Mange av oss bruker store deler av livene våre på å lese bøker eller se på bilder. Det kan virke som et merkelig valg å isolere oss på den måten. Men hva om det er akkurat her, i litteraturen og kunsten, at fellesskapet oppstår, at vi ser og blir sett? For ikke lenge siden ga min venn Lydia meg en bok. Vi satt på en jernbanekafé, hun var på vei til Roma, hun snek boka over til meg under bordet. Vær forsiktig med den, sa hun. Les den sakte og nøye. Hun snakket lavt, som om den var et kart over avløpssystemet i et fengsel, overlevert fra en fange til en annen. Dette er det vi trenger. Denne vil få oss ut.