Kvinnekamp: Fjerdebølgefeminismen trenger flerstemmighet og uenighet.

Når bølgene går høyt

KommentarMette Moestrup21. januar 2017

En Facebook-oppdatering som jeg skrev mandag 16. januar klokka 18.53 har i skrivende stund (onsdag) fått 187 likes, herav en hel del hjerter, og den har blitt delt hele elleve ganger. Hva er det som gjør at de ordene falt på et så tørt sted? Oppdateringen skriver seg inn i en debatt om fjerdebølgefeminisme som raser i Danmark akkurat nå. Forklaring følger! Jeg bør muligens kjapt si at den første bølgen av feminisme kjempet for stemmerett for hundre år siden, den andre var rødstrømpebevegelsen på 1970-tallet, den tredje queer og interseksjonelle strømninger. (Bølgefortellingens problem er at den har et vestlig og ikke globalt fokus, men dét må jeg fortelle mer om en annen gang.) Her får dere i første omgang oppdateringen i sin fulle lengde:

En mulig motstand

Anmeldelsekaja Schjerven mollerin21. januar 2017

Fornuft og følelser: Wencke Mühleisen kombinerer et kulturkritisk blikk med oppriktighet. foto: siv dolmen

Brev: Wencke Mühleisen skriver med en sjelden grad av oppriktighet.

Et stykke ut i Jane Austens berømte roman «Fornuft og følelse», eller «Sense and Sensibility» som originaltittelen lyder, blir man som leser vitne til en samtale mellom Elinor Dashwood, kjent for sin gode dømmekraft, og den pralende og forfengelige Robert Ferrars, denne gangen på full fart inn i en lang, selvhenført utlegning om det sublime ved en hytte. «Elinor sa seg enig alt sammen», opplyser fortelleren stillferdig, «for hun syntes ikke han fortjente fornuftsbasert motstand».