Mandag 16. januar 2017
KRITISK: Forfatter Sigbjørn Mostue er bekymret over at det gis ut stadig færre norske barne- og ungdomsbøker. Han mener bokhandlerne må bli flinkere til å markedsføre bøker for barn og unge. Foto: Klaudia Lech
Bokhandlerkjedene må bli flinkere til å markedsføre nye norske bøker for barn og unge, mener forfatter:
Norske bøker på retrett
Ferske tall viser at det blir gitt ut ­færre bøker for barn og ungdom. Særlig taper helt nye norske barne- og ungdomsbøker terreng. Forfatter Sigbjørn Mostue ­er bekymret.

bøker

Amerikanske bestselgere har lenge vært dominerende i det norske markedet for barne- og ungdomslitteratur. Bokserier som «Twilight» og «Divergent» og bøkene om Harry Potter er spesielt populære blant den yngre garde.

Samtidig blir det utgitt stadig færre helt nye norske barne- og ungdomsbøker. Ferske tall fra Norsk barnebokinstitutt viser at det i 2015 ble gitt ut 359 nye norske bøker myntet på barn og unge. Det er en betydelig nedgang fra toppåret 2011 hvor det ble gitt ut hele 445 nye norske bøker.

Utviklingen bekymrer forfatter Sigbjørn Mostue, som har skrevet flere prisbelønte bøker for barn og ungdom. Han mener norske bokhandlere må bli flinkere til å markedsføre norske bøker.

– Generelt synes jeg bokhandlerne vier den norske barne- og ungdomslitteraturen lite oppmerksomhet. Sist jeg var innom en bokhandel, kunne jeg telle på én hånd antallet norske ungdomsbøker som ble stilt ut. De utenlandske bokseriene var det ikke vanskelig å få øye på, sier han og trekker fram eksempler som «Dødslekene» av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins og «The Mazerunner» av James Dashner.

Fakta

Færre barnebøker:

• Ferske tall fra Norsk barnebokinstitutt viser at det gis ut stadig færre helt nye norske barnebøker.

• I 2015 ble det gitt ut til sammen 1116 bøker på norsk for barn og unge. Det er det laveste tallet på åtte år.

• 60 prosent av dette er oversettelser. Av dette utgjør oversettelsene fra engelsk hele 68 prosent.

Kilde: Norsk barnebokinstitutt

Utenlandsk dominans

Hvert år utarbeider Nasjonalbiblioteket statistikk på vegne av Norsk barnebokinstitutt. Statistikken skal i prinsippet fange opp alle utgivelser, noe som betyr at det tar tid å innhente tallmaterialet.

Det er grunnen til at tallene for 2015 først er klare nå. De viser blant annet at vi må tilbake til 2007 for å finne et år hvor det har blitt gitt ut færre barne- og ungdomsbøker enn i 2015. Tallene viser også at det er de utenlandske bøkene som dominerer. Og 68 prosent av de utenlandske bøkene er oversatt fra engelsk.

Mange av de amerikanske bokseriene får gjerne god drahjelp fra den øvrige kulturindustrien i USA, for eksempel har både «Twilight» og «Divergent» blitt filmatisert.

Sigbjørn Mostue mener den norske barne- og ungdomslitteraturen må få langt større plass i butikkene enn hva tilfellet er i dag. Bøkene må rett og slett vises fram, slår han fast.

– Det er tungt å konkurrere med amerikanske forfattere som har en Hollywood-produksjon i ryggen. Derfor er det viktig at barn og unge også får et bredt tilbud av norske bøker når de går inn i en bokhandel, sier Mostue.

– Det viktigste er vel ikke hva de leser, men at de faktisk leser?

– Jeg tror ikke vi skal undervurdere hvor viktig det er med bøker som handler om den virkeligheten barn og unge kjenner godt og lever i til daglig. Men i motsetning til de amerikanske bestselgerne trenger norske bøker hjelp til å komme seg opp og fram.

I høst hadde Klassekampen en serie artikler om det norske bokmarkedet. Her kom det fram at oversatt skjønnlitteratur er i ferd med å fordrive norske bøker fra bestselgerlistene. Nå synes en liknende tendens å gjøre seg gjeldende for barne- og ungdomsbøker.

Synlig?

Trine Stensen i Bokhandlerforeningen er ikke enig i at norske bokhandlere gjør for lite for å synliggjøre disse.

«Det jobbes beinhardt med å løfte norsk barne- og ungdomslitteratur», skriver hun i en e-post.

Stensen viser til at innkjøpene av norske barne- og ungdomsbøker har vært stabil de siste ti årene, og hun viser blant annet til salgslister i bokhandlene og utlånsstatistikk fra bibliotekene.

«Vi må fortsette å jobbe sammen. Men tallene viser at altså den norske litteraturen står seg godt totalt sett, selv om den ikke klatrer høyest på salgs- og utlånslistene. Og det tror jeg ikke er så farlig.»

– Hva gjør dere konkret for å løfte fram den norske barne- og ungdomslitteraturen?

«Norsk bokhandel er variert og norske forfatterskap løftes først og fremst fram gjennom synliggjøring og samtaler i daglige møter med kundene. I tillegg har enkeltbutikker og kjeder en rekke tiltak for å løfte fram barne- og ungdomslitteratur», skriver Stensen og viser blant annet til at bokhandlerkjeden Ark har en egen barnebokpris og at Norli-kjeden har utviklet et nettsted for barn.

Bredde bra for barn

Kristin Ørjasæter i Norsk Barnebokinstitutt forklarer dominansen til den oversatte barne- og ungdomslitteraturen på følgende måte:

– Det er vanskelig å fylle dette markedet med bare norske titler, og det er bra at barn blir introdusert for bøker fra andre kulturområder som Frankrike og Tyskland. Men når vi vet at andelen av oversatte bøker fra engelsk er på 68 prosent, er det for mye. Særlig med tanke på at oversettelse av svenske bøker bare utgjør 10 prosent, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 26. juni 2017
Internasjonaliseringen av universitetene har nådd et vippepunkt som kan gjøre ­offentlig finansiert forskning irrelevant for det norske samfunnet, frykter Øyvind Østerud.
Lørdag 24. juni 2017
Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.
Fredag 23. juni 2017
Utformingen av minnestedene etter 22. juli skal ikke lenger ledes av kunstfaglig ekspertise. – En fallitt-erklæring, mener bildekunstner Lars Elling.
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk