Klassekampen.no
Torsdag 19. januar 2017
Lavmål om vikingtid

historie

Professor Torgrim Titlestad mener jeg utviser «historisk lavmål» i Klassekampen 13. januar. Først kort om vår faglige uenighet: Jeg er slett ikke uenig i at bøndene hadde betydelig makt i Norge i middelalderen. Det jeg er uenig i er at dette er bøndenes kamp for «frihet, folkestyre og religionsfrihet» («Vikingtid», s. 9) som føres mot diktatoriske konger. Slik omtales for eksempel Harald Hårfagre i Titlestads nylig utgitte bok «Vikingtid»: Motstandsrett og folkestyre: «Kong Harald Hårfagre var den første norske enekongen som styrte Norge med diktatorisk makt og totalitære tendenser.» (s. 47). Spørsmålet er: hvordan var det mulig for norske konger å ha «diktatorisk makt» med et hirdfølge på rundt 60 mann når de skulle styre hele Norge? Problemet blir ikke mindre presserende av at Titlestad ser høvdingene som bondetalsmenn (motsatt hva de fleste norske historikere siden Keyser har ment) – hvem skal kongen så alliere seg med?

Motsatt meg, som angivelig representerer «den radikale sagakritikken» (noe et kort blikk på historiografiske oversikter vil vise er feilaktig), gjør Titlestad seg selv til talsmann for «den konstruktive sagakritikken», spesifisert i et «stort norsk historiografisk prosjekt om sagaenes troverdighet». Dette høres jo flott ut. Men dette store prosjektet er etter hva jeg ser en bok utgitt på Titlestads forlag, som bygger på en ph-d.-avhandling der kandidaten ennå ikke har disputert.

Langt alvorligere er det at innholdet i den såkalte «konstruktive sagakritikken» er syltynt. Plasshensyn tillater dessverre ikke å gå nærmere inn på dette. Resultatene får tale for seg, og de ser man tydeligst i Titlestads bok om Harald Hårfagre i serien om sagakonger. Her følger han Snorres Heimskringla som om den fortalte sannheten om Harald Hårfagre. Dette er ikke bare uvitenskapelig, fordi Titlestad knapt nok diskuterer det faktum at Snorre skrev dette verket 300 år senere (annet enn en setning til slutt om at kongesagaene er «barn av muntlighetens kultur»). Det er også dypt uredelig, fordi han lar være å drøfte banebrytende studier som reiser tvil ved hele denne historien, som Claus Krags studier, men i grunnen det meste av norsk historieskrivning siden Keyser. Titlestads metode er ikke «konstruktiv sagakritikk», det er sagagjengivelse som om den var sann.

Den manglende sagakritikken kobles ofte med å dra moderne paralleller, som i omtalen av Haralds far Halvdan Svarte: «Som barn fikk han høre tallrike historier om motstandskampen som vestfoldingene hadde ført mot danene, liksom barn i etterkrigsårene etter tyskerveldet i Norge fra 1940-45.» Denne sidestillingen er svært misvisende. Vi kjenner danenes overherredømme over Viken tidlig på 800-tallet fra én annalnotis, vi aner ikke hva det gikk ut på (ut over at det neppe var mer enn et symbolsk herredømme), Norge som rike eller forestilling fantes ikke den gang, og Halvdan Svarte er en person vi knapt nok vet noe om eller hvor var fra.

Hvorfor bruke tid og energi på å imøtegå Titlestad? Det skrives jo så mye rart om vikingtid og middelalder. Som faghistoriker er det herlig å se at denne perioden vekker så mye interesse hos publikum, filmskapere, forfattere etc. Da kan man fint leve med at ikke alt er like lødig. Dette blir straks verre når bidragsyteren er en fagperson. Torgrim Titlestad er professor i historie, men han har sin vitenskapelige arbeider (inkludert doktoravhandling) innenfor moderne historie. Innenfor vikingtid og middelalder har han publisert et titall bøker, som har det til felles at de er utgitt på hans eget forlag (Sagabok), at de knapt nok viser til tidligere forskning, og at de er langt fra hva vi regner som vitenskapelig middelalderhistorie. Titlestad deltar ikke i fagdebatter med historikere, rett og slett fordi han ikke har kompetanse som middelalderhistoriker.

Derfor er det ekstra graverende at Titlestad framstiller seg som den store faglige autoriteten innenfor vikingtid og middelalder overfor et allment publikum, og nå også overfor våre stortingsrepresentanter, som har fått hans nye bok i gave. Til dem – og andre – vil jeg si: Les faglig fundert middelalderhistorie!

h.j.orning@iakh.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 23. januar 2017 kl. 13.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk