Klassekampen.no
Tirsdag 17. januar 2017
Hva skjer når protest blir en oppgave for bedriftsledelsen?
Samfunnsansvar

Samfunnsansvar er på moten blant svenske storbedrifter. Men hva skjer når arbeiderne som skal passes på, reiser seg og begynner å føre kampen selv?

I hele høst streiket 250 arbeidere på Robertson Winery, en sørafrikansk vinprodusent. De er ekstremt dårlig betalt og krevde lønnsøkning. Ledelsen svarte med å leie inn streikebrytere og brukte deretter sine økonomiske muskler til å forsøke å få kastet de tillitsvalgte i fengsel og slå fagforeningen konkurs. Streiken var den fredeligste protesten i områdets historie, ifølge det lokale politiet.

Da streiken ble virkningsløs og striden gikk over til et forsvar av fagforeningens eksistens, ba arbeiderne om en internasjonal boikott av produktene. Det var god timing at det midt under boikotten ble sendt en dokumentar om vilkårene i Robertson Winery i tre store eksportland: Danmark, Sverige og Norge.

I Danmark reagerte butikkene som ventet. Flere av de største kjedene fjernet vinene fra hyllene. Dermed fikk boikotten og eksponeringen den ønskete effekten: Til tross for streikebryteriet ble bedriften påvirket økonomisk.

Men i Sverige og Norge ble ikke vinene fjernet, til tross for at presset mot Systembolaget og Vinmonopolet var større enn mot de danske kjedene. I Sverige argumenterte lederskribenter, solidaritetsbevegelser, faglige representanter, butikkpersonale og forskere for boikott. Til og med helseministeren uttalte seg positivt. Men monopolene argumenterte for at kundene skulle fortsette å kjøpe viner fra Robertson Winery, begrunnet med arbeidet for bedriftenes samfunnsansvar, såkalt CSR.

Når Systembolaget skriver kontrakter med leverandørene, forplikter de seg til et etisk reglement. Som motytelse forplikter Systembolaget seg til å ikke stanse innkjøpene fra produsenten så lenge de følger de langsomme skrittene mot bedre vilkår. I reglene står det ingenting om at arbeiderne skal ha en lønn de kan leve av. Selv om arbeiderne fører en fortvilet kamp mot sultelønninger, har Systembolaget lovet å fortsette innkjøpene. Det peker på noe interessant.

CSR ble dannet som en reaksjon på presseomtale og boikotter. Det skal forbedre vilkårene, men kan likevel undergrave effekten av nettopp presseomtale og boikotter. Det er på sett og vis et nytt system for dominans som skisseres. Mennesker i bunnen av pyramiden utbyttes og lider som vanlig. Til slutt får de nok og protesterer (som vanlig). Men da erklærer hovedkontoret at protester er en oppgave for ledelsen. Arbeiderne får ikke lov til å forstyrre det viktige arbeidet for rettferdighet.

Mange sosiale bevegelser har analysert situasjonen og kommet opp med nye krav. Et av dem er kollektivavtaler mellom globale fagorganisasjoner og internasjonale bedrifter, noe som endrer maktforholdene og hever lønningene. For alkoholmonopolene hadde vært det mulig å inngå avtaler med den globale fagforeningen IUF. Det er noe som fagforeninger og solidaritetsbevegelser i Afrika, Sør-Amerika og Europa har framsatt krav om. Det skal bli interessant å følge hvordan spørsmålet utvikler seg. Som faglig aktiv i Systembolaget skal jeg gjøre mitt beste for å bidra til en endring.

emil.boss@sac.se

Oversatt av Lars Nygaard.

«Det er på sett og vis et nytt system for dominans som skisseres»

Artikkelen er oppdatert: 18. januar 2017 kl. 13.22

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk