Mandag 23. januar 2017
Utfordrar fagmiljøa: Rune Ottosen og Berit von der Lippe vil nå både journalistar og statsvitarar med sine analyser av korleis krigsretorikk og -journalistikk legitimerer makt.
Professorane Rune Ottosen og Berit von der Lippe saknar kjønns- og maktanalysar i krigsjournalistikken:
Blind for makt og kjønn
Ny bok granskar bilda som media skaper av kurdiske kvinnesoldatar og Natos fri­gjering av afghanske kvinner.

bøker

– Krigsforteljingar er ikkje berre historier om maskuline røynsler, ambisjonar og tap. Noreg har kjønnsnøytral verneplikt, Nato-strategiane legg vekt på likestilling og kvinner er krigsreporterar på line med menn, seier Berit von der Lippe til Klassekampen.

Retorikkprofessoren har i tiår analysert språk som legitimerer makt og militær vald. Ho er redaktør for den nye boka «Gendering War and Peace Reporting» saman med journalistikkprofessor Rune Ottosen, som har forska på mediedekkinga av «krigen mot terror». Boka stiller spørsmål ved kva slags kjønnsbilde media skapar av krigsoffer og -overgriparar og om det betyr noko kva kjønn krigsjournalistar har.

Fakta

Krig og kjønn:

• Korleis er tradisjonell krigsjournalistikk kjønna? Berit von der Lippe og Rune Ottosen har redigert «Gendering War and Peace Reporting. Some Insights – Some Missing Links» (Nordicom).

• Boka er ei samling av femten internasjonale bidrag til kjønnsperspektiv på krigsjournalistikk. PDF kan lastast ned frå forlaget sine heimesider.

Forsterka stereotypiar

Ifølgje redaktørane er kjønn og krigsjournalistikk eit komplekst felt som er lite forska på.

– Det er likevel klart at jamvel om det finst kvinnelege soldatar og sextorturistar, og mannlege draps- og valdtektsoffer, så har krigsjournalistikk i hovudstraumsmedia internalisert essensialistiske bilde av kjønnsroller, særleg i framstillinga av «dei andre». Rollene følgjer kjende motsetningspar som offer/overgripar, passiv/aktiv, bunden/fri, seier von der Lippe, og legg til at bildet av «våre» soldatar er meir nyansert.

Ho minner også om at det tok nær 70 år å få fram røystene til kvinnelege motstandsfolk frå 2. verdskrig, noko media har tatt sjølvkritikk for.

– Det er då paradoksalt, at praksisen ikkje er endra. Ein artikkel i boka viser at vestlege media i dag framstiller kurdiske kvinnesoldatar enten som like fryktlause som mennene, eller som fascinerande, vakre kvinner.

Boka kritiserer også den liberale likestillingsfeminismen, som redaktørane meiner er styrt av ein vestleg, sosial kontekst, for lite opptatt av maktstrukturar.

– For å setja det på spissen, kan ein spørja om det ville gjort ein skilnad, om dei norske jagarflypilotane som bomba Libya var kvinner. Det ville jo verkeleg vore å «knusa glastaket», seier Ottosen, og blir supplert av von der Lippe:

– Å vera motstandar av kvinner i militære maktroller blir nærast umogleg. At kvinner «er med» er eit eintydig gode. Kva for krigar vi deltar i, ser ut til å vera uviktig.

Von der Lippe brukar Anne-Grete Strøm-Erichsens besøk til Afghanistan som døme:

– Då den dåverande forsvarsministeren besøkte eit kvinnefengsel i Faryab, gjorde ho det med norske media på slep. Dei utilslørte kvinnene delte sine historier med ministeren, medan pressefolka fotograferte og publiserte.

Berit von der Lippe tviler ikkje på ønsket om å hjelpa kvinnene var ekte, men meiner at både statsråden og reporterane var blinde for sine eigne brot på afghansk etikk, og at dei difor utsette kvinnene for risiko utanfor murane.

Fredsjournalistikk

Bokredaktørane meiner at skiljet går mellom dei som ser på krig som eit hovudproblem for menneska og dei som ikkje gjer det. Det er også utgangspunktet for fredsforskar Johan Galtung som meiner krigsjournalistikk må bli erstatta av fredsjournalistikk.

– Vi er samde om utgangspunktet, seier Ottosen, – men vi er kritiske til Galtungs påstand om at kvinner er betre eigna til å driva fredsjournalistikk. Den globale krigen mot terror har vist at både kvinner og menn sluttar opp om det vi kallar det militær-industrielle kompleks. Eit døme er korleis kvinnelege fangevaktarar i Abu Ghraib var med på å avmaskulinisera mannlege, muslimske fangar gjennom seksuelle overgrep.

Ottosen er likevel varsam når han nyttar omgrepet fredsjournalistikk, fordi det lett blir mistydd.

– Mange trur det er snakk om fredsaktivisme med journalistiske verkemiddel, noko som ligg utanfor journalistikkens oppdrag. Det handlar i staden om å synleggjera alternativ til valdeleg konfliktløysing og fremja røystene til dei røystelause. I tråd med Galtung bør fredsjournalistikken vera sannings­orientert og søkja å avdekkja overgrep frå alle partar. Dette er ideal for all kvalitets­journalistikk.

guri.kulaas@klassekampen.no

Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk