Klassekampen.no
Onsdag 18. januar 2017
Illustrasjon: knut løvås, knutlvas@gmail.com
Hva om økonomene så på seg selv som samfunnets rørleggere?
Økonomen fikser

Forrige uke møttes mange av verdens akademiske økonomer til det årlige møtet i American Economic Association. De flokket til Chicagos hoteller for å presentere sine forskningsartikler. Ester Duflo holdt årets Richard T. Ely lecture. Dette foredraget ble først holdt av Jacob Viner i 1962, og han reflekterte da over «Økonomen i historien». Tradisjonen har blitt at disse forelesningene blir brukt til å forsøke å forme og definere økonomers identitet.

For det holder jo ikke bare å være økonom. Det har stadig blitt hevdet at særlig økonomifaget har slitt med såkalt «physics envy» – altså en misunnelse og mindreverdighetskompleks overfor fysikken. Uttrykket brukes for å kritisere dem som arbeider innenfor såkalte «mykere fag» men som bruker sjargong og komplisert matematikk for å virke «hardere» og matematikkbasert – slik som nettopp fysikken. Mange har ment at økonomer, i sin iver etter å være vitenskapelige, har endt opp et med et fag som i for stor grad er preget av modeller som bygger på uholdbare forutsetninger, og som er for avhengig av avansert matematisk testing.

Denne kritikken har blitt framsatt av sentrale økonomer. Paul Romer, den nye sjeføkonomen i Verdensbanken, beskylder sine kolleger for «mathiness». Poenget hans er at økonomer har forsøkt å forkle akademisk uenighet som vitenskap. I stedet for å omfavne en ærlig utveksling av uenigheter om hvordan man best kan forklare økonomien, har økonomer tendert til å bruke til tider ganske komplisert matematisk teori. Artiklene er en blanding av ord og symboler. Poenget til Romer er at slike modeller forblir upresise, og at det ikke er hensiktsmessig å gjemme denne kjensgjerningen i et tilsynelatende presist mattespråk.

Den britiske økonomen Robert Skidelsky raljerte også mot denne tendensen i desember i fjor. Han påpekte at økonomifaget er blitt for snevert: Borte er økonomisk historie og filosofi, mens matematikken har tatt hovedsetet. Skidelsky kalte økonomene for vår tids «idiot savants» – vitende idioter, med henvisning til individer som kan være genier i ett felt, men helt håpløse på andre områder.

I 1931 framsatte John Maynard Keynes sin ideelle løsning som at «Hvis økonomer kan få til å bli ansett som ydmyke, kompetente folk på nivå med tannleger, ville det vært fantastisk». Keynes håpet altså at økonomifaget ville utvikle seg til et slags nyttig, rutine­basert verktøy. Å unngå en resesjon ville være så enkelt som å fylle et hull i en jeksel. Økonomen Gregory N. Mankiw løftet dette idealet noe høyere, og ønsket at økonomer skulle la være å forsøke å framstå som fysikere, men heller nøye seg med å være ingeniører.

Esther Duflo på sin side har lenge ønsket at økonomene skal ta inspirasjon fra medisinfaget. Hun og mange andre forskere tar i bruk metoder fra moderne medisinsk forskning. Vil man finne ut om en pille virker i medisinen, bruker man randomiserte kontrollerte studier (RCT). Skal man teste en medisin, må man utelukke at variabler som kjønn, alder og generell helse er det som forklarer virkningen. Det er tidkrevende og vanskelig å kontrollere for alle slike variabler. I stedet gir man «medisinen» til én gruppe, og så er det en «kontrollgruppe» som ikke får behandling. Deretter kan man anslå virkningen av medisinen ved å måle forskjellene i de to gruppene. Metoden, som er ansett som gullstandarden innenfor medisin, er på vei til å få lik status i økonomifaget.

I årets Richard T. Ely-forelesning ga Duflo økonomene en ny rolle: rørleggere. Snarere enn å gå opp i større filosofiske spørsmål, vil hun at økonomene skal fikse lekkasjer og reparere feil i hvordan samfunnet er satt sammen. Duflo vil at økonomer skal teste bit for bit, og sørge for at hver detalj er riktig.

Men fjorårets nobelprisvinner, Angus Deaton og hans medforfatter Nancy Cartwright står på sitt. De tror testingen og detaljløsningene fra de nye rørleggerne har en begrensing. Uten en forståelse av hvorfor ting skjer og hvorfor folk gjør ting, risikerer man å ende opp med en verdiløs rekke med eksperimenter, mens man sakte gir opp de sentrale oppgavene for økonomifaget. Letingen etter økonomenes rette identitet fortsetter.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 23. januar 2017 kl. 13.15

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk