Klassekampen.no
Lørdag 14. januar 2017
Ingen enkle svar: Leïla Slimani skriver om omsorg, makt og klasse. Foto: Joel Saget, AFP/Scanpix
Tilhørighet: Hvordan fordeles omsorg i et samfunn? Slimani går kompromissløst inn i spørsmålet.
Søte sanger

Leïla Slimanis andre roman, «Chanson douce», er årets vinner av Goncourt-prisen i Frankrike. Direkte oversatt betyr «Chanson douce» «søt sang», og for en god del, om ikke de fleste franskspråklige lesere, vil den bringe tankene hen til Henri Salvadors vise med nesten samme navn, som oppskriftsmessig synges av skolebarn ved sommer­avslutninger og som handler om morens sang for sitt barn ved sengekanten om ­kvelden, som gjennom hele barndommen fungerer som en effektiv beskyttelse mot alle truende farer.

«Babyen er død». Slik lyder bokens første setning, og vi skjønner straks at sidene som følger litt etter litt skal rulle opp hendelsesforløpet frem til dette, ikke ulikt det Doris Lessing gjør i sin debutroman «Det synger i gresset» fra 1950. Likhetstrekkene mellom de to bøkene er flere: begge tematiserer klasse, migrasjon og forholdet mellom ulike etnisiteter i samme land. Kanskje er de begge likevel mest opptatt av omsorgsøkonomien – altså av hvordan omsorg fordeles i et samfunn, hva det vil si å få god nok omsorg, og hva det krever av den som utfører den.

«Sammen med barn føler man seg ensom. De bryr seg ikke om hvordan verden ser ut. De aner nok dens hardhet og mørke, men vil ikke vite noe om det.», skriver Slimani, i det som er bare en av hennes mange skarpe og presise observasjoner av omsorgssituasjonen.

Fakta:

Roman

Leïla Slimani

Chanson douce

Gallimard 2016, 228 sider

Uhyggelig nok er romanen basert på en virkelig hendelse. I 2012 ble dagmammaen Yoselyn Ortega pågrepet i New York for drapet på to av barna i familien hun hadde arbeidet for i to år.

I Slimanis versjon er hendelsen flyttet til Paris og en middelklassefamilie i byens 10. distrikt. Når Myriam skal ut i jobb igjen etter å ha født to barn på kort tid, trenger familien en dagmamma som kan ta seg av de små. Med et visst ubehag begynner de å lete: Paret er sosialt bevisst, de er oppmerksomme på klasseskiller og på diskriminering, og synes ikke det er naturlig å skulle være noens sjef.

De ender med å ansette Louise, en kvinne i førti-årene som raskt viser seg å være en sjelden perle. Det er ikke bare barna som får kjærlighet og omsorg, det er også de voksne: Hun oppmuntrer dem til å gå ut om kveldene mens hun sitter barnevakt, hun rydder i skapene og reparerer ødelagte klær, og hun lager fantastiske middager Myriam og Paul kan invitere vennene sine til. Kort sagt gjør hun seg uunnværlig, og de kvitterer med å invitere henne inn i varmen: «Du er som en i familien».

Med et enkelt og medrivende språk borer Slimani i de fordekte kreftene og det uformulerte begjæret som styrer forholdet mellom dem: Myriam og Pauls behov for selvrealisering på den ene siden, og Louises ønske om tilhørighet i en samfunnsklasse (og et liv!) som ikke er hennes egen i det hele tatt, på den andre.

Hva betyr det egentlig når Myriam setter opp et bilde av Louise og barna i bokhyllen i stuen, samtidig som hun ikke vet noen ting om Louises eget barn? Er det å gjøre Louise en tjeneste å ta henne med på ferie? Og hvorfor blir det så ubehagelig når de inviterer henne til å spise med dem selv og vennene deres etter at hun har laget middag?

Den såkalte omsorgsfilosofien som særlig kvinnelige filosofer har utviklet de senere årene, har sitt utspring i erkjennelsen av at tradisjonelle begreper om moral og etikk er utilstrekkelige i omsorgssituasjoner, hvor ansvar og makt er fordelt på en annen måte enn mellom to friske, voksne mennesker.

Slimani gir ingen enkle eller åpenbare svar på noen av disse spørsmålene, men hennes kompromissløse vilje til å gå inn i dem gjør henne til en samtidsforfatter det er vel verdt å lese.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 18. januar 2017 kl. 12.13

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk