Mandag 23. januar 2017
Utfordrar fagmiljøa: Rune Ottosen og Berit von der Lippe vil nå både journalistar og statsvitarar med sine analyser av korleis krigsretorikk og -journalistikk legitimerer makt.
Professorane Rune Ottosen og Berit von der Lippe saknar kjønns- og maktanalysar i krigsjournalistikken:
Blind for makt og kjønn
Ny bok granskar bilda som media skaper av kurdiske kvinnesoldatar og Natos fri­gjering av afghanske kvinner.

bøker

– Krigsforteljingar er ikkje berre historier om maskuline røynsler, ambisjonar og tap. Noreg har kjønnsnøytral verneplikt, Nato-strategiane legg vekt på likestilling og kvinner er krigsreporterar på line med menn, seier Berit von der Lippe til Klassekampen.

Retorikkprofessoren har i tiår analysert språk som legitimerer makt og militær vald. Ho er redaktør for den nye boka «Gendering War and Peace Reporting» saman med journalistikkprofessor Rune Ottosen, som har forska på mediedekkinga av «krigen mot terror». Boka stiller spørsmål ved kva slags kjønnsbilde media skapar av krigsoffer og -overgriparar og om det betyr noko kva kjønn krigsjournalistar har.

Fakta

Krig og kjønn:

• Korleis er tradisjonell krigsjournalistikk kjønna? Berit von der Lippe og Rune Ottosen har redigert «Gendering War and Peace Reporting. Some Insights – Some Missing Links» (Nordicom).

• Boka er ei samling av femten internasjonale bidrag til kjønnsperspektiv på krigsjournalistikk. PDF kan lastast ned frå forlaget sine heimesider.

Forsterka stereotypiar

Ifølgje redaktørane er kjønn og krigsjournalistikk eit komplekst felt som er lite forska på.

– Det er likevel klart at jamvel om det finst kvinnelege soldatar og sextorturistar, og mannlege draps- og valdtektsoffer, så har krigsjournalistikk i hovudstraumsmedia internalisert essensialistiske bilde av kjønnsroller, særleg i framstillinga av «dei andre». Rollene følgjer kjende motsetningspar som offer/overgripar, passiv/aktiv, bunden/fri, seier von der Lippe, og legg til at bildet av «våre» soldatar er meir nyansert.

Ho minner også om at det tok nær 70 år å få fram røystene til kvinnelege motstandsfolk frå 2. verdskrig, noko media har tatt sjølvkritikk for.

– Det er då paradoksalt, at praksisen ikkje er endra. Ein artikkel i boka viser at vestlege media i dag framstiller kurdiske kvinnesoldatar enten som like fryktlause som mennene, eller som fascinerande, vakre kvinner.

Boka kritiserer også den liberale likestillingsfeminismen, som redaktørane meiner er styrt av ein vestleg, sosial kontekst, for lite opptatt av maktstrukturar.

– For å setja det på spissen, kan ein spørja om det ville gjort ein skilnad, om dei norske jagarflypilotane som bomba Libya var kvinner. Det ville jo verkeleg vore å «knusa glastaket», seier Ottosen, og blir supplert av von der Lippe:

– Å vera motstandar av kvinner i militære maktroller blir nærast umogleg. At kvinner «er med» er eit eintydig gode. Kva for krigar vi deltar i, ser ut til å vera uviktig.

Von der Lippe brukar Anne-Grete Strøm-Erichsens besøk til Afghanistan som døme:

– Då den dåverande forsvarsministeren besøkte eit kvinnefengsel i Faryab, gjorde ho det med norske media på slep. Dei utilslørte kvinnene delte sine historier med ministeren, medan pressefolka fotograferte og publiserte.

Berit von der Lippe tviler ikkje på ønsket om å hjelpa kvinnene var ekte, men meiner at både statsråden og reporterane var blinde for sine eigne brot på afghansk etikk, og at dei difor utsette kvinnene for risiko utanfor murane.

Fredsjournalistikk

Bokredaktørane meiner at skiljet går mellom dei som ser på krig som eit hovudproblem for menneska og dei som ikkje gjer det. Det er også utgangspunktet for fredsforskar Johan Galtung som meiner krigsjournalistikk må bli erstatta av fredsjournalistikk.

– Vi er samde om utgangspunktet, seier Ottosen, – men vi er kritiske til Galtungs påstand om at kvinner er betre eigna til å driva fredsjournalistikk. Den globale krigen mot terror har vist at både kvinner og menn sluttar opp om det vi kallar det militær-industrielle kompleks. Eit døme er korleis kvinnelege fangevaktarar i Abu Ghraib var med på å avmaskulinisera mannlege, muslimske fangar gjennom seksuelle overgrep.

Ottosen er likevel varsam når han nyttar omgrepet fredsjournalistikk, fordi det lett blir mistydd.

– Mange trur det er snakk om fredsaktivisme med journalistiske verkemiddel, noko som ligg utanfor journalistikkens oppdrag. Det handlar i staden om å synleggjera alternativ til valdeleg konfliktløysing og fremja røystene til dei røystelause. I tråd med Galtung bør fredsjournalistikken vera sannings­orientert og søkja å avdekkja overgrep frå alle partar. Dette er ideal for all kvalitets­journalistikk.

guri.kulaas@klassekampen.no

Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.