jo verkeleg vore å «knusa glastaket», seier Ottosen, og blir supplert av von der Lippe:

– Å vera motstandar av kvinner i militære maktroller blir nærast umogleg. At kvinner «er med» er eit eintydig gode. Kva for krigar vi deltar i, ser ut til å vera uviktig.

Von der Lippe brukar Anne-Grete Strøm-Erichsens besøk til Afghanistan som døme:

– Då den dåverande forsvarsministeren besøkte eit kvinnefengsel i Faryab, gjorde ho det med norske media på slep. Dei utilslørte kvinnene delte sine historier med ministeren, medan pressefolka fotograferte og publiserte.

Berit von der Lippe tviler ikkje på ønsket om å hjelpa kvinnene var ekte, men meiner at både statsråden og reporterane var blinde for sine eigne brot på afghansk etikk, og at dei difor utsette kvinnene for risiko utanfor murane.

Fredsjournalistikk

Bokredaktørane meiner at skiljet går mellom dei som ser på krig som eit hovudproblem for menneska og dei som ikkje gjer det. Det er også utgangspunktet for fredsforskar Johan Galtung som meiner krigsjournalistikk må bli erstatta av fredsjournalistikk.

– Vi er samde om utgangspunktet, seier Ottosen, – men vi er kritiske til Galtungs påstand om at kvinner er betre eigna til å driva fredsjournalistikk. Den globale krigen mot terror har vist at både kvinner og menn sluttar opp om det vi kallar det militær-industrielle kompleks. Eit døme er korleis kvinnelege fangevaktarar i Abu Ghraib var med på å avmaskulinisera mannlege, muslimske fangar gjennom seksuelle overgrep.

Ottosen er likevel varsam når han nyttar omgrepet fredsjournalistikk, fordi det lett blir mistydd.

– Mange trur det er snakk om fredsaktivisme med journalistiske verkemiddel, noko som ligg utanfor journalistikkens oppdrag. Det handlar i staden om å synleggjera alternativ til valdeleg konfliktløysing og fremja røystene til dei røystelause. I tråd med Galtung bør fredsjournalistikken vera sannings­orientert og søkja å avdekkja overgrep frå alle partar. Dette er ideal for all kvalitets­journalistikk.

guri.kulaas@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk