Mandag 16. januar 2017
KRITISK: Forfatter Sigbjørn Mostue er bekymret over at det gis ut stadig færre norske barne- og ungdomsbøker. Han mener bokhandlerne må bli flinkere til å markedsføre bøker for barn og unge. Foto: Klaudia Lech
Bokhandlerkjedene må bli flinkere til å markedsføre nye norske bøker for barn og unge, mener forfatter:
Norske bøker på retrett
Ferske tall viser at det blir gitt ut ­færre bøker for barn og ungdom. Særlig taper helt nye norske barne- og ungdomsbøker terreng. Forfatter Sigbjørn Mostue ­er bekymret.

bøker

Amerikanske bestselgere har lenge vært dominerende i det norske markedet for barne- og ungdomslitteratur. Bokserier som «Twilight» og «Divergent» og bøkene om Harry Potter er spesielt populære blant den yngre garde.

Samtidig blir det utgitt stadig færre helt nye norske barne- og ungdomsbøker. Ferske tall fra Norsk barnebokinstitutt viser at det i 2015 ble gitt ut 359 nye norske bøker myntet på barn og unge. Det er en betydelig nedgang fra toppåret 2011 hvor det ble gitt ut hele 445 nye norske bøker.

Utviklingen bekymrer forfatter Sigbjørn Mostue, som har skrevet flere prisbelønte bøker for barn og ungdom. Han mener norske bokhandlere må bli flinkere til å markedsføre norske bøker.

– Generelt synes jeg bokhandlerne vier den norske barne- og ungdomslitteraturen lite oppmerksomhet. Sist jeg var innom en bokhandel, kunne jeg telle på én hånd antallet norske ungdomsbøker som ble stilt ut. De utenlandske bokseriene var det ikke vanskelig å få øye på, sier han og trekker fram eksempler som «Dødslekene» av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins og «The Mazerunner» av James Dashner.

Fakta

Færre barnebøker:

• Ferske tall fra Norsk barnebokinstitutt viser at det gis ut stadig færre helt nye norske barnebøker.

• I 2015 ble det gitt ut til sammen 1116 bøker på norsk for barn og unge. Det er det laveste tallet på åtte år.

• 60 prosent av dette er oversettelser. Av dette utgjør oversettelsene fra engelsk hele 68 prosent.

Kilde: Norsk barnebokinstitutt

Utenlandsk dominans

Hvert år utarbeider Nasjonalbiblioteket statistikk på vegne av Norsk barnebokinstitutt. Statistikken skal i prinsippet fange opp alle utgivelser, noe som betyr at det tar tid å innhente tallmaterialet.

Det er grunnen til at tallene for 2015 først er klare nå. De viser blant annet at vi må tilbake til 2007 for å finne et år hvor det har blitt gitt ut færre barne- og ungdomsbøker enn i 2015. Tallene viser også at det er de utenlandske bøkene som dominerer. Og 68 prosent av de utenlandske bøkene er oversatt fra engelsk.

Mange av de amerikanske bokseriene får gjerne god drahjelp fra den øvrige kulturindustrien i USA, for eksempel har både «Twilight» og «Divergent» blitt filmatisert.

Sigbjørn Mostue mener den norske barne- og ungdomslitteraturen må få langt større plass i butikkene enn hva tilfellet er i dag. Bøkene må rett og slett vises fram, slår han fast.

– Det er tungt å konkurrere med amerikanske forfattere som har en Hollywood-produksjon i ryggen. Derfor er det viktig at barn og unge også får et bredt tilbud av norske bøker når de går inn i en bokhandel, sier Mostue.

– Det viktigste er vel ikke hva de leser, men at de faktisk leser?

– Jeg tror ikke vi skal undervurdere hvor viktig det er med bøker som handler om den virkeligheten barn og unge kjenner godt og lever i til daglig. Men i motsetning til de amerikanske bestselgerne trenger norske bøker hjelp til å komme seg opp og fram.

I høst hadde Klassekampen en serie artikler om det norske bokmarkedet. Her kom det fram at oversatt skjønnlitteratur er i ferd med å fordrive norske bøker fra bestselgerlistene. Nå synes en liknende tendens å gjøre seg gjeldende for barne- og ungdomsbøker.

Synlig?

Trine Stensen i Bokhandlerforeningen er ikke enig i at norske bokhandlere gjør for lite for å synliggjøre disse.

«Det jobbes beinhardt med å løfte norsk barne- og ungdomslitteratur», skriver hun i en e-post.

Stensen viser til at innkjøpene av norske barne- og ungdomsbøker har vært stabil de siste ti årene, og hun viser blant annet til salgslister i bokhandlene og utlånsstatistikk fra bibliotekene.

«Vi må fortsette å jobbe sammen. Men tallene viser at altså den norske litteraturen står seg godt totalt sett, selv om den ikke klatrer høyest på salgs- og utlånslistene. Og det tror jeg ikke er så farlig.»

– Hva gjør dere konkret for å løfte fram den norske barne- og ungdomslitteraturen?

«Norsk bokhandel er variert og norske forfatterskap løftes først og fremst fram gjennom synliggjøring og samtaler i daglige møter med kundene. I tillegg har enkeltbutikker og kjeder en rekke tiltak for å løfte fram barne- og ungdomslitteratur», skriver Stensen og viser blant annet til at bokhandlerkjeden Ark har en egen barnebokpris og at Norli-kjeden har utviklet et nettsted for barn.

Bredde bra for barn

Kristin Ørjasæter i Norsk Barnebokinstitutt forklarer dominansen til den oversatte barne- og ungdomslitteraturen på følgende måte:

– Det er vanskelig å fylle dette markedet med bare norske titler, og det er bra at barn blir introdusert for bøker fra andre kulturområder som Frankrike og Tyskland. Men når vi vet at andelen av oversatte bøker fra engelsk er på 68 prosent, er det for mye. Særlig med tanke på at oversettelse av svenske bøker bare utgjør 10 prosent, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?
Fredag 1. desember 2017
Norske elever lærer om samhold og rosetog når 22. juli er tema. Lise Granlund mener skolen også må undervise i Anders Behring Breiviks radikalisering.
Torsdag 30. november 2017
Kulturinstitusjoner som har kommuner eller fylker som eiere, er mer utsatt for kunstnerisk innblanding og usikker finansiering, viser ny rapport. Tidligere teatersjef Catrine Telle kjenner seg igjen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk