«Europeiske sosialdemokrater går ofte i en felle hvor de snakker om symptomene og ikke årsakene til at velgerne gjør opprør», sier Ap-leder Jonas Gahr Støre i et intervju med Norsk Telegrambyrå i forbindelse med et møte i samarbeidskomiteen for de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene på Voksenåsen i Oslo denne uka. Folk i distriktene føler at de er forbigått av utviklingen, og mange føler ikke den samme tryggheten for arbeid, sikkerhet og velferd som før. Framtidstroen er redusert, og folk er redd for at barna ikke skal få det like godt som de har hatt det. I en slik situasjon er det arbeiderbevegelsens oppgave å ta tak i de reelle økonomiske og sosiale problemene og iverksette en politikk som kan forbedre folks faktiske hverdag og gi framtidshåp. I en artikkel i Klassekampen lørdag skrev Matt Stoller om hvordan Demokratene på landsbygda i USA på 1930-tallet arbeidet. På et gammelt flygeblad kunne man lese: «Her er hva vårt Demokratiske parti har gitt oss: 1. Elektrifisering og telefoner på landsbygda. 2. Veier fra gård til gård. 3. Sosial sikkerhet: a) Barnevelferd. b) Arbeidsløshetsforsikring. c) Pensjon. 4. Gårdslovgivning. a) Jordforbedring. b) Langtidslån med lav rente. c) Prisstøtte til avlinger. d) Forhindre tvangssalg av gårdseiendommer. (Frazier Lemke Act). Her er det ingen flotte slagord eller fokusgruppe-logoer. Hvert punkt på lista er solide saker som var relevant for livet til velgerne: Elektrisitet. Telefon. Veier. Trygd. Jordvern. Prisstøtte. Vern mot tvangssalg.