Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hvis regjeringen holder fast ved de økte kompetansekravene, blir situasjonen uholdbar i Nord-Norge.

En varslet lærerkatastrofe

KronikkKarl Øyvind Jordell12. januar 2017

Nærsynt: Regjeringens lærerutdanningspolitikk kommer i størst grad Sør-Norge til gode, skriver kronikkforfatteren. Her er utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen på besøk på Øraker skole i Oslo. Foto: marthe amanda Vannebo

For drøye ti år siden publiserte jeg en enkel prognose for lærermangel som indikerte at mangelen ville gå fra cirka null i 2010 til cirka 10.000 i 2020. Med totalt cirka 100.000 lærere gir det en økning fra null til ti prosent. I mange avisinnlegg har jeg siden hevdet at lærermangelen tikker og går, med en økning på cirka 1000 i året, og at den rimeligvis først vil vise seg i utkantene, aller først i Nord-Norge. I årevis har jeg tilskyndet at man fyller studieplassene, selv om man da måtte akseptere lærerstudenter med karaktergjennomsnitt på 3,3, litt ned fra kravet på 3,5. Forslaget ble ignorert av SV-statsrådene i perioden 2007–2013.

Beitedyr på tundraen kan bidra til å bremse den globale oppvarmingen. Men bare hvis det beites med måte.

Kan rein redde klimaet?

VitenKlimaBjørn Vassnes12. januar 2017

Bäst i öppna landskap: Reinens foretrukne diett holder veksten av krattskog nede. Det gjør at mer av solas stråling blir reflektert tilbake, skriver Bjørn Vassnes. Her fra Kautokeino. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

En ny studie fra Nord-Troms viser at reinens spisevaner har en gunstig effekt på CO2-utslipp fra tundraen.

I Reisadalen i Nord- Troms ble det for femti år siden bygget reingjerder, i flere kilometers lengde, for å holde tamreinflokker på plass. Dette har gitt forskere en mulighet til å drive systematiske studier av hvordan reinbeiting påvirker vegetasjonen. Spesielt forskere fra Umeå universitet i Sverige har her gjort omfattende målinger av en rekke forhold som vegetasjonens tetthet og karakter, fuktighet i jorden, temperatur og albedo (refleksjon av solstråling).

Hvis ærend løper vi når vi kaller noe «terror»?

Terrornarrativet

FokusBendik Wold12. januar 2017

Husker duskytingen på Fort Lauderdale-flyplassen i Florida? Fem mennesker døde, åtte andre ble såret. Det er én uke siden i morgen. Om du ikke allerede har fortrengt det – vær trygg på at hendelsen snart vil synke hen i kollektiv glemsel. For mannen som skjøt rundt seg ved bagasjebåndet, var ikke «terrorist». Esteban Santiago var bare – «bare» – en forstyrret krigsveteran. Riktignok hadde han på et tidspunkt «hørt stemmer som ba ham slutte seg til IS», men ekstremistgruppa har ennå ikke tatt på seg ansvaret for angrepet. Et sted går vel grensa, selv for IS: De vil ikke ha på seg at de rekrutterer via telepati.